1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Sargassum muticum

Vurdering av japansk drivtang Sargassum muticum (Yendo) Fensholt

Brunalger

Utført av ekspertkomité for Alger
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er etablert.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 3

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Japansk drivtang, Sargassum muticum er en stor forgrenet brunalge i samme orden som tang (t.d. Fucus, Ascophyllum). Arten er naturlig hjemmehørende i den nordøstlige stillehavsregionen. Japansk drivtang spredte seg til Europa på begynnelsen av 1970-tallet, sannsynligvis i forbindelse med import av stillehavsøsters, og senere gjennom egenspredning til Norge der arten ble registrert første gang i 1988. Japansk drivtang vokser oftest på fjell og stein, men kan også vokse på grus, skjell og diverse kunstige substrat (brygger, tau, o.l.) fra nedre del av fjæresonen til flere meters dyp. Arten har et flerårig festeorgan med ettårige, luftblærebærende sidegreiner som felles hver sensommer/høst og driver avgårde med havstrømmene. Arten er selvbefruktende og sidegreinene, som på fellingstidspunktet ofte bærer formeringsstrukturer med modne kjønnsceller, gir arten stor egenspredningsevne.

Utbredelse i Norge

Japansk drivtang ble første gang registrert som fastvoksende i Norge på kysten av Agder i 1988. Artens kjente utbredelse er idag fra svenskegrensen til Kristiansund. Innen utbredelsesområdet er arten vanlig til svært vanlig på bølgebeskyttede eller semi-eksponerte lokaliteter. Japansk drivtang er en marin alge som har begrenset toleranse overfor reduserte saltholdigheter og vokser ikke innover i fjordsystem som har sesongmessige brakkvannslag. Det er sannsynligvis temperaturforholdene og modning av formeringsstrukturer som er kritisk for den videre spredningen av japansk drivtang nordover langs norskekysten. Lav temperatur forsinker utviklingen av de formeringsstrukturene og fører sannsynligvis til redusert rekruttering. Det er derfor ikke sannsynlig at arten vil spre seg lenger nordover enn til Helgelandskysten (Rueness 1989). Da japansk drivtang er en storvokst, lett gjenkjennelig alge som vokser i grunne områder er mørketallene for artens utbredelse sannsynligvis lave.

Spredningsmåter

Japansk drivtang spredte seg til Europa på begynnelsen av 1970-tallet, sannsynligvis i forbindelse med import av stillehavsøsters. Den videre spredningen langs den europeiske kysten har hovedsakelig foregått gjennom egenspredning av flytende reproduksjonsaktive sidegrener (Engelen m.fl. 2015).

Japansk drivtang er hermafroditt med selvbefruktning og spres effektivt ved at sidegreiner med luftblærer og modne formeringsstrukturer løsner fra planter på sensommeren og høsten. De drivende sidegreinene kan holde seg flytende (pga luftblærenes oppdrift) i månedsvis og bidrar til artens effektive langdistansespredning.

Invasjonspotensial

Japansk drivtang har et stort invasjonspotensial og arten har hatt rask spredning i Europa etter at den første gang ble registrert her tidlig på 1970-tallet. Det er gjort estimat av spredningsraten til arten under den ekspanderende fasen, og den maksimale spredningsraten er beregnet til ca 69 km per år (Mineur m.fl. 2010), I Norge ble arten første gang registrert som fastvoksende i Agder i 1988, og i 1991 hadde den spredd seg videre nordover til Bergensområdet (Steen 1992). Dette tilsvarer en ekspansjonshastighet på ca 116 km/år i perioden fra 1988 til 1991. Ekspansjonshastigheten har senere avtatt og er beregnet til 610 m/år basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2002 til 2021.

Økologisk effekt

Japansk drivtang er vurdert å ha moderat økologisk effekt. Arten er hurtigvoksende og kan etablere en tette meterhøye bestander i beskyttede grunntvannsområder med potensial til å fortrenge eller skygge ut andre alger som f.eks sukkertare (Engelen m.fl. 2015). Det er også vist at arten kan etablere seg i ålegrassamfunn, og ha en negativ påvirkning på dette samfunnet (Engelen m.fl. 2015). Det er imidlertid usikkert i hvilken grad dette er tilfelle i Norge. Japansk drivtang danner også habitat for en rekke alger og dyr og kan derfor modifisere sammensetningen av lokal flora og fauna.

Konklusjon

Japansk drivtang er vurdert til svært høy risiko SE som en kombinasjon av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.Arten har høy spredningsevne og potensial til å påvirke lokal artssammensetning.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (2 400 km²) og om 50 år (6 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
    År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak
    År: 2002 Kjent forekomstareal (km2): 564 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:     564
    År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 1 692 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:     1 692

    Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2002 til 2021 og et mørketall på 1 er ekspansjonshastigheten estimert til 516 m/år. med usikkerhet 516 m/år (mørketall på 1) – 730 m/år (mørketall på 2).

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    sørlig sukkertareskog nå
    • artsgruppesammensetning
    		2-5
    • kun observasjoner fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    nordlig sukkertareskog nå
    • artsgruppesammensetning
    		2-5
    • kun observasjoner fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:littoralbasseng-bunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:beskyttet infralitoral fastbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:beskyttet øvre circalitoral fastbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:sørlig sukkertareskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:marin undervannseng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:nordlig sukkertareskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    beskyttet infralitoral fastbunn nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Littoralbasseng-bunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    beskyttet øvre circalitoral fastbunn nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Marin undervannseng nei svak begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: beskyttet infralitoral fastbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Littoralbasseng-bunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: beskyttet øvre circalitoral fastbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Marin undervannseng
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Arta kan vaksa rikeleg i enkelte områder, og danna store og tette bestandar. Det kan virka som arta veks spesielt rikeleg der det er mykje tidevass-straum, og her kan arta fortrenga andre store brunalgar som elles ville ha vakse her, som t.d. sukkertare.

  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    littoralbasseng-bunn nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    beskyttet infralitoral fastbunn nå
    • artsgruppesammensetning
    		2-5
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    beskyttet øvre circalitoral fastbunn nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    marin undervannseng nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Arta kan danna tette bestandar enkelte stader i infralittoralen og øvre del av sublittoralen, og vil her kunna fortrenga andre store algar, som tare. På Vestlandet er det observert at arta veks spesielt rikeleg der det er mykje tidevass-straum, og meir spredt andre stader. Det er også vist lenger sør i Europa at arta kan vaksa i ålegraseng. Arta er fleirårig men hovudmengda av biomassen veks opp i sommarhalvåret og blir deretter riven laus (litt eksponerte plasser) eller mistar flyteevna og dekkar bunnen i eit tett lag der den veks rikeleg (meir beskytta område) på ettersommaren. Dette laget blir deretter omdanna til detritus, og dette kan føra til lokal oksygenmangel og t. dømes skada ålegras. Det er imidlertid ikkje observert i Norge at arta har etablert seg i ålegrasenger.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper

Spreiinga av arta vidare nordover er sannsynlegvis avgrensa av at arta ikkje vil kunna reprodusera der. Artas økologiske effekt er sannsynlegvis avgrensa av ulike miljøtilhøve som verkar inn på veksten. Sidan arta ikkje veks i alle marine naturtypar er dei økologiske effektane avgrensa til dei naturtypane der arta har best vekstvilkår.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1988 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 1692 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 1692 km2 Fremtidig (50 år): 3000 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 2400 km2 Fremtidig (50 år):6000 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 3600 km2 Fremtidig (50 år):8000 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Med forventede høyere temperaturer i de neste tiårene vil arten trolig etablere seg nordover langs kysten.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:littoralbasseng-bunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:beskyttet infralitoral fastbunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:beskyttet øvre circalitoral fastbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:sørlig sukkertareskog kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:marin undervannseng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:nordlig sukkertareskog kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
faste biogene karbonatsubstrater nå

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:

  • Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.
  • Norskehavet: åpen kystlinje.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:øvrige blindpassasjerer hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ca. årlig antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)

Arten antas å ha spredd seg til sørkysten av Norge vha egenspredning (drivende reproduktive plantefragmenter), sannsynligvis fra Danmark.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig

Sargassum muticum, japansk drivtang, er en storvokst tangart som systematisk hører hjemme i brunalgeordenen Fucales. Det er sannsynlig at Sargassum muticum opprinnelig kom til Europa som påvekst på importert Stillehavsøsters på 1960-1970-tallet. Imidlertid viser nyere molekylærbiologiske analyser at det sannsynlegvis har funnet sted to uavhengige introduksjoner til Europa, en fra Japan og en fra den Nord-Amerikanske vestkysten (F. Viard upublisert, sluttrapport til INVASIVES).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordøst
  • Middelhavet
  • Stillehavet nordlig
  • Stillehavet tropisk

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Armitage CS, Husa V, Petelenz-Kurdziel EA, Sjøtun K (2017). Growth and competition in a warmer ocean: a field experiment with a non-native and two native habitat-building seaweeds. Marine Ecology - Progress Series 573: 85–99.
  • EASIN (2017). European Alien species Information Network, species mapper DATABASE.
  • Engelen A, Santos R (2009). Which demographic traits determine population growth in the invasive brown seaweed Sargassum muticum?. Journal of Ecology 97: 675-684.
  • Engelen, A. H., Serebryakova, A., Ang, P., Britton-Simmons, K., Mineur, F., Pedersen, M. F., Arenas, F., Fernández, C., Steen, H., Svenson, R., Pavia, H., Toth, G., Viard, F., & Santos, R.Svenson, Henrik Pavia, Gunilla Toth, Frédérique Viard & Rui Santos (2015). Circumglobal invasion by the brown seaweed Sargassum muticum. Oceanography and Marine Biology : An Annual Review 53: 121. https://www.taylorfrancis.com/chapters/edit/10.1201/b18733-5/circumglobal-invasion-brown-seaweed-sargassum-muticum-aschwin-engelen-alexandra-serebryakova-put-ang-kevin-britton-simmons-fr%C3%A9d%C3%A9ric-mineur-morten-pedersen-francisco-arenas-consolaci%C3%B3n-fern%C3%A1ndez-henning-steen-robin-svenson-henrik-pavia-gunilla-toth-fr%C3%A9d%C3%A9rique-viard-rui-santos
  • Mineur F, Davies AJ, Maggs CA, Verlaque M, Johnson MP (2010). Fronts, jumps and secondary introductions suggested as different invasion patterns in marine species, with an increase in spread rates over time. Proceedings of the Royal Society B 277: 2693–2701.
  • Rueness J (1989). Sargassum muticum and other introduced Japanese macroalgae: Biological pollution of European coasts. Marine Pollution Bulletin 20: 173-176.
  • Sjøtun K, Eggereide SF, Høisæter T (2007). Grazer-controlled recruitment of the introduced Sargassum muticum (Phaeophyceae, Fucales) in northern Europe. Marine Ecology Progress Series 342: 127-138.
  • Steen H (1992). Sargassum muticum i Norge: årssyklus og utbredelse i relasjon til toleranse overfor regulerende miljøfaktorer. Hovedfagsoppgave, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo
  • Steen H (2003). Intraspecific competition in Sargassum muticum (Phaeophyceae) germlings under various density, nutrient and temperature regimes. Botanica Marina 46: 36-43.
  • Strong JA, Dring MJ, Maggs CA (2006). Colonisation and modification of soft substratum habitats by the invasive macroalga Sargassum muticum. Marine Ecology Progress Series 321: 87-97.
  • Stæhr PA, Pedersen MF, Thomsen MS, Wernberg T, Krause-Jensen D (2000). Invasion of Sargassum muticum in Limfjorden (Denmark) and its possible impact on the indigenous macroalgal community. Marine Ecology Progress Series 207: 79-88.

Sitering

Husa V, Eilertsen M, Haugland B og Steen H (2023). Phaeophyceae: Vurdering av japansk drivtang Sargassum muticum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2799. Nedlastet 14.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: SE Svært høy risiko
  • 2012: SE Svært høy risiko

Videre lesning