Vurdering av lerkesopp Suillus grevillei (Klotzsch : Fr.) Singer
Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Lerkesopp Suillus grevillei er en mykorrhizasopp strengt knyttet til lerk (Larix spp.), hjemmehørende bl.a. i Mellom-Europa med europalerk (Larix decidua). De fleste funnene i Norge er knyttet til europalerk, men det finnes funn også fra sibirlerk (Larix sibirica), japanlerk (Larix kaempferi) og hybridlerk (Larix x marschlinsii). Lerkesopp er en jordlevende art, og sprer seg med sporer som dannes i fruktlegemer.
Utbredelse i Norge
Lerkesopp er en svært vanlig art både i naturlig lerkeskog og i lerkeplantasjer i Mellom-Europa. I Norge ble arten etablert i lerkeplantasjer i 1944, og arten ser ut til å følge lerka trofast der denne sprer seg i utmark i Norge. Vertsarten europalerk spres mye særlig på Vestlandet, og japanlerk og hybridlerk har store invasjonspotensialer. Utbredelsesområdet av lerkesoppen dekker hele Norge. Arten har i dag et kjent forekomstareal på 1248 km2.
Spredningsmåter
Arten opptrer sammen med innført/plantet (europeisk) lerk, og antas å være etablert med mykorrhiza (mutualisme) på frøplantene som innføres. Arten sprer seg til Norge sannsynlig også med sporer f.eks. fra Sverige.
Arten kan spre seg videre fra plantete eller forvillete lerkebestander til nye lerkebestander ved hjelp av sporespredning.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensial, hvilket skyldes høy median levealder og høy ekspansjonshastighet. Ekspansjonshastigheten har vært >500 m/år under de siste tiårene (2002-2021), og arten har klart å etablere seg i stort sett hele landet. Lerkesoppen ser ut til å kunne spre seg i norsk natur i takt med vertsartene (Larix spp.). Kildepopulasjonene i lerkeplantasjer og parker o.l. er sannsynligvis store.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til å ha ingen kjent økologisk effekt, med usikkerhet mot liten effekt. Der lerka etablerer bestander, kan lerkesoppen overta en del av nisjen for andre mykorrhizasopper. Lerk og lerkesopp etablerer seg i flere ulike naturtyper, herunder også rikere lågurttyper som kan huse rødlistearter av mykorrhizasopp. Lerkesoppen har vist seg å kunne følge vertstrærne også til den rødlistede naturtypen kystlynghei, og der den kan påvirke de karakteristiske samfunnene i jord.
Konklusjon
Lerkesopp Suillus grevillei er vurdert til kategorien potensielt høy risiko PH med usikkerhet mot høy risiko HI. Arten vurderes å ha stort invasjonspotensial, men anslått økologisk effekt er liten (eller moderat).
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (4 992 km²) og om 50 år (9 984 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2002 Kjent forekomstareal (km2): 292 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 292År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 1 248 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 1 248Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2002 til 2021 og et mørketall på 4 er ekspansjonshastigheten estimert til 1 083 m/år. med usikkerhet 765 m/år (mørketall på 2) – 1 712 m/år (mørketall på 10).
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:bærlyngskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:bærlyng-lågurtskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:plantasjeskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:plener, parker og liknende tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:kystlynghei tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Effekt på stedegne arter er ikke dokumentert. Arten kan imidlertid tenkes å konkurrere med stedegne mykorrhizasopper knyttet særlig til furu, også sjeldne/rødlistede arter knyttet til rikere furuskog samt de karakteristiske soppsamfunnene i kystlynghei.
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:
Effekt på truede arter eller nøkkelarter er ikke dokumentert. Arten kan imidlertid tenkes å påvirke truede arter eller nøkkelarter direkte eller udirekte gjennom konkurranse eller endringer i samfunnssammensetning.
-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagbærlyngskog nei svak storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
bærlyng-lågurtskog nei svak storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
plantasjeskog nei svak storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
plener, parker og liknende nei svak storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Kystlynghei nei svak begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Påvirkede arter i: bærlyngskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Påvirkede arter i: bærlyng-lågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Påvirkede arter i: plantasjeskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Påvirkede arter i: plener, parker og liknende nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Påvirkede arter i: Kystlynghei nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Effekt på stedegne arter er ikke dokumentert. Arten kan imidlertid tenkes å konkurrere med stedegne mykorrhizasopper knyttet særlig til furu, også sjeldne/rødlistede arter knyttet til rikere furuskog samt de karakteristiske soppsamfunnene i kystlynghei.
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:
Effekt på øvrige rødlistearter er ikke dokumentert. Arten kan imidlertid tenkes å påvirke øvrige rødlistevurderte arter direkte eller udirekte gjennom konkurranse eller endringer i samfunnssammensetning.
-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Lerkesoppen kan følge forvillete lerketrær til kystlynghei (EN). Dette har blitt observert i Molde og Averøy (Møre og Romsdal). Det er ikke kjent hvordan lerkesoppen kan påvirke tilstanden av naturtypen, men det er mulig at lerkesoppen forårsaker endringer i det lokale soppsamfunnet i kystlynghei.
-
Økologiske effekter etter kriterium G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til potensielt høy risiko PH siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
I den grad klimaendringer fører til økt frøsetting og økt spredning av lerk, kan dette også ha betydning for spredning av lerkesoppen. Dersom stedegne arter blir negativt påvirket av klimaendringer, vil den ytterligere påvirkningen fra lerkesoppen være av mer betydelse enn uten klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 1248 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 2496 km2 | Fremtidig (50 år): 3744 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 4992 km2 | Fremtidig (50 år):9984 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 12480 km2 | Fremtidig (50 år):31200 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Arten er utbredt i lerkeplantasjer og parker med lerk over hele landet. De fleste funn i Artskart er fra plantet lerk. Per 2017 var arten bare dokumentert fra forvillet lerk i et område i Møre og Romsdal (Jordal 2003), men hyppig forekomst her indikerer at en slik introduksjon og etablering i villbestand av lerk skjer i utstrakt omfang. Det har blitt registrert ca. 40 nye lokaliteter siden 2017, men det er ikke kjent hvilke av disse representerer forvillete lerkebestander.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:bærlyngskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:bærlyng-lågurtskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:plantasjeskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:plener, parker og liknende | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:kystlynghei | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| Organisk jord | nå |
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
- Nordboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
- Alpine soner: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som øvrig forurensning av planter | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Europa
Arten er godt dokumentert naturlig hjemmehørende i montane-subalpine lerkeskoger i Mellom-Europa, trolig også i sibirske lerkeskoger. Arten er angitt som vidt utbredt også i vestre deler av Nord-Amerika, inkludert Alaska, og antas dermed å være naturlig hjemmehørende også der.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
- Subtropisk fuktig: Oseania
Artens nåværende utbredelse omfatter flesteparten av Europa, og store deler av Asia og Nord-Amerika. Arten forekommer også i Australia (GBIF Secretariat: GBIF Backbone Taxonomy. https://doi.org/10.15468/39omei Accessed via https://www.gbif.org/species/5239864 [23 June 2022]).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 16,67.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- http://www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm (2011).
- Jordal, J. B. (2003). Fungaen i et spredningsområde med lerk i Tingvoll. Rapport (upubl.) 12.
Sitering
Nordén J, Andreasen M, Børja I, Nordén B, Perminow JIS, Pettersson M og Talgø V (2023). Fungi: Vurdering av lerkesopp Suillus grevillei for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2764. Nedlastet 22.11.2024
