1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Trachemys scripta

Vurdering av rødøreterrapin Trachemys scripta (Schoepff, 1792)

Reptiler

Utført av ekspertkomité for Amfibier og reptiler
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 2

Arten har lav risiko LO. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk og terrestrisk

Rødøreterapin Trachemys scripta elegans, guløreterapin Trachemys scripta trosstii og gulbukterapin Trachemys scripta scripta hører til samme art. Rødøreterapin har sin naturlige utbredelse i det sørøstlige USA med unntak av statene som grenser mot Atlanterhavet, samt i Nordøst-Mexico. Den forekommer så langt nord som delstaten Illinois. Guløreterapin har en meget begrenset naturlig utbredelse (delstaten Tennessee og Virginia) I USA, mens gulbukterapinhar sin naturlige utbredelse i statene i det sørøstlige USA som grenser mot Atlanterhavet og Gulfen av Mexico (Virginia, Carolina, Georgia, nordlige delen av Florida og det østlige Alabama)(Bringsøe 2006, Somma mfl. 2022a, Somma mfl. 2022b, Somma mfl. 2022c).Rødøreterrapin Trachemys scripta elegans har siden slutten av 1950-tallet blitt forhandlet og holdt i vivarium over hele verden (Bringsøe 2006). På alle disse stedene har den rømt eller blitt satt ut. Også i USA har den blitt satt ut på en rekke steder utenfor dens naturlige utbredelsesområdet. IUCN/SSC har vurdert rødøreterrapin til én blant de 100 verste invasive arter (Bugter mfl. 2011). Etter at import- og handelsforbud ble effektuert har handelen fokusert på både guløreterapin Trachemys scripta troostii og gulbukterapin Trachemys scripta scripta (samt på andre skilpaddearter). Siden har disse fått en oppsving i områder og verdensdeler der de ikke har sitt naturlige ubredelsesareal (Bringsøe 2006, NVWA 2019).Arten er ei semiakvatisk skilpadde som holder til i eller ved stillestående og langsomt rennende vann i tropiske til tempererte strøk. Rødøreterrapinen ses helst når den soler seg på stokker og steiner i vannkanten, men den er sky og lar seg vanskelig fange. Føden er både animalsk - smådyr som insekter, mark, amfibier - og vegetabilsk. Vinteren i tempererte strøk tilbringes gjerne nede i vannet der skilpadda kan overleve under anaerobe forhold i flere uker (Bringsøe 2006, Dag Dolmen, pers, medd.).Arten er kjønnsmoden etter fem år. Kan bli opp til 40 år gammel (Nehring mfl. 2015). Generasjonstid er utfra disse dataene estimert til 16 år.

Utbredelse i Norge

Ingen kjent bestand, men flere enkeltfunn av utsatte eller rømte dyr. Under et varmere klimaregime kan en tenke seg at utsatte dyr kan ha større overlevelse også i Norge og kan danne ikke-reproduserende bestander.

Arten er blitt holdt i vivarium i Norge og i resten av Europa/ verden gjennom mange tiår. Dyr rømmer eller blir sluppet aktivt fra illegalt hold som hobbydyr. Ved søk på nettet finner man flere mediainnlegg om observasjon (og til dels fangst) av arten i norsk natur.

Spredningsmåter

Rødøreterrapin Trachemys scripta elegans har siden slutten av 1950-tallet blitt forhandlet og holdt i vivarium over hele verden (Bringsøe 2006). Mellom 1989 og 1997 ble det eksportert mer enn 52 millioner individer av denne underarten fra USA (Bugter mfl. 2011). På 80-tallet ble import av arten til Norge forbudt. Sverige åpnet opp for import av rødøreterrapin i 1995. Import til EU ble forbudt i 1997 (Bringsø 2006). Men handel og oppdrett innenfor EU var fortsatt tillatt. Først i 2016 har et forbudt mot all handel av underarten i hele EU blitt innført (NVWA 2019). Da handelen med underarten rødøreterrapin ble forbudt, blusset handelen med de to andre underartene guløreterapin Trachemys scripta troostii og gulbukterapinTrachemys scripta scripta opp (Bringsø 2006).Import av alle underarter til Norge er forbudt. Trolig skjer det likevel en del ulovlig import privat.

Rødøreterrapinen, guløreterapin og gulbukterapin settes av og til, etter å ha vært holdt i vivarium, ut i naturen.

Voksne dyr klarer i dag å overleve på steder med mildt klima. Egglegging har blitt observert i Norge. Men for at eggene skal klekkes trenges det 50 til 60 dager med minimum 26°C. For å produsere hunndyr må temperaturen rundt eggene være mellom 30-32 °C, lavere for å produsere hanndyr. Suksessrik reproduksjon (produksjon av både hanndyr og hunndyr) har hittil kun blitt observert et par ganger i Spania, Italia og Sør-Frankrike (Bugter mfl. 2011). Dette gjelder nok i samme grad for de to andre underartene guløreterapin og gulbukterapin.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet til rødøreterrapin er vurdert til moderat grunnet gjentagende utsettelser men manglende evne til å kunne formere seg nå og 50 år frem i tid. Dette gjelder minst i samme grad for de to andre underartene guløreterapin og gulbukterapin.

Økologisk effekt

Økologisk effekt er vurdert til liten. Rødøreterapin, guløreterapin og gulbukterapin kan ha negativ effekt på salamanderlarver, froskerumpetroll og troligens på vannsnegler (Nehring mfl. 2015). Dette vil være en effekt på lokalt nivå ettersom arten trolig ikke kan formere seg i norsk natur - selv med perspektivet på klimaoppvarming. Unntaket gjelder den nordlige damfrosken. Dersom rødøreterapin blir løslatt nær eller i damfrosklokaliteten vil dette ha en særdeles negativ effekt på denne truede arten. Det er imidlertid lite sannsnylig at dette vil skje. Så lenge arten ikke kan formere seg i norsk natur og slipp av dyr fra fangenskap ikke øker dramatisk i omfang blir den økologiske effekten vurdert som lav.

Konklusjon

Rødøreterapin Trachemys scripta elegans, guløreterapin Trachemys scripta troostii og gulbukterapinTrachemys scripta scriptaer vurdert til lav risiko LO grunnet moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 0 forekomster i løpet av 10 år og 10 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 0 forekomster i løpet av 10 år og 10 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 2 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 112 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    spissnutefrosk
    Rana arvalis Nilsson, 1842    		 VU - Sårbar nei svak begrenset predasjon
    • annet
    Stedegen art: spissnutefrosk Rana arvalis Nilsson, 1842
    Kategori
    Rødlista 2021    		 VU - Sårbar
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Kan ha negativ effekt på salamanderlarver, froskerumpetroll og troligens på vannsnegler (Nehring mfl. 2015). Dette vil være en effekt på lokalt nivå ettersom arten trolig ikke kan formere seg i norsk natur - selv med perspektivet på klimaoppvarming. Unntaket gjelder den nordlige damfrosken. Dersom rødøreterapin blir løslatt nær eller i damfrosklokaliteten vil dette ha en særdeles negativ effekt på denne truede arten. Det er imidlertid lite sannsnylig at dette vil skje. Så lenge arten ikke kan formere seg i norsk natur og slipp av dyr fra fangenskap ikke øker dramatisk i omfang blir den økologiske effekten vurdert som lav.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier

  • Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    storsalamander
    Triturus cristatus (Laurenti, 1768)    		 NT - Nær truet nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    småsalamander
    Lissotriton vulgaris (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: storsalamander Triturus cristatus (Laurenti, 1768)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 NT - Nær truet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: småsalamander Lissotriton vulgaris (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Kan ha negativ effekt på salamanderlarver, froskerumpetroll og troligens på vannsnegler (Nehring mfl. 2015). Dette vil være en effekt på lokalt nivå ettersom arten trolig ikke kan formere seg i norsk natur - selv med perspektivet på klimaoppvarming. Unntaket gjelder den nordlige damfrosken. Dersom rødøreterapin blir løslatt nær eller i damfrosklokaliteten vil dette ha en særdeles negativ effekt på denne truede arten. Det er imidlertid lite sannsnylig at dette vil skje. Så lenge arten ikke kan formere seg i norsk natur og slipp av dyr fra fangenskap ikke øker dramatisk i omfang blir den økologiske effekten vurdert som lav.

  • Økologiske effekter etter kriterium F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Et varmere klima vil kunne medføre at arten klarer å formere seg i Norge. Hvorvidt dette vil skje avhenger av hvor varmt det faktisk kommer til å bli. Foreløbige prognoser tyder på at dette ikke vil skje i løpet av de neste 50 årene.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrenset utbredelse

Arten kan ha en særdeles negativ effekt på forekomst av damfrosk. Denne truede arten har en svært begrenset utbredelse.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:8 Forekomstareal etter 10 år:16 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:10 Forekomstareal etter 10 år:16 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:12 Forekomstareal etter 10 år:20 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Ingen kjent bestand, men flere enkeltfunn av utsatte eller rømte dyr. Under et varmere klimaregime vil muligens ikke-reproduserende bestander dannes i de klimatisk beste områdene i Norge, f.eks. i Østfold eller Vestfold.

Naturtypetilhørighet

Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:øvrig tilsiktet utsetting hyppighet:ca. årlig antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er dokumentert fra norsk natur.

Arten er blitt holdt i vivarium i Norge og i resten av Europa/ verden gjennom mange tiår. Dyr rømmer eller blir sluppet aktivt fra illegalt hold som hobbydyr. Ved søk på nettet finner man flere mediainnlegg om observasjon (og til dels fangst) av arten i norsk natur.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Rødøreterrapin er funnet flere ganger i det fri i Norge. I 2008 ble en hunn funnet eggleggende (9 egg) ved Foldnes kirke på Sotra i Hordaland, dyr ble også observert i Sandnes og i Stavanger i 2008 og senere (Dag Dolmen, pers. medd.). Ved søk på nettet finner man flere mediainnlegg om observasjon (og til dels fangst) av arten i norsk natur. Et godt dokumentert funn stammer således fra 2010 (Mellby 2010). Funn av arten har hittil ikke blitt lagt inn i Artsobservasjoner.no eller Artskart.no.

Arten kan komme til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet) og annet sted (utlandet)

Dyr ble importert i stor skala fra USA til Europa. Import og handel av underarten rødøreterrapin Trachemys scripta elegans er forbudt i hele EU, illegal handel med dyr som blir avlet i fangenskap foregår trolig fortsatt. Handel med de andre to underartene er forbudt i Norge, men ikke båndlagt i EU og vil kunne forekomme både fra USA og fra andre land i Europa.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk tørt: Nord- og Mellom-Amerika

Rødøreterapin Trachemys scripta elegans har sin naturlige utbredelse i det sørøstlige USA med unntak av statene som grenser mot Atlanterhavet, samt i Nordøst-Mexico. Den forekommer så langt nord som delstaten Illinois. Guløreterapin Trachemys scripta troostii har en meget begrenset naturlig utbredelse (delstaten Tennessee og Virginia) I USA, mens gulbukterapin Trachemys scripta scripta har sin naturlige utbredelse i statene i det sørøstlige USA som grenser mot Atlanterhavet og Gulfen av Mexico (Virginia, Carolina, Georgia, nordlige delen av Florida og det østlige Alabama)(Bringsøe 2006, Somma mfl. 2022a, Somma mfl. 2022b, Somma mfl. 2022c)

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk fuktig: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk tørt: Oseania og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Kappregionen: Afrika
  • Tropisk: Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Ukjent klimasone: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika

Rødøreterrapin Trachemys scripta elegans har siden slutten av 1950-tallet blitt forhandlet og holdt i vivarium over hele verden (Bringsøe 2006). På alle disse stedene har den rømt eller blitt satt ut. Også i USA har den blitt satt ut på en rekke steder utenfor dens naturlige utbredelsesområdet. Det er vanskelig å angi alle klimasonene per kontinent, da funnregistreringene er for upresise. Etter at import- og handelsforbud ble effektuert har handelsinteressen skiftet fokus til både guløreterapin Trachemys scripta troostii og gulbukterapin Trachemys scripta scripta (samt til andre skilpaddearter). Følgelig oppleves det en oppsving av disse i områder og verdensdeler der de ikke har sitt naturlige ubredelsesareal.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 16.

Referanser

  • Bringsøe H (2006). Trachemys scripta. NOBANIS Invasive Alien Species Fact Sheet: 13 s. http://www.nobanis.org/files/factsheets/Trachemys_scripta.pdf
  • Bugter RJF, Ottburg FGWA, Roessink I, Jansman HAH, van der Grift EA, Griffioen AJ (2011). Invasion of the turtles? Exotic turtles in the Netherlands: a risk assessment. Alterra report 2186. Alterra, part of Wageningen UR. 83 s. + Appendix.
  • Dolmen, Dag
  • Mellby A (2010). Fanget ulovlig skilpadde Brannvesenet og Mattilsynet rykket i dag ut for å fange en ulovlig skilpadde i Akerselva i Oslo. NRK Østlandssendingen (nedlastet 01.09.2022). https://www.nrk.no/osloogviken/fanget-ulovlig-skilpadde-1.7233449
  • NVWA (2019). Roodwangschildpad (Trachemys scripta elegans). Nederlandse Voedsel- en Warenautoriteit (NVWA) (nedlastet 01.09.2022). https://www.nvwa.nl/documenten/dier/dieren-in-de-natuur/exoten/risicobeoordelingen/factsheet-roodwangschildpad
  • Somma LA, Foster A og Fuller P (2022a). Trachemys scripta elegans (Wied-Neuwied, 1838). U.S. Geological Survey, Nonindigenous Aquatic Species Database, Gainesville, FL. Revidert 2021 (nedlastet 01.09.2022) https://nas.er.usgs.gov/queries/FactSheet.aspx?SpeciesID=1261
  • Somma LA, Foster A og Fuller P (2022b). Trachemys scripta scripta (Thunberg in Schoepff, 1792). U.S. Geological Survey, Nonindigenous Aquatic Species Database, Gainesville, FL. Revidert 2009 (nedlastet 01.09.2022) https://nas.er.usgs.gov/queries/FactSheet.aspx?SpeciesID=1262
  • Somma LA, Foster A og Fuller P (2022c). Trachemys scripta troostii (Holbrook, 1836). U.S. Geological Survey, Nonindigenous Aquatic Species Database, Gainesville, FL. Revidert 2011 (nedlastet 01.09.2022) https://nas.er.usgs.gov/queries/FactSheet.aspx?SpeciesID=1263

Sitering

Dervo BK og van der Kooij J (2023). Reptilia: Vurdering av rødøreterrapin Trachemys scripta for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2752. Nedlastet 12.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: NR Ikke risikovurdert
  • 2012: NR Ikke risikovurdert

Videre lesning