1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Asparagopsis armata

Vurdering av Asparagopsis armata Harvey

Rødalger

Utført av ekspertkomité for Alger
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 3

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Asparagopsis armata er en rødalge med to ulike livsstadier. Kjønnsplantene kan bli opptil 20 cm langt og har karakteristiske harpunlignende pigger på greinene. Sporeplantene (Falkenbergia-fasen) er små tufser og kan forveksles med sporeplantene til Bonnemaisonia hamifera, en annen introdusert rødalge i Norge, men kan skilles fra denne i mikroskop. Arten inneholder kraftige antibeitestoffer. Arten er funnet drivende, i tidevannspoller, i fjæresonen og i sjøsonen. Arten er nå vidt utbredt i Middelhavet, på den europeiske Atlanterhavskysten og de britiske øyer nord til Skottland.

Utbredelse i Norge

Asparagopsis armata er ikke sikkert registrert i Norge. Ett funn er oppgitt fra Norge (Connor 1991), men belegg for funnet har ikke vært mulig å oppdrive. Basert på temperaturtoleranse vil den trolig kunne etablere seg langs norskekysten til Nordland.

Spredningsmåter

Arten kan introduseres til norsk natur ved å vokse på båtskrog eller flytende søppel. Planter kan huke seg fast i drivgods og forflytte seg over store avstander. 

Begge stadier av arten kan spres effektivt med vegetative fragmenter (Dixon 1965). Sporeplanten lager baller som kan flyte avgårde, mens kjønnsplantene huker seg fast i drivende ting med piggene sine og kan forflyttes på denne måten (Maggs & Stegenga 2004).

Invasjonspotensial

A. armata har ett stort invasjonspotensiale basert på høy median levetid og estimerte høye spredningsrater. Arten spres rask og effektivt med vegetative fragment. Artens utbredelse i Europa er begrenset av 5 graders vinter-isotermen og arten vil kunne etablere seg i Norge i et varmere klima.

Økologisk effekt

Asparagopsis armata er vurdert til å ha en middels økologisk effekt på artssamfunn i fjøresonen og i tidevannspoller dersom arten etablerer seg i Norge. I Middelhavet er det observert tett blomstring av arten enkelte år. Den vokser da i fjæresonen og dekker kalkalgen krasing fullstendig (Orlando- Bonaca mfl. 2017). Det er også vist negative effekter på samfunn i fjørepytter i Portugal (Silva mfl. 2021).

Konklusjon

Asparagopsis armata er vurdert til svært høy risiko SE da den har stort invasjonspotensiale og dokumenterte negative effekter på fjøresonesamfunn og fjørepytter.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 20 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 20 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 3 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 473 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    krasing
    Corallina officinalis Linnaeus    		 LC - Livskraftig nei moderat begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: krasing Corallina officinalis Linnaeus
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Eufotisk fast saltvannsbunn nei fortrengning begrenset konkurranse om plass
    • annet
    Eufotisk marin sedimentbunn nei fortrengning begrenset konkurranse om plass
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Eufotisk fast saltvannsbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Eufotisk marin sedimentbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    I det nordlige Adriaterhav har de siste sommer fått en voldsom blomstring av arten, den vokser tett på kalkalgen krasing (Corallina officinalis) (Orlando- Bonaca mfl. 2017). Arten kan påvirke artssammensetning i fjøresamfunn og tidevannspoller ved å oppta plass og konkurere med andre arter om lys og næring.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:littoralbasseng-bunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:fast fjærebeltebunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet
    naturtype:eufotisk marin sedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:eufotisk marin sedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    littoralbasseng-bunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    fast fjærebeltebunn fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • kun observasjoner fra utlandet
    eufotisk marin sedimentbunn fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    eufotisk marin sedimentbunn fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko PH til svært høy risiko SE siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Ny kunnskap

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Vide temperaturtoleransegrenser (5-25 grader for tetrasporofytten). ved økte vintertemperaturer vil arten ha større potensiale for spredning i Norge.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:44 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:20 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:108 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:30 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:412 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard og Bjørnøya Jan Mayen

Arten overlever temperaturer mellom 5 og 25 grader ( Nı´Chuala´in mfl. 2004) og kan derfor spre seg langs norskekysten til Nordland.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:littoralbasseng-bunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fast fjærebeltebunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet
naturtype:eufotisk marin sedimentbunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eufotisk marin sedimentbunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)

Arten er ikke registrert i Norge, men kan komme til Norge med sekundær spredning fra land i Europa

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Indiahavet sørlig

Arten har sin opprinnelse i Australia

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordøst
  • Middelhavet
  • Svartehavet
  • Indiahavet sørlig

Den første registreringen av arten i Europa var fra vestkysten av Frankrike i 1925, rett etterpå ble den funnet i Middelhavet, siden har arten spredd seg til store deler av Europa. Nærmeste funnsted er Nederland, men arten er ikke funnet i Skandinavia.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 0,1.

Referanser

  • Bárbara, I., Cremades, J., Calvo, S., López-Rodríguez, M.C. & Dosil, J. (2005). Checklist of the benthic marine and brackish Galician algae (NW Spain). Anales del Jardín Botánico de Madrid 62: 69-100.
  • Connor DW (1991). Norwegian fjords and Scottish sealochs: a comparative study. Joint Nature Conservation Committee, Peterborough
  • Cormaci, M., Furnari, G., Giaccone, G. & Serio, D. (2004). Alien macrophytes in the Mediterranean Sea: a review. Recent Research Developments in Environmental Biology 1: 153-202.
  • Dixon, P. S. (1965). Perennation, vegetative propagation and algal life histories, with special reference to Asparagopsis and other Rhodophyta. Bot. Gothoburg 3: 67-74.
  • Eno, N.C., Clark, R.A. & Sanderson, W.G. (1997). Non-native marine species in British waters: a review and directory. Peterborough: Joint Nature Conservation Committee.
  • Guiry, M.D. & Dawes, C.J. (1992). Daylength, temperature and nutrient control of tetrasporogenesis in Asparagopsis armata (Rhodophyta). Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 158: 197-217.
  • Maggs CA, Stegenga H (1999). Red algal exotics on North Sea coasts. Helgolander Meeresunters. 52: 243-258.
  • Ni´Chuala´in F, Maggs CA, Saunders GW, Guiry MD. (2004). THE INVASIVE GENUS ASPARAGOPSIS (BONNEMAISONIACEAE, RHODOPHYTA): MOLECULAR SYSTEMATICS, MORPHOLOGY, AND ECOPHYSIOLOGY OF FALKENBERGIA ISOLATES. Journal of Phycology 40: 1112–1126.
  • ORLANDO-BONACA M, MAVRIC B, TRKOV D, LIPEJ L. (2017). Unusual bloom of tetrasporophytes of the non-indigenous red alga Asparagopsis armata in the northern Adriatic Sea. ACTAADRIAT. 58: 53-62.
  • Silva CO, Lemos MFL, Rui G, Conzales C, Neto JM, (2021). The effects of the invasive seaweed Asparagopsis armata on native rock pool communities: Evidences from experimental exclusion. Ecological Indicators 125: 1-8. https://doi.org/10.1016/j.ecolind.2021.107463
  • Stegenga, H. & Mol, I. (1983). Flora van de Nederlandse Zeewieren. Koninklijke Nederlandse Natuurhistorische Vereniging. 33

Sitering

Husa V, Eilertsen M, Haugland B og Steen H (2023). Rhodophyta: Vurdering av Asparagopsis armata for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2693. Nedlastet 07.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: PH Potensielt høy risiko
  • 2012: NR Ikke risikovurdert

Videre lesning