Vurdering av snutesnegl Bithynia (Bithynia) tentaculata (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Limniske invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Snutesnegl (Bithynia tentaculata) er opprinnelig en europeisk art, men har spredd seg til USA og Kanada, inkludert de Store sjøene. Arten foretrekker næringsrike stillestående og sakteflytende lokaliteter (Glöer 2019).
Utbredelse i Norge
Snutesneglble første gang påvist i Norge en gang før 1853 ("hist og her omkring ved Christiania" - Friele 1853), senere i Frognerdammen i Oslo (Esmark 1886), Løkken i Sør-Trøndelag (1935), Brevik i Telemark (1988) (Proschwitz 1997) og i Store Le i Østfold i 2002 (Spikkeland 2002). Det har ikke vært mulig å gjenfinne arten i Frognerdammen og det finnes ikke belegg derfra. Funnet i en bekk ved Løkken er basert på svensk museumsmateriale, men lokalitetens eksakte posisjon og tilstand er usikker. Dammen i Porsgrunn (Brevik) er siden oppdagelsen vært utsatt for kjemisk behandling i forbindelse med utrydding av signalkreps, og status her er uviss. Store Le er derfor muligens den eneste kjente lokaliteten i Norge med fast bestand. Den er der knyttet til dumpet kalkstein, og har tilsynelatende begrenset mulighet til å kolonisere resten av vannet/vassdraget.
Spredningsmåter
Som øvrige ferskvannssnegler kan arten spres passivt med vanntilknyttede fugler. Spredning via mennesker, bevisst eller ubevisst, er også aktuelt. Det antas at B. tentaculata tidligere bevisst ble satt ut i enkelte lokaliteter i Norge (Proschwitz 1997).
Arten kan spres via fugler og sannsynligvis også via mennesker.
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensiale vurderes som begrenset. Til tross for at mange potensielle lokaliteter er undersøkt, er det bare gjort noen få funn av arten i Norge siden 1800-tallet og invasjonspotensialet er lavt. Den har trolig forsvunnet fra noen av lokalitetene.
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt vurderes som liten da det generelt er kjent få negative effekter av arten. I USA (øvre del av Mississippi-elven) er det dog rapportert om massedød blant ender og måkefugler som har konsumert snutesnegl infisert med trematoder (Sauer et al. 2007).
Konklusjon
På grunn av begrenset invasjonspotensiale og liten økologisk effekt vurderes Snutesnegl å ha lav økologisk risiko (LO).
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har begrensa invasjonspotensial (skår 2)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år (med usikkerhet ned mot mellom 60 og 649 år). Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (16 km²) og om 50 år (32 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer skår 1.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (16 km2) og om 50 år (32 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 18 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten har liten økologisk effekt (skår 2)
Avgjørende kriterier-
I. Overføring av parasitter eller patogener på storskala til art som allerede er vert for denne parasitten ELLER begrenset til ny vert. Dette tilsvarer skår 2.
Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag gråmåke
Larus argentatus Pontoppidan, 1763Sårbar VU nei Cyathocotyle bushiensis og Sphaeridiotrema globulus kjent for verten og stedegen 2 storskala - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
stokkand
Anas platyrhynchos Linnaeus, 1758Livskraftig LC nei Cyathocotyle bushiensis og Sphaeridiotrema globulus kjent for verten og stedegen 2 storskala - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:eufotisk fast innsjøbunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 8 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 8 km2 | Fremtidig (50 år): 8 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 16 km2 | Fremtidig (50 år):32 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 24 km2 | Fremtidig (50 år):64 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus.
Publiserte funn viser at arten har en relativt lang historie i Norge, men at arten ikke har blitt gjenfunnet i noen stor grad eller har spredt seg, men heller trolig blitt redusert. Dette indikerer at utbredelsen om 50 år fortsatt vil være begrenset.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:eufotisk fast innsjøbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| Levende ferskvannsplanter | Bithynia tentaculata (Linnaeus, 1758) snutesnegl | nå |
| Bløtbunn i ferskvann | Bithynia tentaculata (Linnaeus, 1758) snutesnegl | nå |
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:øvrig tilsiktet utsetting | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:øvrige blindpassasjerer | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med mennesker og deres bagasje | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ i norsk natur | Årstall for første observasjon:1840 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):ja |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Kom trolig fra Europa, men vanskelig å antyde mer spesifikt.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Ukjent klimasone: Europa
Arten er opprinnelig europeisk, men introdusert til Nord-Amerika (Seddon 2014). Usikkert hvilken biogeografisk region som var den opprinnelige, men mest utbredt i nemoral sone i dag.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
- Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,5.
Referanser
- Esmark B. (1886). On the land and freshwater Mollusca of Norway. Journal of Conchology. V: 90-131.
- Friele J. 1853. Norske Land- og Ferskvands-Mollusker, som findes i Omegnen af Christiania og Bergen. – Feilberg & Landmark. Christiania. (V+65 s.)
- Glöer P. (2019). The Freshwater Gastropods of the West-Palaearctis. Volum I. Fresh- and brackish waters except spring an subterranean snails. 388 s.
- Sauer, J. S., Cole, R. A. & Nissen, J, M. (2007). Finding the Exotic Faucet Snail (Bithynia tentaculata): Investigation of Waterbird Die-Offs on the Upper Mississippi River National Wildlife and Fish Refuge. .S. Geological Survey Open-File Report 2007–1065 3 s.
- Seddon, M.B. (2014). Bithynia tentaculata. The IUCN Red List of Threatened Species 2014: e.T155796A42436927. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2014-1.RLTS.T155796A42436927.en
- Spikkeland I. 2002. Tentakkelsnegl Bithynia tentaculata (L.) påvist i Store Le, Østfold. – Natur i Østfold 21 (1/2): 53–56.
- U.S. Fish and Wildlife Service. (2015). Faucet Snail (Bithynia tentaculata). Ecological Risk Screening Summary. https://www.fws.gov/fisheries/ans/erss/highrisk/Bithynia-tentaculata-ERSS-revision-July2015.pdf
- von Proschwitz, T. (1997). Bithynia tentaculata (L.) i Norge – en sjelden snegleart ved randen av sin vestgrense, samt litt om spredning av ferskvannssnegler. Fauna 50: 102-107.
- Økland, J. (1990). Lakes and snails. Environment and Gastropoda in 1,500 Norwegian lakes, ponds and rivers. Universal Book Services/DR. W. Backhuys. 516 s.
- Økland, J. & Økland, K.A (1999). Vann og vassdrag 4. Dyr og planter: Innvandring og geografisk fordeling. Vett & Viten. AS.Nesbu. 200 s.
Sitering
Velle G, Jensen T, Johnsen SI og Kjærstad G (2023). Bløtdyr: Vurdering av snutesnegl Bithynia (Bithynia) tentaculata for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2671
