Underarten er en dørstokkart som forekommer utendørs i eget produksjonsareal.


Underarten er vurdert til høy risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 2, Økologisk effekt: 4

Underarten har høy risiko HI, med usikkerhet til svært høy risiko SE og potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele underartens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om underarten

Livsmiljø: terrestrisk

Rhododendron-arten Rhododendron ponticum har en disjunkt utbredelse med to underarter hvorav subsp. ponticum kommer fra Libanon og Svartehavsområdet: Tyrkia, Bulgaria og Kaukasus mens subsp. baeticum kommer fra sørvest i Spania og sørlige Portugal (Hulme 2006). Den reproduserer seksuelt med vindspredte frø som kan nå opptil 100 meter (se Hulme 2006). I tillegg kan den formere seg vegetativt med senkere.Arten dyrkes i en begrenset grad og er knapt i salg, men arten inngår i hybrider som er i handel. Naturlig hybridisering kan også føre til ytterligere utfordringer når arten tilpasser seg på nye vokseplasser (Manzor m.fl. 2020). Det invasive materialet i Storbritannia kommer fra Den iberiske halvøy, hovedsakelig fra Spania. Denne risikovurderingen gjelder for subsp. baeticum som trolig tilsvarer det som er forvillet på De britiske øyer. Det antas at det forvillede materialet også kan ha gjennomgått noe hybridisering og/eller introgresjon med andre nært beslektede Rhododendron-arter, og det invasive materialet i Storbritannia har forsøksvis blitt beskrevet som R. x superponticum (se Cullen 2011), men dette virker noe søkt og er tilbakevist av Cox (2014).

Utbredelse i Norge

Arten er foreløpig ikke påvist i Norge, men det ble ved risikovurderingen i 2018 antydet funn av den i Ho Tysnes: Tysnesøya. Arten inngår i hybrider som er plantet og i handel.

Spredningsmåter

Arten omsettes trolig i begrenset grad, men den er plantet i botaniske hager/arboreter og inngår også Rhododendron-hybrider som omsettes.     

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er foreløpig begrenset, med usikkerhet til lite og moderat på grunn av mulig underrapportering. Arten dyrkes lite og er så langt ikke påvist med sikkerhet i norsk natur.

Økologisk effekt

Rhododendron ponticum er et alvorlig problem i Storbritannia, hovedsakelig i vestlige områder, men helt nord til øyene nord for Skottland, og det angis at den fortrenger hjemlige arter og nærmest danner monokulturer hvor den slår til (Hulme 2006). Undersøkelser har vist at det invasive materialet i Storbritannia i all hovedsak kommer fra Den iberiske halvøy, og da først og fremst fra Spania (Milne & Abbott 2000) og dermed tilhører subsp. baeticum. Materiale fra Tyrkia viser seg å vokse nokså dårlig i Storbritannia (Cullen 2011). Ole Jonny Larsen (pers.comm.) mener også at materiale fra dette området (tilhørende subsp. ponticum) ikke har spredningspotensial i Norge og at denne underarten trygt kan dyrkes hos oss. Arten er risikovurdert i Belgia hvor den har fått skår 11 (av 12) og havner i A2-kategorien (Branquart m.fl. 2007).

Det er gjort funn av en rekke Phytophthora-arter, inkludert greindreper P. ramorum, på Rhododendron spp. i Norge (Herrero m.fl. 2006, Sundheim m.fl. 2009 og Talgø m.fl. 2010), og det er dokumentert smitte av P. ramorum på blåbær i Norge (Herrrero m.fl. 2011). All import av slekta Rhododendron vil medføre fare for import av greindreper og andre Phytophthora-arter. Siden Rhododendron spp. er listet som "major host" for P. ramorum i EPPO Global database, og patogenet har høyeste skår på økologisk effekt, vurderes Rhododendron ponticum subsp. baeticum til høyeste skår på I-kriteriet (se også utfyllende forklaring i teksten I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener).

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Mange planter er vert for planteskadegjørere. Som i Fremmedartslista 2018 har det innenfor rammen av prosjektet ikke vært mulig å gjøre en systematisk gjennomgang av absolutt alle planteskadegjørere (inkludert verter) og hvilke konsekvenser de kan ha i naturen. I Fremmedartslista 2023 har vi imidlertid gjort en systematisk tilnærming for slekten Phytophthora siden det i de senere år er gjennomført flere kartleggingsstudier av slekten i Norge. Dessuten er mange arter i slekten alvorlige planteskadegjørere, noe som har resultert i en egen lovforskrift for Phytophthora ramorum Forskrift om tiltak mot Phytophthora ramorum (Werres m.fl. 2001) - Lovdata. Den økologiske effekten av arter i slekten Phytophthora er kun inkludert i risikovurderingen om vertsplanten er dokumentert med Phytophthora i Norge. Hvis vertsplanten er dokumentert som en "major host" I EPPO EPPO Global Database inkluderes patogenets økologiske effekt under I-kriteriet. Denne avgrensningen er gjort fordi en Phytophthora-art kan opptre mer eller mindre tilfeldig på mange ulike verter. Er verten angitt som major host i EPPO betyr det at verten ofte er dokumentert som vert for patogenet (se general_user-guide.pdf (eppo.int) for definisjon av "major host"). For øvrige verter, der det er usikkert hvor tett patogenet er knyttet til verten, angis den økologiske effekten som usikkerhet, fra skår 1 til 2 langs effektaksen.

Det er ikke tatt hensyn til om patogenet er dokumentert på verten i eller utenfor produksjonsarealer. Merk at risikoen for smitte er større på importerte planter enn på egenproduserte planter og at risikoen for smitte varierer mellom importland (Pettersson m.fl. 2022).

Phytophthora sprer seg trolig ikke sammen med vertens frø. Slik sett har frøspredningen av verten ingen direkte betydning for spredningen av patogenet, bortsett fra at spredning av vertene øker tilgjengeligheten av vertsplanter. Spredningen av Phytophthora skjer med sporer i luft, med overflatevann (elver og bekker), med insekter, med flytting av infisert jord eller med maskinelt utstyr (Ristaino og Gumpertz 2000). Infiserte hageplanter, og øvrige bruksarter, kan dermed bidra til å spre patogenet effektivt, hovedsakelig gjennom en ren distanseeffekt (en effekt som strekker seg utover produksjonsarealet, selv om bruksarten ikke har forlatt det), uavhengig av vertens egen evne til spredning. Utkast av hagemateriale med infiserte planter er også en kilde til spredning av sykdommen. Ifølge Talgø m.fl. (2019) kan sporene overleve lenge i infisert plantemateriale.

Konklusjon

Rhododendron ponticum subsp. baeticum vurderes til høy risiko HI, med usikkerhet til potensiell høy risiko PH og svært høy risiko SE, basert på en kombinasjon av et begrenset invasjonspotensial og en stor økologisk effekt. Den økologiske effekten er knyttet til Rhododendron som mulig vektor for Phytophthora ramorum, og dokumentert smitte på blåbær i Norge.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Underarten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.

Økologisk effekt

Underarten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021
    nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    blåbær
    Vaccinium myrtillus L.
    Livskraftig LC nei Phytophthora ramorum ny for verten og fremmed 4 begrenset
    • ikke valgt

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:kalkfattig bakli-hei tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:kalkfattige kystlyngheier tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:kystlynghei tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    kalkfattige kystlyngheier nei svak begrenset konkurranse om plass
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: kalkfattige kystlyngheier
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet
  • Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    kystlynghei fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    0–2
    • annet
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    kalkfattig bakli-hei fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    0–2
    • annet
    kalkfattige kystlyngheier fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    0–2
    • annet
  • Økologiske effekter etter kriterium D, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko PH til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Endret tolkning av retningslinjer

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en underart tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der underarten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:12 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten har trolig kun potensial for etablering, spredning og økologiske effekter i de mildeste områdene på Sørvestlandet. Beste anslag på forekomstareal om 50 år settes til 8 (kunne også vært lavere) da arten så vidt vi vet ikke omsettes i dag og kun dyrkes i svært begrenset grad. Arten inngår i hybrider som er i handel, og kan derfor være underrapportert (Halley 2018). Dersom arten skulle få fotfeste i de gunstigste områdene på Sørvestlandet, kan den komme til å spre seg raskt.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:kalkfattig bakli-hei kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:kalkfattige kystlyngheier kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:kystlynghei kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:direkte import kategori:til kommersiell plantehandel hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra hager hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om underarten

Etableringsstatus i Norge

Underartens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen underarten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Underarten forekommer utendørs i eget produksjonsareal.

Underarten kan komme til Norge fra: ukjent

Arten dyrkes i en begrenset grad og er knapt i salg, men arten inngår i hybrider som er i handel. Det invasive materialet i Storbritannia kommer fra Den iberiske halvøy, hovedsakelig fra Spania.

Global utbredelse

Underartens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa

Den aktuelle underarten baeticum er utbredt på Den iberiske halvøy: SV-Spania og sørlige Portugal. (Den andre underarten, subsp. ponticum finnes i Svartehavsområdet (Tyrkia, Kaukasus og Bulgaria) og Libanon.)

Underartens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser underartens totale utbredelse. Det vil si områder der underarten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av underarten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa

Naturalisert i England, Irland, Belgia, Frankrike og Nederland. Angis av Hulme (2006) å være til stede i Østerrike.

Reproduksjon og generasjonstid

Underarten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 25.

Referanser

  • Branquart, E., Vanderhoeven, S., Van Landuyt, W., Van Rossum, F. og Verloove, F. (2007 (last update 2011)). Invasive Alien Species in Belgium: Rhododendron ponticum. http://ias.biodiversity.be/species/show/91
  • Cox, K. (2014). Why so called 'R. x superponticum' is invalid taxonomy and has no scientific basis. https://www.glendoick.com/Why-so-called-Rhododendron-x-superponticum-is-nonsense
  • Cullen, J. (2011). Naturalised rhododendrons widespread in Great Britain and Ireland. Hanburyana 5: 11-29.
  • Dehnen-Schmutz, K., Perrings, C., og Williamson, M. (2004). Controlling Rhododendron ponticum in the British Isles: an economic analysis. Journal of Environmental Management 70: 323-332. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15016441
  • Halley, D.J. (2018). Census of potentially invasive Rhododendron in West Norway and the implications for management. . Norwegian Institute for Nature Research. NINA Report 1561: 44. https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2575985
  • Harris, C.M., Stanford, H.L., Edwards, C., Travis, J.M.J., og Park, K.J. (2011). Integrating demographic data and a mechanistic dispersal model to predict invasion spread of Rhododendron ponticum in different habitats. Ecological Informatics 6: 187-195.
  • Herrero ML, Toppe B, Klemsdal SS, Stensvand A. (2006). First report of Phytophthora ramorum in ornamental plants in Norway. Plant Disease 90: 1458.
  • Herrero, M.L. Toppe, B. and Brurberg, M. B. (2011). First Report of Phytophthora ramorum Causing Shoot Dieback on Bilberry (Vaccinium myrtillus) in Norway. Plant Disease 95 (3) https://doi.org/10.1094/PDIS-10-10-0709
  • Hulme, P. (2006). Delivering Alien Invasive Species Inventories Europe: Species Factsheet Rhododendron ponticum.
  • Manzoor SA, Griffiths G, Obiakara MC, Esparza-Estrada CE og Lukac M (2020). Evidence of ecological niche shift in Rhododendron ponticum (L.) in Britain: Hybridization as a possible cause of rapid niche expansion. Ecology and Evolution 10(4): 2040-2050. https://doi.org/10.1002/ece3.6036
  • Milne, R.I. og Abbott, R.J. (2000). Origin and evolution of invasive naturalized material of Rhododendron ponticum L. in the British Isles. Molecular Ecology 9: 541-556.
  • O'Rourke, E. og Lysaght, L. (2014). Risk Assessment of Rhododendron ponticum. National Biodiversity Data Centre http://nonnativespecies.ie/wp-content/uploads/2014/03/Rhododendron-ponticum-Rhododendron.pdf
  • Pettersson, M., Brurberg M.B. & Talgø, V. 2022. Analyse for Phytophthora i jordprøver fra nyplantede bytrær i Oslo 2022 Analysis of Phytophthora in soil samples from newly planted urban trees in Oslo 2022. NIBIO Rapport (8) 168. 32 s. https://hdl.handle.net/11250/3044724
  • Ristaino, JB og Gumpertz, ML (2000). New frontiers in the study of dispersal and spatial analysis of epidemics caused by species of the genus Phytophthora. Annual Review of Phytopathology 38: 541-576. http://dx.doi.org/10.1146/annurev.phyto.38.1.541
  • Sundheim L, Herrero ML, Rafoss T, Toppe B (2009). Pest Risk Assessment of Phytophthora ramorum in Norway. Opinion of the Panel on Plant Health of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety 08/907-3: 74.
  • Talgø V, Herrero ML, Brurberg MB, Stensvand A (2010). Phytophthora Alvorleg trugsmål mot buskar og tre i grøntanlegg og naturområde. Bioforsk Tema 5 (20): 8.
  • Talgø, V., Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019. Phytophthora. Delrapport for 2018 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 5(62), 1-24. https://hdl.handle.net/11250/2712047
  • Töpper, J.P. og Blaalid, R. (2017). Er Rhododendron en trussel mot norsk natur?. forskning.no https://forskning.no/meninger/kronikk/2017/10/er-rhododendron-en-trussel-mot-norsk-natur

Sitering

Fløistad IS, Solstad H, Hegre H, Alm T, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av Rhododendron ponticum subsp. baeticum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2414. Nedlastet 08.11.2024