Vurdering av Heracleum sosnowskyi Manden.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til lav risiko LO og svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter og overfører genetisk materiale til stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Bjørnekjeksarten Heracleum sosnowskyi er en to- til flerårig storvokst urt fra grenseområdet mellom Europa og Asia, i Kaukasus, Transkaukasus og nordøst-Tyrkia. Den hører til den samme seksjonen (Pubescentia) i Heracleum som kjempebjørnekjeks H. mantegazzianum og tromsøpalme H. persicum. H. sosnowskyi står svært nær kjempebjørnekjeks, og de to artene kan være vanskelige å skille. En kjemisk analyse viste at innholdsstoffene var identiske (Jakubska-Busse et al. 2017), og bekreftet et nært slektskap, mens genetiske data gir støtte for å skille dem som to arter (Jahodová et al. 2007). H. sosnowskyi ble forsøkt dyrket som fôrplante i Sovjetunionen og noen av de daværende østblokklandene, men det var ingen suksess, og denne bruken er nå opphørt (Nielsen et al. 2005). Arten er foreløpig ikke påvist i norsk natur. I Norden er den så langt dokumentert såvidt fra Danmark (Fröberg 2009), men i Finland er den registrert i alle regioner i sør og helt nord til rett sør for Rovaniemi (se Sortland 2018 under arbeid, Finnish Biodiversity Information Faciity: https://laji.fi/en/taxon/MX.42910). Den er tidligere dyrket på Island i den botaniske hagen i Reykjavik, men den ble visstnok fjernet derfra fordi den spredte seg (se Kabuce & Priede 2010).Under forsøksdyrkningen i Russland ble det eksperimentert med hybrider, og dermed ble det utviklet egne "kultivarer", best mulig egnet for formålet (se Sortland 2018). Det er derfor sannsynlig at det forvillede materialet også består av slike hybrider, og ikke bare av den rene arten.Arten er ansett som svært problematisk i de baltiske landene, og den står EPPO sin såkalte "A2 liste" (version 2017-09, se www.eppo.int/QUARANTINE/listA2.htm) med arter som anbefales regulert som "quarantine pests". Den danner store bestander, trenger ut andre arter, endrer miljøet i betydelig grad, og utgjør i tillegg en helsefare for mennesker (det har vært rapportert dødsfall av folk som ikke har gjort annet enn å gå gjennom en bestand).
Utbredelse i Norge
Arten er foreløpig ikke påvist i Norge, men muligheten for at den også kan komme til Norge ble antydet av Fremstad & Elven (2006) og er nylig understreket av Sortland (2018).
Arten har vært angitt én gang på Artsobservasjoner (i Nordland), men denne angivelsen er senere endret eller fjernet. Det finnes ingen belegg eller annen dokumentasjon som tyder på at noen tilstedeværelse i Norge, hverken som dyrket eller forvillet.
Spredningsmåter
Arten har hovedsakelig vært brukt som fôrplante (Nielsen et al. 2005), men delvis også som hagestaude og honningplante (se Jahodova 2009, Kabuce & Priede 2010). Den kommer neppe til å bli innført til oss på denne måten. Bruken som fôrplante er stort sett avviklet. Spredning skjer gjennom frø via vann og vind eller på dyr, og den spres også antropogent ved å bli med kjøretøy eller jordmasser. Dersom den kommer inn til oss er det trolig som forurensning/blindpassasjer fra områder hvor den er fremmed (Finland, Kolahalvøya), kanskje også ved egenspredning (se også Sortland 2018).
I likhet med andre Heracleum-arter, setter H. sosnowskyi rikelig frukt. I andre land hvor arten er innført, har den vist seg å danne store bestander; så store og tette at de dels kan identifiseres på satelittbilder (Tovstik et al. 2018).
Invasjonspotensial
Om arten først kommer inn, er Invasjonspotensialet stort, slik erfaringen fra andre land tilsier, sml. utviklingen i de baltiske landene (Kabuce & Priede 2010).
Økologisk effekt
H. sosnowskyi har de samme skyggesidene som kjempebjørnekjeks og tromsøpalme. Den er storvokst (opptil 5 m høy), med et digert bladverk som skygger ut det meste, og dermed trenger ut andre arter. I likhet med slektningene, skiller den ut giftstoffer som hindrer andre arter i å etablere seg, ved allelopati (Baležentiene 2012, Mishyna et al. 2015, 2017). Etablering av H. sosnowskyi endrer soppfloraen (fungaen) i bakken (Glushakova et al. 2015), og har vist seg å redusere både antall og diversitet av jordlevende nematoder (Renco & Balezentiene 2015). Nøyaktig hvilken effekt artten vil kunne få i norsk natur er usikkert, men den vil trolig kunne etablere seg i de samme naturtypene som kjempebjørnekjeks og tromsøpalme, og erfaringene med dem er ikke gode.I Litauen angis det at den utkonkurrerer hjemlige arter, og bidrar til å redusere biodiversiteten fordi den danner tette bestander som skygger ut andre arter (Baležentiene et al. 2013, Baležentiene & Bartkevicius 2013), Arten inngår hovedsaklig i menneskepåvirkede habitater, men den er også rapportert fra skog, skogkanter, elvebredder, enger og lignende (Baležentiene et al. 2013). Dalke et al. (2015) fant at artens evne til å danne renbestander er knyttet til dens raske vekst med tett bladverk, effektiv utnyttelse av vann og lys under fotosyntese, god overlevelse av yngre planter ved lav lystilgang, rask tilfriskning av overjordiske deler etter skade, og en stor frøbank.Arten kan trolig hybridisere med hjemlig kystbjørnekjeks H. sphondylium subsp. sphondylium og med fremmed (men etablert før 1800) sibirbjørnekjeks H. sphondylium subsp. sibiricum (se Jahodova 2009, Kabuce & Priede 2010, og Sortland 2010, 2018), men dette er ikke dokumentert ved genetiske analyser. Det vites heller ikke om den mulige hybridiseringen er introgressiv, men delvis fertile hybrider mellom H. sphondylium og H. mantegazzianum er dokumentert (se Stace et al. 2015). Dermed er det sannsynlig at dette også er tilfelle for hybrider mellom H. sphondylium og H. sosnowskyi.
Konklusjon
Bjørnekjeksarten Heracleum sosnowskyi vurderes til høy økologisk risiko HI, slik erfaringen i andre land hvor den er kommet inn tilsier. Den kan danne store og tette bestander, fortrenger andre arter både gjennom konkurranse om lys, plass og andre ressurser, og ved allelopati. Forskning i andre land viser at den i tillegg påvirker både sopp og dyreliv, og dessuten utgjør en helserisiko for mennesker.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 50 og 159 m/år). Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 243 m/år.
Økologisk effekt
Arten har liten økologisk effekt (skår 2)
Avgjørende kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på moderat styrke og storskala omfang (med usikkerhet opp mot fortrengning i begrenset omfang). Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagFastmarksskogsmark nei moderat storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Fastmarksskogsmark nei moderat storskala allelopati - ikke valgt
Flomskogsmark nei moderat storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Flomskogsmark nei moderat storskala allelopati - ikke valgt
Åpen flomfastmark nei moderat storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fastmarksskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fastmarksskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon allelopati vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Flomskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Flomskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon allelopati vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Åpen flomfastmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
-
H. Overføring av genetisk materiale på begrenset til stedegen art. Dette tilsvarer skår 2.
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag sibirbjørnekjeks
Heracleum sphondylium sibiricum (L.) Simonk.Livskraftig LC nei begrenset - kun observasjoner fra utlandet
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:åpen flomfastmark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:flomskogsmark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:5 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:20 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:10 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:40 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:20 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:80 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Troms, Finnmark.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Det er mest sannsynlig at arten kommer inn ved egenspredning og/eller utilsiktet antropokor spredning fra naboland hvor den er fremmed, men etablert (Finland, Russland), kanskje også fra land som Polen og Litauen, siden det er stor trafikk av arbeidstakere frem og tilbake mellom Norge og disse landene.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:åpen flomfastmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:flomskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med mennesker og deres bagasje | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Arten har vært angitt én gang på Artsobservasjoner (i Nordland), men denne angivelsen er senere endret eller fjernet. Det finnes ingen belegg eller annen dokumentasjon som tyder på at noen tilstedeværelse i Norge, hverken som dyrket eller forvillet.
Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)
En eventuell innførsel til Norge vil ganske sikkert skje via ett eller flere av de landene hvor H. sosnowskyi allerede er kommet inn og opptrer mer eller mindre invasjonsartet, med Finland, Polen eller Litauen som sannsynlig alternativer ut fra dagens trafikkmønster.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Europa
Arten hører hjemme det det nordøstlige Tyrkia og Georgia (inkludert det russisk-okkuperte Abkhasia) og tilgrensende områder lengst sør i Russland, og derfra videre østover i Kaukasus/Transkaukaus-området inn i Asia.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
Spredningen av H. sosnowskyi utenfor sitt opprinnelige område skyldes i all hovedsak at arten var gjenstand for forsøksdyrkning i Sovjetunionen, i håp om at den skulle vise seg nyttig i jordbruket. Det var den ikke, og dyrkingen har ført til at arten er spredt til en lang rekke nye lokaliteter. Den forekommer nå mange steder i Øst-Europa, og opptrer som invasjonsart i de baltiske landene, Hviterussland, Ukraina, Ungarn, Polen og den europeiske delen av Russland. Den er også rapportert fra Tyskland, og nylig påvist i Bulgaria (Vladimirov et al. 2017). Den er rapportert med en forekomst i Danmark (Fröberg 2009), og er nå også også observert flere steder i Finland (Sortland 2018, se også https://laji.fi/en/taxon/MX.42910, Finnish Biodiversity Information Facility).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 15.
Referanser
- Baležentiene, L. (2012). Inhibitory effect of invasive Heracleum sosnowskyi on rapeseed and ryegrass germination. Allelopathy Journal 30(2): 197-208.
- Baležentiene, L. & Bartkevicius, E. (2013). Invasion of Heracleum sosnowskyi (Apiaceae) at habitat scale in Lithuania. Journal of food, agriculture and environment 11 (2): 1370-1375.
- Baležentiene, L., Stankeviciene, A., & Snieškiene, V. (2013). Heracleum sosnowskyi (Apiaceae) seed productivity and establishment in different habitats of central Lithuania. Ekologija 59(3): 123-133.
- Chadin, I., Dalke, I., Zakhozhiy, I., Malyshev, R., Madi, E., Kuzivanova, O., Kirillov, D., & Elsakov, V. (2017). Distribution of the invasive plant species Heracleum sosnowskyi Manden. in the Komi Republic (Russia). PhytoKeys 77: 71-80.
- Fremstad, E. & Elven, R. (2006). De store bjørnekjeksartene Heracleum i Norge. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2006-2: 1-35.
- Fröberg, L. (2009). Heracleum L. - I: Jonsell, B. & Karlsson, T. (utg.), Flora Nordica 6. Thymelaeaceae to Apiaceae. The Swedish Museum of Natural History, Stockholm Vol. 6: 173-177.
- Glushakova, A.M., Kachalkin, A.V. & Chernov, I.Y. (2015). Soil yeast communities under the aggressive invasion of Sosnowsky’s hogweed (Heracleum sosnowskyi). Eurasian soil science 48 (2): 201-207. DOI: 10.1134/S1064229315020040
- Jahodová, Š., Trybush, S., Pyšek, P., Wade, M., og Karp, A. (2007). Invasive species of Heracleum in Europe: an insight into genetic relationships and invasion history. Diversity and Distributions 13: 99-114.
- Jakubska-Busse, A., Sliwinski, M. & Kobylka, M. (2013). Identification of bioactive components of essential oils in Heracleum sosnowskyi and Heracleum mantegazzianum (Apiaceae). Archives of biological sciences 65 (3): 877-883. DOI 10.2298/ABS1303877J
- Kabuce, N. & Priede, N. (2010). NOBANIS - Invasive Alien Species Fact Sheet - Heracleum sosnowskyi. - From: Online Database of the European Network on Invasive Alien Species - NOBANIS www.nobanis.org, Date of access 06/03/2018.
- Mishyna, M., Laman, N., Prokhorov, V., Maninang, J.S., og Fujii, Y. (2015). Identification of Octanal as Plant Growth Inhibitory Volatile Compound Released from Heracleum sosnowskyi Fruit. Natural Product Communications 10(5): 771-774.
- Mishyna, M., Pham, V.T.T. & Fujii, Y. (2017). Evaluation of allelopathic activity of Heracleum sosnowskyi Manden fruits. Allelopathy journal 42 (2): 169-178. DOI 10.26651/allelo.j/2017-42-2-1114
- Nielsen, C., Ravn, H.P., Nentwig, W., og Wade, M. (2005). The Giant Hogweed Best Practice Manual: Guidelines for the management and control of an invasive weed in Europe. Forest and Landscape Denmark 44 pp.
- Pesnya, D.S., Romanovsky, A.V., Serov, D.A., & Poddubnaya, N.Ya. (2017). Genotoxic effects of Heracleum sosnowskyi in the Allium cepa test. Caryologia 70(1): 55-61.
- Renco, M. & Balezentiene, L. (2015). An analysis of soil free-living and plant-parasitic nematode communities in three habitats invaded by Heracleum sosnowskyi in central Lithuania. Biological invasions 17 (4): 1025-1039. DOI 10.1007/s10530-014-0773-3
- Sortland, A.B. (2010). The genus Heracleum in Murmansk Oblast. I: (Timonin m.fl. eds): Proceedings of XII Moscow Plant Phylogeny Symposium dedicated to the 250th anniversary of Professor Georg Franz Hoffmann. 348 pp.
- Sortland, A.B. (2018). Eksempel på en «dørstokkart» – sosnowskybjørnekjeks. Ottar 320 (2/2018): 39-43.
- Stace, C.A., Preston, C.D. & Pearman, D.A. (2015.). Hybrid flora of the British Isles. Botanical Society of Britain and Ireland, Bristol.
- Tovstik, E.V., Adamovich, T.A., Rutman, V.V., Kantor, G.Y. & Ashikhmina, T.Y. (2018). Identification of the thickets of Heracleum sosnowskyi using Earth remote sensing data. Theoretical and applied ecology 2: 35-37. DOI 10.25750/1995-4301-2018-2-035-037
- Vladimirov, V., Assyov, B. & Petrova, A. (2017). First record of an Invasive Alien Plant Species of EU Concern in Bulgaria: Heracleum sosnowskyi Manden. (Apiaceae). Acta Zoologica Bulgarica Suppl. 9: 47-51.
Sitering
Alm T, Hegre H, Solstad H, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av Heracleum sosnowskyi for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2411
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no