Vurdering av søramerikanesebjørn Nasua nasua (Linnaeus, 1766)

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Søramerikansk nesebjørn Nasua nasua finnes i store deler av Sør-Amerika fra Columbia og Venezuela i nord til Uruguay og Argentina i sør (Gompper & Decker 1998, Emmons og Helgen 2016). Arten har blitt introdusert til Robinson Crusoe øya i Chile (Miller & Rottmann 1976, Pine mfl. 1979, Colwell 1989, Emmons og Helgen 2016). Søramerikansk nesebjørn dannet en viltlevende forekomst på Majorca i Spania (Mayol mfl. 2009). Forekomsten skal være utryddet nå (Anonym 2015). I Lake District i England ble mellom 2004 og 2006 flere dyr observert i naturen. Tre av dyrene ble fanget eller avlivet. I tillegg skal arten mellom 1970 og 2006 syv ganger ha blitt observert utendørs (Baker 2008, 2011). Søramerikansk nesebjørn søker etter næring bade på bakken og i trekronene, hvor den er på søk etter frukt. Arten er omnivor (alteter) og i tillegg til frukt spiser den virvelløse dyr (Kaufmann 1962, Gompper 1995, Valenzuela 1998). Arten kan også forsyne seg av fjørfe og raide fuglematere (Baker 2008). Hjemmeområdet varierer lite i tropiske skoger (0,35 til 0,45 km2), men større i nordlige deler av utbredelsesområdet (22,4 km2 for familiegrupper og 10,7 km2 for enslige hanner) (referanser i Ferreras 2015). Artens generasjonstid er vurdert til 7,6 år (Pacifici mfl. 2013).

Utbredelse i Norge

Flere individer av arten ble i Fana ved Bergen i 2004 sluppet av en privatperson som ulovlig hadde importert og holdt dyrene i fangenskap. Det ble da avlivet to individer i 2004 (se bl.a. Pedersen 2004 og Pedersen og Tufto 2004) . Sannsynligvis har flere dyr allikevel overlevd, da det i 2007 ble observert tre unger av arten (se bl.a. Luna og Pedersen 2007, Aasen 2007). Bildene av både levende og døde dyr som er publisert i media viser entydig at det handlet om søramerikansk nesebjørn og ikke hvitneset nesebjørn i Fana. En nesebjørn skal også ha rømt fra fangenskap i Stavangerområdet (Hansen og Morsund 2007). Etter 2011 er det ikke registrert viltlevende individer av arten.

Arten ble første gang observert i Fana ved Bergen i 2004. Det ble da avlivet to individer. Sannsynligvis har flere dyr allikevel overlevd, da det i 2007 ble observert 3 unger av arten. Etter 2011 er det ikke registrert viltlevende individer av arten.

Spredningsmåter

Arten kan komme til Norge via direkte import til innendørsareal enten av privatpersoner eller dyrehager. Arten er imidlertid siden 2016 ført opp på EUs unionliste av invasive arter. Dette innebærer at handel med og hold av arten er forbudt i EU. Samtidig er medlemslandene forpliktet til å spore opp og fjerne forekomster i naturen og når dette ikke lykkes forhindre at disse ikke skal spre seg videre (NVWA 2019). Dermed er det lite trolig at arten i fremtiden vil bli importert til Norge. Det hender imidlertid at ulovlig import og hold av arten i Norge blir avdekket (Kristensen 2014). Det er uviss hvor utbredt dette er.

Søramerikansk nesebjørn kan rømme fra fangenskap eller bli satt ut med overleg. Dette har beviselig hendt i Bergen i 2004 og i Stavanger i 2007. EUs forbud mot hold av og handel med arten har nok redusert mulighet for både illegal hold og rømning fra fangenskap.

Observasjon av unger i 2007 i naturen tyder på at arten har formert seg utendørs. Dette kan bety at den evner å etablere seg i Norge. Samtidig har ingen individer blitt observert i vill tilstand siden 2011. Noe som viser at en videre spredning ikke var vellykket. Heller ingen dyr i England og Wales har klart å danne en varig frittlevende populasjon (Baker 2008, 2011, Crawley mfl. 2020). Vegetajonssonene der arten naturlig forekommer er ganske ulike norske vegetasjonssoner, noe som kan tyde på at den vil ha vanskeligheter for å etablere og spre seg i Norge. Manglende etableringer i andre europeiske land der arten inntil nylig ble forhandlet og holdt tyder vel også på at arten trolig ikke lett vil etablere seg i vårt klima.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er vurdert til lite. Det er lite trolig at arten er i stand til å spre og formere seg nevneverdig i norsk natur. Trolig vil de forventede klimaforandringene ikke nevneverdig forandre dens invasjonspotensiale.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten er vurdert til å være ikke kjent. Berger (2011) vurderer den økologiske effekten til å være liten. Nesebjørner er mottakelige for sykdommer som er vanlige for rovdyr som: valpesyke, parvovirus (hundepest), hepatitis, leptospirose og rabies og er også mottakelige for en rekke interne og eksterne parasitter, spesielt skabb (se Berger 2011). Det er uvisst hvorvidt importerte dyr bærer disse sykdommene/vektorene med seg - men det er grunn til å være oppmerksom på dette.

Konklusjon

Søramerikansk nesebjørn Nasua nasua vurderes til ingen kjent risiko NK grunnet et lite invasjonspotensiale og en ikke kjent økologisk effekt.