Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.


Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 2

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Caulacanthus okamurae er en buskformet rødalge som danner matter (turf) i litoralsonen. Arten kan bli opptil 3-4 cm og har tornlignende grener. Algen vokser på stein, muslinger og andre alger som eksempelvis fra slekten Osmundea og Fucus. Arten er først beskrevet i Japan (Yamada 1933), men også utbredt i Taiwan, Kina og Korea. Det er nylig bekreftet at C. okamurae er en egen art og representerer en Indo-vest Atlantisk gren av C. ustulatus. Nevnte arter svært like og kan kun skilles basert på tilstedeværelse eller fravær av rot/feste-strukturer og sporer. C. okamurae kan også forveksles med Gelidium pulchellum, Vertebrata lanosa og andre arter i Middelhavet.

Utbredelse i Norge

Caulacanthus okamurae er ikke påvist i Norge, men kan mulig få en utbredelse langs kysten av Sør-Norge dersom den klarer å etablere seg her.

Spredningsmåter

Caulacanthus okamurae har trolig blitt introdusert gjennom påvekst på skip, i ballast vann og gjennom akvakultur av østers (Petrocelli mfl. 2020). I Middelhavet er arten antatt introdusert gjennom påvekst på fartøy (Verlaque mfl. 2015). Arten kan også trolig spres via fiskeutstyr eller annet menneskeskapt drivgods som tauverk og søppel.  

Caulacanthus okamurae kan ha videre spredning gjennom påvekst på skip, fiskeutstyr og annet menneskeskapt drivgods som tauverk og søppel. Arten kan trolig ha egenspredning da den har naturlig utbredelse i nordlig del av Stillehavet, med lignende temperaturforhold som i Sør- Norge.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha moderat invasjonspotensial, men med usikkerhet mot begrenset og stort invasjonspotensial. Arten er ikke påvist i Norge og studier viser at arten vokser lite ved 6 °C og optimalt ved 17 °C, derfor vil lave temperaturer være en begrensende faktor i forhold til invasjonspotensialet.

Økologisk effekt

Arten er vurdert å ha liten økologisk effekt. Arten har kjente økologiske effekter i utlandet og kan dominere i litoralsonen blant annet i sørlige deler av California, i Venezia og Nederland (Petrocelli mfl. 2020). Arten er også rapportert spredt langs sørlige deler av England og Wales (Guiry 2020, Mieszkowska mfl. 2020). Den økologiske effekten ved etablering i Norge er vurdert til liten på grunn av temperaturbegrensinger, men det er mulig potensielt risiko for en høyere økologisk effekt i fremtiden.

Konklusjon

Caulacanthus okamurae er vurdert til lav risiko LO med usikkerhet mot høy risiko HI. Invasjonspotensialet er vurdert til moderat, men med usikkerhet mot begrensende invasjonspotensial. Arten er vurdert å kunne ha liten økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 139 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    fast fjærebeltebunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    5-10
    • kun observasjoner fra utlandet
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Studier fra utlandet viser til at etablering av C. okamurae kan fortrenge og/eller redusere tilstedeværelsen av andre arter.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:fast fjærebeltebunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    Fast fjærebeltebunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fast fjærebeltebunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Ingen kjente effekter på rødlistevurderte arter

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten er ikke etablert i Norge, men det er sannsynlig at den kan bli etablert ved en økning i sjøtemperatur som følge av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:20 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:6 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:36 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Nordsjøen og Skagerrak.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard og Bjørnøya Jan Mayen

Caulacanthus okamurae har naturlig utbredelse i Korea og basert på temperaturforhold i opprinnelsesområdet vil den mest trolig kunne etablere seg i Sør-Norge i fremtiden. Det også med bakgrunn i at arten blant annet er etablert i England, Frankrike og Spania. Vegetativ reproduksjon hos C. okamurae er mest vanlig. Studier fra kulturer i lab viser til at arten vokser i temperaturer fra 13-27 grader (Choi & Nam 2001), optimalt rundt 17 grader. Det er lite vegetativ vekst ved 6 grader (Ruenesss 1997) som er begrensende for nordlig utbredelse. Arten trenger høye temperaturer for kjønnet reproduksjon (19-27 grader). Basert på krav til temperatur vurderes derfor utbredelse og forekomstareal som begrenset.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:fast fjærebeltebunn kolonisert areal (%):5-10 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):5-10 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Caulacanthus okamurae er ikke registrert i Norge

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig

Caulacanthus okamurae er hjemmehørende i det nordlige Stillehav. Først beskrevet i Japan (Yamada 1933) og ellers utbredt også i Taiwan, Kina, Korea og Nord-Amerika.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordøst
  • Stillehavet nordlig
  • Middelhavet
  • Stillehavet sørlig

Caulacanthus okamurae er hjemmehørende i nordlig del av Stillehavet og er videre introdusert til nordøstlig del av Atlanteren i sørlige deler av Irland, samt England, Wales, NV Frankrike, Italia, Spania, Middelhavet og på østkysten av Australia i det sørlige Stillehav (Petrocelli mfl. 2020, GBIF). Introdusert i England fra rundt 2000 tallet, og først funnet i Frankrike, Marseilles i 2004.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Choi, H.G & Nam, K.W. (2001). Growth, tetrasporogenesis, and life history in culture of Caulacanthus okamurae (Gigartinales, Rhodophyta) from Korea. Bot. Mar. 44: 315-320.
  • Guiry, M.D. (2020). The spread of the European adventive Caulacanthus okamurae Yamada (Caulacanthaceae, Rhodophyta) to Ireland. Notulae Algarum 162: 1-5. https://notulaealgarum.org/2020/documents/Notulae%20Algarum%20No.%20162.pdf
  • Mieszkowska, N., Burrows, M,. & Sugden, H. (2020). Impacts of climate change on intertidal habitats, relevant to the coastal and marine environment around the UK. MCCIP Science Review 256-271.
  • Petrocelli, A.; Wolf, M.A.; Cecere, E.; Sciuto, K.; Sfriso, A. (2020). Settlement and Spreading of the Introduced Seaweed Caulacanthus okamurae (Rhodophyta) in the Mediterranean Sea. Diversity 12: 129. https://doi.org/10.3390/d12040129.
  • Rio A, Cabioch J. (1988). Apparition du Caulacanthus ustulatus (Rhodophyta, Gigartinales) dans la Manche occidentale. Cryptogamie, Algologie 9: 231-234.
  • Rueness J. (1997). A culture study of Caulacanthus ustulatus (Caulacanthaceae, Gigartinales, Rhodophyta) from Europe and Asia. Cryptogamie, Algologie 18: 175-185.
  • Verlaque, M., Ruitton, S., Mineur, F. & Boudouresque, C.-F. (2015). CIESM atlas of exotic species of the Mediterranean. Macrophytes. pp. [1]-362, many photographs and maps. Monaco: CIESM Publishers.
  • Yamada, Y (1933). Notes on some Japanese algae. . Fac. Sci. Hokkaido Univ 2: 277-285.

Sitering

Husa V, Eilertsen M, Haugland B og Steen H (2023). Rhodophyta: Vurdering av Caulacanthus okamurae for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2300. Nedlastet 01.11.2024