1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Heracleum pubescens

Vurdering av Heracleum pubescens (Hoffm.) M.Bieb.

Planter

Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 1

Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Bjørnekjeks-arten Heracleum pubescens er en flerårig urt fra Krymhalvøya i Ukraina. Den har frøformering, og delfruktene er tynne og med vinge, og de kan spres med vind og med jetstrømmen langs høyhastighetsveier.Arten er ikke formelt akseptert fra Norge. Den ble antydet hos Fremstad & Elven (2006: 21), som rapporterte funn gjort i 2005. Lars Fröberg aksepterte ikke arten for Norge da han reviderte Heracleum i Norden for Flora Nordica (Fröberg 2010:226), men tre herbariebelegg (fra Holmestrand 1922 og Bamble 1951, og ett belegg av det materialet som ble samlet inn i 2005), ble annotert som (mulig) H. pubescens. Hartvig (2015) aksepterte ikke arten fra Danmark.Brummitt (1968), Mandenova (1974), Wellendorf (1980) og Fröberg 2010) oppgir følgende karakterer som skiller mot kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum (som hos oss er den aktuelle forvekslingsarten): mer småvokst, 60-80 cm mot (170) til 200-500 cm høy; bladfliker mindre forlenget; skjermer mindre, 10-12 cm i diameter mot 20-50 cm, og med færre stråler, (9) 15-20 (40) mot over 50; kronblad hvite og omtrent like store hos H. pubescens mot hvite til svakt rosa, og de ytre mye større enn de indre, hos H. mantegazzianum. Fruktene skal være 13-14 x 8-10 mm mot (7) 9-11 x 6-8 (10), dvs. at fruktene hos H. pubescens er større. En revisjon av det norske materialet er ennå ikke gjennomført.

Utbredelse i Norge

To tidlige funn av planter som kan være H. pubescens er dokumentert ved herbariebelegg. De stammer fra Vestfold: Holmestrand (1922) og Telemark: Bamble: Langesund (1951). Ved en befaring (ved R. Elven) i 2005 ble planter som kan høre til denne arten funnet (og dokumentert, men med ikke-digitalisert informasjon) fra lokaliteter i Akershus: Ås og Frogn, Buskerud:: Røyken (trolig nyetablert etter åpning av Oslofjordtunnelen), Vestfold: Nøtterøy, Lardal (langs veien fra Skien over Siljan) og Larvik, og Telemark: Bamble og Porsgrunn. Arten er trolig oversett, og forvekslet med kjempebjørnekjeks H. mantegazzianum. Som vanlig for de store Heracleum-artene, er det foreliggende herbariematerialet sparsomt, og ikke til noen større hjelp for en fyldestgjørende kartlegging.

Det er høyst usikkert, men mulig at Heracleum pubescens forekommer i Norge. Elven et al. (2022:1143) nevner at noen avvikende belegg samlet rundt Oslofjorden kanskje hører til denne arten. To belegg i Oslo-herbariet, fra Vestfold: Holmestrand (1922) og Telemark: Bamble (1951) er navnsatt som H. pubescens av Lars Fröberg i forbindelse med arbeidet med Flora nordica, men Fröberg (2010:226) fant ikke grunnlag for noen sikker identifisering av de få, nordiske beleggene som kanskje hører til H. pubescens.

Spredningsmåter

Innførselsmåten er usikker. Arten er blitt innført minst en gang til hagebruk, i forbindelse med Schübelers hagebrukseksperimenter på 1800-tallet (se Schubeler 1889:53), og kan være forvillet fra slik dyrking. Alternativt kan den være kommet inn med transportmidler.

Heracleum-artene setter generelt rikelig med frukt, og sprer seg effektivt på det viset, mest over korte distanser, men fruktene kan fraktes lenger av gårde med vann (særlig i elver og bekker), vind og i noen grad med fugl.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er trolig stort, selv om vurderingen foreløpig i noen grad bygger på erfaringen med de nærstående artene i seksjon Pubescentia, hvor både H. sosnowskyi (som ikke har fått noe norsk navn), kjempebjørnekjeks H. mantegazzianum og tromsøpalme H. persicum har vist seg å være effektive invasjonsarter.

Økologisk effekt

Pr. i dag er det ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten i Norge. De foreløpig få (og noe usikre) registreringene antyder at arten opptrer nokså sparsomt hos oss, og er sterkt knyttet til sterkt endret fastmark langs veikanter. I så fall har den neppe noen stor økologisk effekt, men det kan endre seg om den tar til å spre seg ut i naturen. Usikkerthet med henhold identifisering gjør at det heller ikke er nevneverdig med brukbare data å hente fra andre land. H. pubescens hører til den samme seksjonen (Pubescentia) i Heracleum som de tre mest aggressive invasjonsartene i slekten: H. sosnowskyi, kjempebjørnekjeks H. mantegazzianum og tromsøpalme H. persicum. Selv om H. pubescens er mer småvokst, tilsier et nært slektskap med de to første (og sannsynligheten for hybridisering) at det er grunn til å mistenke også dette for å være en art som kan ha klare økologiske skadevirkninger.

Konklusjon

Heracleum pubescens vurderes til potensielt høy risiko, og foreløpig utelukkende på grunn av (det antatt høye) invasjonspotensialet.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 243 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Usikkerhet med hensyn til identifisering gjør at det er vanskelig å finne opplysninger om i hvilke miljøer H. pubescens finner fotfeste i andre land. Fra Volga-regionen i Russland oppgir Vinogradova et al. (2018) at den helst etablere seg i skogkanter.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til potensielt høy risiko PH siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Ny tolkning av tidligere data

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:5 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:20 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:40 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:20 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:80 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Det er mulig, og kanskje til og med sannsynlig, at arten allerede finnes i Norge, trolig som følge av innførsel til hagebruk på andre halvdel av 1800-tallet. Den antas å ha et potensielt utbredelsesområde i de søndre Østlandsfylkene. Den kan doble forekomstarealet de kommende 50 år. Arten er praktisk talt ukjent, og mørketallet kan være my høyere enn antatt.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Det er høyst usikkert, men mulig at Heracleum pubescens forekommer i Norge. Elven et al. (2022:1143) nevner at noen avvikende belegg samlet rundt Oslofjorden kanskje hører til denne arten. To belegg i Oslo-herbariet, fra Vestfold: Holmestrand (1922) og Telemark: Bamble (1951) er navnsatt som H. pubescens av Lars Fröberg i forbindelse med arbeidet med Flora nordica, men Fröberg (2010:226) fant ikke grunnlag for noen sikker identifisering av de få, nordiske beleggene som kanskje hører til H. pubescens.

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Innførselsmåten er ukjent, men arten kan være kommet inn som hageplante. Den er nevnt i den lange listen med Heracleum-arter F.C. Schübeler fikk utført prøvedyrking av, ved å sende frø rundt om i Norge (Schübeler 1889:53), med en lengde- og breddegrad for den nordligste lokaliteten som svarer til Rjukan i Telemark. Med et lite forbehold for identifiseringen, er det sannsynlig at arten ble innført til Norge på 1800-tallet, og dyrket minst ett sted, men trolig også på Tøyen i Oslo. Dette kan være opphavet til de mulige forekomstene rundt Oslofjorden.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa

Heracleum pubescens hører hjemme på Krymhalvøya (Ukraina).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa

Utenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde er arten påvist flere steder i Russland (se f.eks. Leostrin & Pergl 2021, Ukraina (Dubyna et al. 2021) og i noen land lenger vest i Europa, bl.a. i Frankrike.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 15.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Heracleum pubescens.xlsx Heracleum pubescens.xlsx Last ned

Referanser

  • Anibaba, Q.A., Dyderski, M.K. & Jagdzinski, A.M. (2022): Predicted range shifts of invasive giant hogweed (Heracleum mantegazzianum) in Europe. The science of the total environment 825, 154053: 1-8. DOI 10.1016/j.scitotenv.2022.154053
  • Brummitt, R.K. (1968). Heracleum L. I: Tutin, T.G. et al. (utg.), Flora Europaea 2 Rosaceae to Umbelliferae:. 364-366.
  • Dubyna, D.V. Iemelianova, S.M., Dziuba, T.P., Tymoshenko, P.A. Protopopova, V.V. & Shevera, M.V. (2021). Alien plant invasion in the ruderal vegetation of Ukraine. Environmental & socio-economic studies 9 (4): 57-70. DOI 10.2478/environ-2021-0025
  • Fremstad, E. & Elven, R. (2006). De store bjørnekjeksartene Heracleum i Norge. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2006-2: 1-35.
  • Fröberg, L. (2010a). Apiaceae. Flora Nordica 6: 165-276.
  • Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
  • Leostrin, A. & Pergl, J. (2021). Alien flora in a boreal region of European Russia: an example of Kostroma oblast. Biological invasions 23 (11): 3337-3350. DOI 10.1007/s10530-021-02589-2
  • Mandenova, I. (1974). Heracleum L. I: Shishkin, B.K. (utg.), Flora of the U.S.S.R. 17:. 223-259.
  • Schübeler, F.C. (1886-1889). Viridarium norvegicum: Et Bidrag til Nord-Europas Natur- og Culturhistorie. W.C. Fabritius & Sønner, Kristiania.
  • Vinogradova Y.K., Pergl, J., Hejda. M., Essl, F., van Kleunen & Pyšek, P. (2018) Naturalized alien plants of Russia: insights from regional inventories. Biological invasions 20: 1931–1943. doi-org.mime.uit.no/10.1007/s10530-018-1686-3
  • Wellendorf, M. (1980). Bjørneklo. Urt 4: 89-91.

Sitering

Alm T, Hegre H, Solstad H, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av Heracleum pubescens for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2219. Nedlastet 23.12.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: LO Lav risiko
  • 2012: NR Ikke risikovurdert

Videre lesning

Forskrift om fremmede organismer

Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.

Forbudslista hos Lovdata.no open_in_new