Vurdering av niland Alopochen aegyptiaca (Linnaeus, 1766)
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk og terrestrisk
Niland Alopochen aegyptiaca er en afrikansk art som ble introdusert til Sør-England og til flere andre land i Europa som prydfugl i hager og parker (også til USA og Emiratene). Arten finnes i mange ferskvannsnaturtyper. Opprinnelsen til hekkebestanden er fire parker i England, Nederland og Belgia (Vikstrøm & Moshøj 2020). Den har etablert frittlevende bestander i mange land i Europa, blant annet i Storbritannia, Tyskland og Nederland. Arten foretrekker vegetasjonsløse bredder langs innsjøer og elver, og hekker ikke i sjøer med takrørbredder. Bestanden i Storbritannia har økt fra 300-400 individer tidlig på 1960-tallet, til omkring 1100 par i 2014 (Holling et al. 2017). I Nederland hekker 4500-5000 par (Banks et al. 2008; Marchant 2016). I Tyskland hekker det mellom 5000 og 7500 par (Gedeon et al. 2014). I Danmark ble første hekkefunn gjort i 2000, og nå hekker 30-40 par (Vikstrøm & Moshøj 2020). I Danmark er opptil 138 individer registrert samlet på en lokalitet (kilde DOF-basen). I Sverige har arten hekket i 2004, 2006 og 2008 (og muligens i 2012). Antall funn og hekkefunn i Sverige har ikke økt nevneverdig (Friberg & Corell 2020) sammenlignet med for eksempel Danmark. Dette er muligens klimatisk betinget, og med et varmere klima kan ekspansjonen øke (Friberg & Corell 2020). Gyimesi & Lensink (2012) anslår hekkebestanden i Nordvest-Europa til mer enn 26000 par. I for eksempel Tyskland jaktes arten aktivt og over 20 000 nilgjess skytes årlig (Deutscher Jagdverband 2020).
Utbredelse i Norge
Første funn i Norge ble gjort i 2002 i Synneren NR (Buskerud). Det foreligger 18 observasjoner av 21 individer er observert i Norge totalt fram til og med 2020 (Winnem 2021). Arten opptrer ikke årlig. Det er Rogaland og Viken som har flest antall funn med 5 funn i hvert fylke. Arten er ikke observert i Troms og Finnmark eller Møre og Romsdal, men er observert i alle andre fylker. Flere enn 1 individ er registrert to ganger hhv 3 ind. Elverum 5.5.2016 og 2 ind. ulike lokaliteter Oslo og Akershus 18.11-13.12.2014 (kilde Artsobservasjoner).
Spredningsmåter
Arten er populær innen fugleoppdrett, og holdes også i en del zoologiske hager og fugleparker rundt om i Europa (zootierliste.de). Omfang av import til Norge, både med hensyn til antall individer og hyppighet, er ukjent.
Individer som observeres i Norge stammer fra innvandring fra etablerte hekkebestander i naboland.
Invasjonspotensial
Arten vurderes å ha et stort invasjonspotensial i Norge, men usikkerhet ned til moderat. Arten har økt kraftig i forekomst i mange av våre naboland (spesielt Danmark). Dette avspeiles ikke av funn i Sverige eller Norge, og det er trolig klimatisk betinget. Dette kan endre seg med et varmere klima. Det er derfor grunn til å anta, på bakgrunn av kunnskap fra naboland, at arten kan etablere seg som hekkefugl i det sørlige Norge i et 50 års perspektiv. Det er en rekke våtmarker som kan være aktuelle hekkeområder for arten i Norge.
Økologisk effekt
Den økologiske effekten er vurdert til middels. Nilanda er dominerende og aggressiv overfor andre fuglearter i hekkeperioden, som for eksempel ender, gjess, sothøne og rovfugl. Disse artene kan derfor fortrenges fra fødesøksområder og fra mulige hekkeområder og (Banks et al. 2008; Anonym 2017). I Danmark er arten svært territoriell og kan ikke hekke sammen med grågås og dette ser ut til å begrense nilandas utbredelse (Vikstrøm & Moshøj 2020). Arten kan hekke i hulrom, noe som kan medføre at andre hulerugende arter potensielt kan fortrenges. Effekten på andre artene synes imidlertid å være lav til moderat også i områder med høye tettheter av niland, men med usikkerhet (Wright 2011; Nehring et al. 2015; Marchant 2016; Mazurska & Solarz 2016; Miljøstyrelsen 2017). Hybridisering er kjent med stokkand, gravand og grågås, men stort sett gjelder dette fugler i fangenskap. Tilbakekryssing (introgresjon) med andre arter er ikke kjent (McCarthy 2006). Nilanda ble i 2017 plassert på EU sin liste over uønskede arter, hvor den figurerer sammen med tre andre fuglearter (http://ec.europa.eu/environment/nature/invasivealien/list/index_en.htm).
Konklusjon
Niland Alopochen aegyptiaca er vurdert til svært høy risiko (SE), med usikkerhet til høy risiko (HI). Invasjonspotensialet er vurdert som stort (med usikkerhet til moderat), og økologisk effekt er vurdert som middels.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år (med usikkerhet ned mot mellom 60 og 649 år). Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 10 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 50 og 159 m/år og opp mot minimum 500 m/år). Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 10 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 439 m/år.
Økologisk effekt
Arten har middels økologisk effekt (skår 3)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og storskala omfang ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlaghønsehauk
Accipiter gentilis (Linnaeus, 1758)VU - Sårbar nei svak begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
sothøne
Fulica atra Linnaeus, 1758VU - Sårbar nei moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: hønsehauk Accipiter gentilis (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021VU - Sårbar Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: sothøne Fulica atra Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021VU - Sårbar Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Nilanda er dominerende og aggressiv overfor andre fuglearter i hekkeperioden, som for eksempel gjess, ender, sothøne og rovfugl. Disse artene kan derfor fortrenges fra fødesøksområder og fra mulige hekkeområder (Banks et al. 2008; Anonym 2017). I Storbritannia er det kjent at arten kan konkurrere med fiskeørn om kunstige reirplasser (Downs & Hart 2020). Arten kan hekke i hulrom, noe som kan medføre at andre hulerugende arter potensielt kan fortrenges. Effekten på disse artene synes imidlertid å være lav til moderat også i områder med høye tettheter av niland, men med usikkerhet (Wright 2011; Nehring et al. 2015; Marchant 2016; Mazurska & Solarz 2016; Miljøstyrelsen 2017). Store ansamlinger av niland utenfor hekkesesongen kan ha negativ effekt på andre vannfugler gjennom konkurranse om raste- og næringsområder (Downs & Hart 2020). Dette kan også medføre nedbeiting, eutrofiering og sykdomsoverføring.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:helofyttsump Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:semi-naturlig våteng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:ny våtmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlaggravand
Tadorna tadorna (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
stokkand
Anas platyrhynchos Linnaeus, 1758LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
vandrefalk
Falco peregrinus Tunstall, 1771LC - Livskraftig nei svak begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: gravand Tadorna tadorna (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: stokkand Anas platyrhynchos Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: vandrefalk Falco peregrinus Tunstall, 1771 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Nilanda er dominerende og aggressiv overfor andre fuglearter i hekkeperioden, som for eksempel gjess, ender, sothøne og rovfugl. Disse artene kan derfor fortrenges fra fødesøksområder og fra mulige hekkeområder (Banks et al. 2008; Anonym 2017). I Storbritannia er det kjent at arten kan konkurrere med fiskeørn om kunstige reirplasser (Downs & Hart 2020). Arten kan hekke i hulrom, noe som kan medføre at andre hulerugende arter potensielt kan fortrenges. Effekten på disse artene synes imidlertid å være lav til moderat også i områder med høye tettheter av niland, men med usikkerhet (Wright 2011; Nehring et al. 2015; Marchant 2016; Mazurska & Solarz 2016; Miljøstyrelsen 2017). Store ansamlinger av niland utenfor hekkesesongen kan ha negativ effekt på andre vannfugler gjennom konkurranse om raste- og næringsområder (Downs & Hart 2020). Dette kan også medføre nedbeiting, eutrofiering og sykdomsoverføring.
-
F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på 0%. Dette tilsvarer skår 1.
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ukjent
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ukjent
-
Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko PH til svært høy risiko SE siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Arten er sårbar overfor kalde vinterforhold (Mazurska & Solarz 2016). Et mildere klima vil således trolig være fordelaktig for artens antall og utbredelse. Ved et varmere klima er det å forvente flere funn av arten i Norge.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:8 | Forekomstareal etter 10 år:16 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:4 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:10 | Forekomstareal etter 10 år:96 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:8 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:12 | Forekomstareal etter 10 år:304 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Niland ble første gang observert i Norge i 2002 i Synneren NR (Buskerud). Arten er observert regelmessig siden da, men i lavt antall. Det er ingen dokumenterte hekkefunn av arten i Norge. 18 observasjoner av 21 individer er observert i Norge totalt fram til og med 2020 (Winnem 2021).
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert <br>areal (%):2-5 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:helofyttsump | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig våteng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:ny våtmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:direkte import | kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ca. årlig | antall <br>individer:2 - 10 | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er dokumentert fra norsk natur.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ i norsk natur | Årstall for første observasjon:2002 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)
Individer som observeres i Norge stammer fra innvandring fra etablerte hekkebestander i naboland.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika
- Subtropisk fuktig: Afrika
- Subtropisk tørt: Afrika
- Subtropisk Kappregionen: Afrika
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Afrika
- Tropisk: Afrika
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
- Temperert tørt: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika og Europa
- Subtropisk fuktig: Afrika og Europa
- Subtropisk tørt: Afrika
- Subtropisk Kappregionen: Afrika
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Afrika
- Tropisk: Afrika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 6.
Referanser
- Anonymous (2017). Harmonia. Invasive species in Belgium. http://ias.biodiversity.be/species/all.
- Anselin, A. & Devos, K. (2007). Review of the status of introduced non-native waterbirds and their effects in Flandern, Belgium. INBO.A.2007.115. Brussels: Instituut voor Natuur – en Bosonderzoek.
- Banks, A. N., Wright, L. J., Maclean, I. M. D., Hann, C. & Rehfisch, M. M. (2008). Review of the Status of Introduced Non-Native Waterbird Species in the Area of the African-Eurasian Waterbird Agreement: 2007 Update. BTO Research Report No. 489. British Trust for Ornithology, The Nunnery, Thetford, Norfolk
- Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2017). Egyptian Goose (Alopochen aegyptiaca). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from http://www.hbw.com/node/52834 on 4 August 2017).
- Deutscher Jagdverband (2020). Wildtier-Informationssystem der Länder Deutschlands - Jahresbericht 2018.
- Downs CT og Hart LA. (Red). (2020). Invasive birds: Global trends and impacts. CABI, Wallingford, Oxfordshire, UK.
- Friberg, F. & Corell. M. (red.) (2020). Fågelrapport 2019. Fågelåret 2020. Vår fågelvärld 60: 71-193.
- Gedeon, K., Grüneberg, C., Mitschke, A., Sudfeldt, C., Eikhorst, W., Fischer, S., Flade, M., Frick, S., Geiersberger, I., Koop, B., Kramer, M., Krüger, T., Roth, N., Ryslavy, T., Stübing, S., Sudmann, S. R., Steffens, R., Vökler, F. & Witt, K. (2014). Atlas Deutscher Brutvogelarten. Atlas of German Breeding Birds. Stiftung Vogelmonitoring und dem Dachverband Deutscher Avifaunisten. Münster 800 sider.
- Gyimesi, A. & Lensink, R. (2010). Risk analysis of the Egyptian Goose in The Netherlands. Report no. 10-029. Bureau Waardenburg bv 78.
- Gyimesi, A. & Lensink, R. (2012). Egyptian Goose Alopochen aegyptiaca: an introduced species spreading in and from the Netherlands. Wildfowl 62: 126-143.
- Holling, M. (2017). Non-native breeding birds in the UK, 2012–14. British Birds 110: 92–108.
- Marchant, J. (2016). Egyptian Goose, Alopochen aegyptiacus. NNSS, GB non-native species secretariat. http://www.nonnativespecies.org/
- Mazurska, K. & Solarz, W. (2016). Risk Assessment of Egyptian goose Alopochen aegyptiacus.
- McCarthy, E.M. (2006). Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press, Oxford.
- Miljøstyrelsen (2017). Faktaark for invasive arter – Nilgås (Alopochen aegyptiaca) fra www.mst.dk. Hentet 01.06.2017.
- Nehring, S., Rabitsch, W., Kowarik, I. & Essl, F. (2015). Naturschutzfachliche Invasivitätsbewertungen für in Deutschland wild lebende gebietsfremde Wirbeltiere. Bundesamt für Naturschutz BfN-Skripten 409
- Olsen, T. A., Heggland, H., Mjølsnes, K., Rix, S., Tveit, B. O., Egeland, Ø. & Heggøy, O. (2016). Sjelden fugler i Norge i 2013 og 2014. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Fugleårene 2013 og 2014: 4-69
- Olsen, T.A., Bunes, V., Egeland, Ø., Gullberg, A., Mjølsnes, K.R. & Tveit, B.O. (2010). Sjeldne fugler i Norge i 2008. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). 33:. Ornis Norvegica 33: 4-48.
- Rehfish, M.M., Allan, J.R. & Austin, G.E. (2010). The effect on the environment of Great Britain’s naturalized Greater Canada Branta canadensis and Egyptian Geese Alopochen aegyptiacus. (http://www.bou.org.uk/bouproc-net/non-natives/rehfisch-etal.pdf ).
- Vikstrøm, T. & Moshøj, C. 2020. Fugleatlas. De danske ynglefugles utbredelse 2014-2017. 840s.
- Winnem. A. 2021. Fugler i Norge i 2020. Rapport fra Norsk faunakomite for fugl (NFKF). Fugleåret 2020. 68-151.
- Wright, L. (2011). GB Non-native Organism Risk Assessment for Alopochen aegyptiacus. www.nonnativespecies.org www.nonnativespecies.org
Sitering
Solvang R, Gjershaug JO og Stokke BG (2023). Fugler: Vurdering av niland Alopochen aegyptiaca for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2208
