1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Diaporthe vaccinii

Vurdering av Diaporthe vaccinii Shear

Sopper

Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 2

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Diaporthe vaccini er en sekksporesopp som angriber og dreper stengler, skudd, blader og frukter på lyngbærslekten Vaccinium spp. og tranebærslekten Oxycoccus spp. slik som hageblåbær V. corymbosum og de stedegne arter tyttebær V. vitis-idaea, blåbær V. myrtillus og tranebær V. oxycoccus. Soppen forårsaker tydelige symptomer med brun misfarging på vertsplantene som kan dø av angrebet. Bær på infiserte planter blir rødlige, opblåste og skinnende før de faller av. Konidiomata (aseksuelle fruktkropper) vises på lesjoner på 1–2 år gamle kvister, og ascomata (seksuelle fruktkropper) på 2–3 år gamle kvister. Arten har sitt opphav i Nord-Amerika og er utbredt i flere stater i USA. Soppen gør stor skade i kommersiel produksjon av tranebær (Vaccinium macrocarpon og Vaccinium oxycoccos) og hageblåbær (Vaccinium corymbosum). Dersom soppen blir funnet i produksjonsområder av hageblåbær, bør mulig spredning til naturlig vegetasjon av Vaccinium-arter i relativ nærhet undersøkes.

Utbredelse i Norge

Arten er ikke påvist i Norge. Arten har vært innført til en rekke Europæiske land, men angivelig utryddet igjen, men er muligens fortfarende tilstede i Latvia og Estland.

Arten er funnet i Estland med to funn fra 2005 og 2009 ifølge GBIF. Jeger et al. 2017 lister Latvia som eneste land med arten som tilstedeværende, mens Nederland, Tyskland, Litauen, Polen, Romania, Storbritannien har hatt patogene men har utryddet den.

Spredningsmåter

Arten kan spres til innendørs- og produksjonsareal som patogen på importerte planter fra bærlyngslekten Vaccinium spp. og Oxycoccus spp. til planteskoler, gartnerier og produksjonsarealer. Hageblåbær Vaccinium corymbosum er en spesielt potent spredningsvert.

Arten kan introduseres til naturen med utplantering av importerte og koloniserte vertsplanter fra gartnerier og planteskoler. Arten spres også med lutftransporterte sporer.

Arten kan spres videre i naturen med egenspredning av sporer.

Invasjonspotensial

Diaporthe vaccinii har et moderat invasjonsportensiale med usikkerhet mot stort. Dette er en kombinasjon av høy median levetid og begrenset til moderat ekspansjonshastighet. Langdistanse-spredning er mulig men etablering i Norge vil være avhengig av import av infisert plantemateriale og fortsatt import og utplantering av vertplanter vil trolig føre til at arten kommer til landet. Arten finnes i Latvia, et område med temperert klima (nemoralt) hvilket tilsier at soppen klimamessig vil kunne etablere seg i deler av Noreg på f.eks. hageblåbær.

Økologisk effekt

Arten er vurdert til å ha liten økologisk effekt. Dette er fram for alt på grunn av artens potensiale for kolonisereing av stedegne vertsplanter fra lyngbærslekten Vaccinium spp. og tranebærslekten. Redusert fotosyntese, skudd skader og dødt bladvert med følgelig tidsvis død av vertsplanten er den økologiske effekten av soppen. Men arten er kun vurdert til liten effekt da soppen først og fremst angriber kultiverte og fremmede arter for Norge og muligens trenger høyere gjennomsnittstemperaturer for å kunne få større effekt på stedegne arter.

Konklusjon

Diaporthe vaccini er vurdert til lav risiko LO med usikkerhet mot høy risiko HI. Dette er en kombinasjon av et moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 139 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    mellomtranebær
    Oxycoccus hagerupii Á.Löve & D.Löve    		 NE - Ikke vurdert nei svak begrenset parasittering
    • annet
    småtranebær
    Oxycoccus microcarpus Turcz. ex Rupr.    		 LC - Livskraftig nei svak begrenset parasittering
    • kun observasjoner fra utlandet
    stortranebær
    Oxycoccus palustris Pers.    		 LC - Livskraftig nei svak begrenset parasittering
    • kun observasjoner fra utlandet
    blåbær
    Vaccinium myrtillus L.    		 LC - Livskraftig nei svak begrenset parasittering
    • annet
    Stedegen art: mellomtranebær Oxycoccus hagerupii Á.Löve & D.Löve
    Kategori
    Rødlista 2021    		 NE - Ikke vurdert
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    Stedegen art: småtranebær Oxycoccus microcarpus Turcz. ex Rupr.
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet
    Stedegen art: stortranebær Oxycoccus palustris Pers.
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet
    Stedegen art: blåbær Vaccinium myrtillus L.
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Fastmarksskogsmark nei svak begrenset parasittering
    • kun observasjoner fra utlandet
    plener, parker og liknende nei moderat begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    åker nei moderat storskala parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: plener, parker og liknende
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: åker
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Berre kjent frå kommersiell produksjon av hageblåbær og tranebær. Kor vidt stadeigne Vaccinium artar kan få angrep er uvisst.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:plener, parker og liknende tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet
    naturtype:åker tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet
    naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    plener, parker og liknende fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • kun observasjoner fra utlandet
    åker fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • kun observasjoner fra utlandet
    fastmarksskogsmark fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko NK til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Endret tolkning av retningslinjer

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Ved økande temperaturer vil dyrkingsarealet til hageblåbær kunne utvides og dermed også protensialet for soppens utbredelse og invasjonspotensial og økologiske effekt på stedegne vertsplanter.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner

Ifølge EFSA har det norske klimatet kun lav til ingen egnethet for potensiel etablering av arten (Jeger et al. 2017).

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:12 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:20 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:5 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:32 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Potensielt (dersom introduksjon til landet) kan soppen spres de neste 50 årene i lavlandet i kystfylke (Sør-Noreg) der det er produksjon av hageblåbær.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:plener, parker og liknende kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet
naturtype:åker kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
"bladverk og reproduktive deler av lyng, lianer og småbusker" Vaccinium myrtillus L. blåbær fremtidig
"bladverk og reproduktive deler av lyng, lianer og småbusker" Vaccinium corymbosum L. hageblåbær fremtidig
"bladverk og reproduktive deler av lyng, lianer og småbusker" Oxycoccus microcarpus Turcz. ex Rupr. småtranebær fremtidig
"bladverk og reproduktive deler av lyng, lianer og småbusker" Oxycoccus palustris Pers. stortranebær fremtidig

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten er funnet i Estland med to funn fra 2005 og 2009 ifølge GBIF. Jeger et al. 2017 lister Latvia som eneste land med arten som tilstedeværende, mens Nederland, Tyskland, Litauen, Polen, Romania, Storbritannien har hatt patogene men har utryddet den.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika

Arten har sitt opphav i Nord Amerika.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika

Arten er funnet i Estland med to funn fra 2005 og 2009 ifølge GBIF. Jeger et al. 2017 lister Latvia som eneste land med arten som tilstedeværende, mens Nederland, Tyskland, Litauen, Polen, Romania, Storbritannien har hatt patogene men har utryddet den. Her er også USA, Canada, Chile, Europa (utrydda i fleire land) og Kina nemnt. GBIF lister også Japan og Korea.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • European and Mediterranean Plant Protection Organization Organisation Européenne et Méditerranéenne pour la Protection des Plantes https://doi.org/10.1111/j.1365-2338.2009.02245.x
  • GBIF database. http://www.gbif.org
  • https://doi.org/10.1111/j.1365-2338.2009.02245.x https://doi.org/10.1111/j.1365-2338.2009.02245.x
  • Michael Jeger,Claude Bragard,David Caffier,Thierry Candresse,Elisavet Chatzivassiliou,Katharina Dehnen-Schmutz,Gianni Gilioli,Jean-Claude Grégoire,Josep Anton Jaques Miret,Alan MacLeod,Maria Navajas Navarro,Björn Niere,Stephen Parnell,Roel Potting,Trond Rafoss,Vittorio Rossi,Gregor Urek,Wopke Van Der Werf,Jonathan West,Stephan Winter,Ciro Gardi,Olaf Mosbach-Schulz,Ioannis Koufakis,Ariena Van Bruggen (2017). Pest risk assessment of Diaporthe vaccinii for the EU territory. EFSA Journal 15(9) https://efsa.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.2903/j.efsa.2017.4924

Sitering

Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS, Pettersson M og Talgø V (2023). Fungi: Vurdering av Diaporthe vaccinii for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2128. Nedlastet 05.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: NK Ingen kjent risiko
  • 2012: NR Ikke risikovurdert

Videre lesning