Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.


Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Rustsoppen Pucciniastrum minimum er en biotrof (kan bare vokse på levende planteceller) som trenger to forskjellige verter med for å fullføre hele livssyklusen. Fruktkropper fra soppen ulike stadier befinner seg på undersiden av blader/nåler som får svarte pletter på overfladen som skifter til rød/brun/gul og etterhvert mørkere farver og kan falle av tidlig. Rustsoppen har sitt vintersporestadie (Aecia) på vertsplanter av hemlokkslekten Tsuga spp., mens sommersporestadiet (Uredinia og Telia) dannes på planter i lyngfamilien Ericaceae spp. slik som Vaccinium spp, Azalea spp. og Rhododendron spp. i lyngfamilien hvor også våre stedegne blåbær og den fremmede hageblåbær er blandt artene. Arten var frem til nylig kjent under navnet Thekopsora minima men er med utgangspunkt i molekylær data flyttet til slekten Pucciniastrum (Padamsee and McKenzie, 2019; Aime and McTaggart, 2021).

Utbredelse i Norge

Rustsoppen er ikke funnet i Norge og vurderes som en dørstokkart. Arten er endemisk i Asia og er funnet i en rekke Europæiske land og rapporteret utryddet fra Belgia (CABI, EPPO).

Arten er funnet i Europa og deriblandt Finnland, så dette er en høyaktuell dørstokkart for Norge.

Spredningsmåter

Arten kan spres til innendørs og produksjonsareal som patogen på importerte planter fra hemlokkslekten Tsuga spp. og lyngfamilien Ericaceae spp. med hovedvekt på bærlyngslekten Vaccinium spp. og blåbær.

Arten kan introduseres til naturen med utplantering av importerte vertsplanter fra gartnerier og planteskoler. Arten spres også med lutftransporterte sporer.

Arten kan spres videre i naturen med egenspredning av sporer.

Invasjonspotensial

Arten har et moderat invasjonsportensiale med usikkerhet mot stort. Dette er en kombinasjon av høy median levetid og begrenset til moderat ekspansjonshastighet. Langdistanse-spredning er mulig men etablering i Norge være avhengig av import av infisert plantemateriale og fortsatt import og utplantering av vertplanter vil trolig føre til at arten kommer til landet.

Økologisk effekt

Arten er vurdert til å ha ingen kjent økologisk effekt med usikkerhet mot liten effekt. Dette er fram for alt på grunn av artens kolonisering av fremmede arter fra hemlokkslekten Tsuga spp. og lyngfamilien Ericaceae spp. hvor også våre stedegne blåbær er en potensiell vertsplante. Redusert fotosyntese på grunn av skade på bladverk er den økologiske effekten av soppen.

Konklusjon

Pucciniastrum minimum er vurdert til lav risiko LO med usikkerhet mot potensielt høy risiko PH. Dette er en kombinasjon av et moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har moderat invasjonspotensial (skår 3)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år (med usikkerhet ned mot mellom 60 og 649 år). Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år (med usikkerhet opp mot mellom 160 og 499 m/år). Dette tilsvarer skår 2.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 139 m/år.

Økologisk effekt

Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    naturtype:blåbærskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet
    naturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang (med usikkerhet opp mot moderat styrke og storskala omfang). Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021
    Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    blåbær
    Vaccinium myrtillus L.
    LC - Livskraftig nei moderat begrenset parasittering
    • kun observasjoner fra utlandet
    Stedegen art: blåbær Vaccinium myrtillus L.
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    Nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    blåbærskog nei moderat begrenset parasittering
    • kun observasjoner fra utlandet
    Fastmarksskogsmark nei svak begrenset parasittering
    • kun observasjoner fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): blåbærskog
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fastmarksskogsmark
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Thekopsora minima er en patogen sopp som angriper arter av Azalea, Rhododendron og Vaccinium og flere andre slekter.

    Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:

    Vår stedegne Blåbær Vaccinium myrtillus kan bli påvirket av en introduksjon, men styrken er usikker.

  • G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    fastmarksskogsmark fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    0–2
    • kun observasjoner fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Thekopsora minima er ikke funnet i Norge.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten anses å favoritiseres av økede gjennomsnittstemperaturer og økende nedbør.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner

Arten følger sine vertsplanters utbredelse og deres begrensninger til visse bioklimatiske soner.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:12 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:20 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:5 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:32 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten er en dørstokkart som vurderes som en trussel i Europa. Den er ikke funnet i Norge, men vil trolig kunne etablere seg her innen 50 år.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:blåbærskog kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
tofrøbladete Vaccinium myrtillus L. blåbær fremtidig
tofrøbladete Vaccinium angustifolium Aiton fremtidig
tofrøbladete Vaccinium corymbosum L. hageblåbær fremtidig
tofrøbladete Tsuga canadensis (L.) Carrière kanadahemlokk fremtidig
tofrøbladete Tsuga diversifolia (Maxim.) Mast. fremtidig
tofrøbladete Rhododendron ponticum L. fremtidig

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten er funnet i Europa og deriblandt Finnland, så dette er en høyaktuell dørstokkart for Norge.

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Det er ukjent om arten er kommet til Europa fra Asien eller fra annet sted.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia
  • Temperert tørt: Asia

Thekopsora minima P. Syd. & Syd. er endemisk i Asia og er nå utbredt i Nord-Amerika, Sør-Amerika, Sør-Afrika, Australia og New-Zealand. Siden 2015 har denne rustsoppen blitt funnet på Vaccinium corymbosum i Belgia, Nederland og Tyskland.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika

Thekopsora minima er av EPPO ført opp som "Transient, under eradication" i Belgia og Tyskland. For Nederland er soppen "Present, restricted distribution". På GBIF er arten i tillegg registrert fra Storbritannien, Tyskland og Finnland.Arten er på CABI rapportert som tilstedeværende for Norge med refferense til et introduksjon i 1962, men det har ikke vært mulig for oss å bekrefte denne påstand.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Aime, M.C., McTaggart, A.R. (2021). A higher-rank classification for rust fungi, with notes on genera. Fungal Systematics and Evolution 721-47. https://doi.org/10.3114/fuse.2021.07.02
  • GBIF database. http://www.gbif.org
  • Norsk Soppdatabase (2022) https://www.nhm2.uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm
  • Padamsee, M., McKenzie, E.H.C. (2019). Pucciniastrum minimum is the causal agent of rust on blueberries in New Zealand. Australasian Plant Disease Notes 14(1): 27. https://doi.org/10.1007/s13314-019-0358-1
  • Sato, S., Katsuya, K., Hiratsuka, Y. (1993). Morphology, taxonomy and nomenclature of Tsuga-Ericaceae rusts. Transactions of the Mycological Society of Japan 34(1): 47-62. https://www.cabdirect.org/cabdirect/abstract/19952300760

Sitering

Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS, Pettersson M og Talgø V (2023). Fungi: Vurdering av Pucciniastrum minimum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2126