1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Batrachochytrium dendrobatidis

Vurdering av Batrachochytrium dendrobatidis Longcore, Pessier & D.K. Nichols

Sopper

Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er selvstendig reproduserende.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk og terrestrisk

Algesoppen Batrachochytrium dendrobatidis (Chytridiomycota) og en patogen på frosk og salamander. Arten forårsaker chrytidiomycose hos amfibier som svekker eller dreper dyret. Chytridiomykose hos amfibier er en sykdom som mistenkes å være en av de viktigste årsakene til den omfattende bestandsnedgangen som er sett hos mange arter av frosk, padder og salamandre i store deler av verden. Arten ble første gang påvist i Europa på importerte dyr fra Sør-Amerika og på dyr holdt i fangenskap både i Tyskland og Belgia (Mutschmann 2015, Mutschmann m.fl. 2000).

Utbredelse i Norge

Arten er påvist i Norge med miljø-DNA i fem dammer i Akershus (Taugbøl m.fl. 2017) og det er likeledes registrert med miljø-DNA fra ytterligere fem vann i 2020 fra Akershus og Østfold (Omneya m.fl. 2020).

Spredningsmåter

Batrachochytrium dendrobatidis kan spres til innendørs- og produksjonsareal ved frosker fra terrarier m.m.

Batrachochytrium dendrobatidis kan spres til naturen ved frosker fra terrarier m.m., eller naturlig gjennom innvandring fra Sverige. Muligens også med vannfugler.

Arten spres videre i naturen ved egenspredning av zoo-sporer som kan spres langt i vann. Zoosporene er kortlevde og lever typisk kun opp mot 24 timer. Selv om den har kort levetid og kun svømmer korte avstander, ser de ut til å kunne respondere med positiv bevegelse mot sukker, proteiner og aminosyrer (Taugbøl m.fl. 2017; Moss m.fl. 2008).

Invasjonspotensial

Arten har et stort invasjonspotensiale, med usikkerhet mot moderat. Dette er en kombinasjon av høy median levetid og moderat ekspansjonshastighet, med usikkerhet mot begrenset og høy.

Økologisk effekt

Arten kan slå ut populationer av frosker og påvirke våre amfibie-bestander negativt og har dermed potentielt stor økologisk effekt. Det er viktig å følge utviklingen i våre naboland og skritt bør tas for å unngå innføring av dyr fra akvarier, terrarier, laboratorier, undervisning etc.

Konklusjon

Batrachochytrium dendrobatidis er en dørstokkart som er vurdert til svært høy risiko SE. Dette er en kombinasjon av et stort invasjonspotensiale og stor økologisk effekt på stedegne og rødlistede arter.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (1 000 km²) og om 50 år (4 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid

    Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.

    Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (1 000 km2) og om 50 år (4 000 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 356 m/år. Dette tilsvarer skår 3 på B-kriteriet.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    damfrosk
    Pelophylax lessonae (Camerano, 1882)    		 CR - Kritisk truet nei moderat storskala parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    spissnutefrosk
    Rana arvalis Nilsson, 1842    		 VU - Sårbar nei svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: damfrosk Pelophylax lessonae (Camerano, 1882)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 CR - Kritisk truet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: spissnutefrosk Rana arvalis Nilsson, 1842
    Kategori
    Rødlista 2021    		 VU - Sårbar
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Arten kan være dødelig for amfibier, spesielt for frosker. Kunne sannsynligvis lett utrydde for eksempel den lille populationen av Rana Lessonae (Damfrosk, CR) i Aust-Agder (Kolenda et al. 2017).

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    naturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) naturlig fisketomme vannmasser tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:humøse grunne innsjøer tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:humøse dype innsjøer tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:svært kalkfattige og klare grunne vannmasser med middels komplekst fiskesamfunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    naturtype:svært kalkfattige og humøse grunne vannmasser med middels komplekst fiskesamfunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    naturtype:noe kalkfattige og klare grunne vannmasser med middels komplekst fiskesamfunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    nordpadde
    Bufo bufo (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig nei moderat storskala parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    buttsnutefrosk
    Rana temporaria Linnaeus, 1758    		 LC - Livskraftig nei svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    storsalamander
    Triturus cristatus (Laurenti, 1768)    		 NT - Nær truet nei svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: nordpadde Bufo bufo (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: buttsnutefrosk Rana temporaria Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: storsalamander Triturus cristatus (Laurenti, 1768)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 NT - Nær truet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Arten kan være dødelig for amfibier, spesielt for frosker. Kunne sannsynligvis lett utrydde for eksempel den lille populationen av Rana Lessonae (Damfrosk, CR) i Aust-Agder (Kolenda et al. 2017).

  • Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    humøse grunne innsjøer nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    humøse dype innsjøer nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) naturlig fisketomme vannmasser nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    svært kalkfattige og klare grunne vannmasser med middels komplekst fiskesamfunn nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    svært kalkfattige og humøse grunne vannmasser med middels komplekst fiskesamfunn nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    noe kalkfattige og klare grunne vannmasser med middels komplekst fiskesamfunn nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
  • Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Er i stand til å vokse ved 4 grader, men tillvekstoptimum er høyere.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper

Artens reproduksjon er begrenset til varmere bioklimatiske soner i Norge.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 28 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 60 km2 Fremtidig (50 år): 1000 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 1000 km2 Fremtidig (50 år):4000 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 2000 km2 Fremtidig (50 år):8000 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Beste anslag basert på 10% av Norges vannflate. Potensiell utbredelse basert på att arten vist svært rask spredning i andre land, og at arten kan overleve ved lave temperaturer.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) naturlig fisketomme vannmasser kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:humøse grunne innsjøer kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:humøse dype innsjøer kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:svært kalkfattige og klare grunne vannmasser med middels komplekst fiskesamfunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:svært kalkfattige og humøse grunne vannmasser med middels komplekst fiskesamfunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:noe kalkfattige og klare grunne vannmasser med middels komplekst fiskesamfunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Levende ferskvannsdyr Pelophylax lessonae (Camerano, 1882) damfrosk nå
Levende ferskvannsdyr Pelophylax lessonae lessonae kontinental damfrosk nå
Levende ferskvannsdyr Rana arvalis Nilsson, 1842 spissnutefrosk nå
Levende ferskvannsdyr Triturus cristatus (Laurenti, 1768) storsalamander nå
Levende ferskvannsdyr Lissotriton vulgaris (Linnaeus, 1758) småsalamander nå
Levende ferskvannsdyr Rana temporaria Linnaeus, 1758 buttsnutefrosk nå
Levende ferskvannsdyr Rana arvalis Nilsson, 1842 spissnutefrosk nå

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Sørboreal sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Mellomboreal sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i dyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i dyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som annen forurensning av dyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er selvstendig reproduserende.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)

Arten kan være kommet til Norge fra Sverige og muligens med vannfugler. Chytridiomycosis ble funnet for første gang i Sverige i 2006 da forskere fant infeksjonen hos forsøksdyr i Lund. De første tilfellene av chytridiomycosis i ville populasjoner ble påvist i klokkefrosk (Bombina bombina), grønnflekket padde (Bufo viridis) og vanlig padde (B. bufo) i 2010 i Skåne og Blekinge.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Subtropisk uspesifisert: Afrika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Afrika
  • Subtropisk fuktig: Afrika
  • Subtropisk tørt: Afrika
  • Tropisk: Afrika

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa
  • Temperert tørt: Europa
  • Subtropisk uspesifisert: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Afrika
  • Subtropisk fuktig: Afrika
  • Subtropisk tørt: Afrika
  • Tropisk: Oseania, Afrika, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Omneya Ahmed Osman, Johan Andersson, Pedro M. Martin-Sanchez, Alexander Eiler (2020). ?National eDNA-based monitoring of Batrachochytrium dendrobatidis and amphibian species in Norway. Metaborcoding og metagenomics 6 https://doi.org/10.3897/mbmg.6.85199
  • Taugbøl, A., Dervo B.K., Bærum, K.M., Brandsegg, H., Sivertsgård, R., Ytrehus, B., Miller, A. og Fossøy, F. (2017). Første påvisning av den patogene soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) i Norge- Bruk av miljø-DNA for påvisning av fremmede arter. NINA Rapport 1399: 25. ISBN: 978-82-426-3126-8
  • Vitenskapskomiteen for mat og miljø - De sykdomsfremkallende soppene Batrachochytrium dendrobatidis og Batrachochytrium salamandrivorans og risiko for biologisk mangfold. https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/desykdomsfremkallendesoppenebatrachochytriumdendrobatidisogbatrachochytriumsalamandrivoransogrisikoforbiologiskmangfold.4.791267701686d40a5c99ad27.html

Sitering

Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS, Pettersson M og Talgø V (2023). Fungi: Vurdering av Batrachochytrium dendrobatidis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2108. Nedlastet 23.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: SE Svært høy risiko
  • 2012: NR Ikke risikovurdert

Videre lesning