1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Aphanomyces astaci

Vurdering av Aphanomyces astaci Schikora

Eggsporesopper

Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er etablert.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk

Krepsepest Aphanomyces astaci skyldes en parasitt i gruppen eggsporesopper Oomycetes. Krepsepest kom til Norge med den fremmede arten signalkreps Pacifastacus leniusculus som ble satt ut i mange elver. Signalkreps er en motstandsdyktig bærer av sykdommen. Krepsepest ble første gang beskrivet i Europa rundt 1860, og sjukdommen er påvist i alle europeiske land.

Utbredelse i Norge

De første utbruddene av krepsepest i Norge slo ut edelkreps i Veksa og Vranselva (Hedmark) i perioden 1971-1974. (https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/krepsepest#sthash.Id0p8fVp.dpuf). Deretter ble krepsepest påvist i Glommavassdraget, Haldenvassdraget og parasitten ble funnet på signalkreps i Hemne kommune i Sør-Trønderlag og i Kvesjøen i Lierne. Krepsepest ble funnet i Mossevassdraget (Ytre Enebakk) i 2016. Krepsepest er på vei inn i Billa (Eidskog) fra svensk side. Påvisning av A. astaci i Tangenelva (Ytre Enebakk 2016) er et sterkt indisium på at det er krepsepest som har ført til utryddelse av edelkreps i Hobølelva og Mjærvannet: https://www.vetinst.no/nyheter/krepsepestsmitte-pavist-i-vannprover-fra-tangenelva-ytre-enebakk#sthash.1LTlLbfa.dpuf. Signalkreps finnes nu i tre innsjøer i Haldenvassdraget, Store Le, tre innsjøer i Fjelnavassdraget (Sør-Trøndelag) og i Kvesjøen i Lierne.

Spredningsmåter

Krepsepest spres med signalkreps eller tropiske limniske invertebrater som brukes i akvarier.

Krepsepest spres til naturen med signalkreps eller fiskeutstyr, båter, etc. som har vært i forurenset vann.


Arten spres videre i naturen med artens egenspredning av zoosporer som blir dannet i store mengder og skilt ut fra sjuke og døde kreps. Zoosporer fester seg også til med fiskeutstyr, båter, etc. som har vært i forurenset vann og kan videreføres til nye områder.

Invasjonspotensial

Arten har et høytinvasjonsportensiale. Dette er en kombinasjon av høy median levetid og moderat ekspansjonshastighet.

Økologisk effekt

Aphanomyces astaci er vurdert til stor økologisk effekt. Arten reduserer bestanden av den truede arten edelkreps (Edsman & Schröder 2009). Krepsepest har også en indirekte negativ effekt gjennom at edelkreps beiter på alger og bidrar til å hindre gjengroing. Larvene blir spist av øyenstikkere og diverse fisk. Voksne dyr blir fortært av oter etc. Reduksjonen i bestanden av edelkreps får derfor store økologiske konsekvenser. Se også: https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/krepsepest

Konklusjon

Krepsepest Aphanomyces astaci er vurdert til svært høy risiko SE. Dette er en kombinasjon av et stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt på stedegne og rødlistede arter.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (500 km²) og om 50 år (3 500 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
    År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak
    År: 2001 Kjent forekomstareal (km2): 100 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:     100
    År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 300 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:     300

    Kommentar til datagrunnlaget: Artens utbredelse i Artskart er ikke dekkende og det henvises til Larsson (2014):"Signalkräftans spridningshastighet mättes upp till 413 m/år med standardavvikelsen 94,70. Måttet är byggt på samtliga fångade individer för varje år i fronten och deras sammanlagda förflyttning (se tabell 3) sedan summerat ihop med övriga år och detta delat med antalet individer som fångats på dessa lokaler totalt över dessa år (Tabell 3). ((15*350)+(5*500)+(1*350)+(3*600)) / 24 = 413. Detta ger ett värde på spridningshastighet i m/år för fronten av signalkräftspopulationen. Avståndet som mättes upp är antal meter kortaste vattenvägen mellan punkterna och det är den strandnära spridningen som har följts." Larsson (2014)

    Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2001 til 2021 og et mørketall på 1 er ekspansjonshastigheten estimert til 206 m/år. med usikkerhet 206 m/år (mørketall på 1) – 292 m/år (mørketall på 2).

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    edelkreps
    Astacus astacus (Linnaeus, 1758)    		 EN - Sterkt truet nei fortrengning storskala parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: edelkreps Astacus astacus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 EN - Sterkt truet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Krepsepest dreper edelkreps og kan føre til at vertsdyret blir lokalt utryddet. Indirekte effekt: utryddelse av kreps kan føre til gjenvekst av elver og innsjøer.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) naturlig fisketomme vannmasser tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:eufotisk fast innsjøbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:helofyttsump tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:gjøl-bunn på fast torv tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:afotisk (dyp) innsjø-sedimentbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn nå
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn nå
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) naturlig fisketomme vannmasser nå
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser nå
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    eufotisk fast innsjøbunn nå
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    helofyttsump nå
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    gjøl-bunn på fast torv nå
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    eufotisk innsjø-sedimentbunn nå
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    afotisk (dyp) innsjø-sedimentbunn nå
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Utryddelse av kreps kan føre til overvekst av elver og innsjøer.

  • Økologiske effekter etter kriterium E, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 300 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 300 km2 Fremtidig (50 år): 2000 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 500 km2 Fremtidig (50 år):3500 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 700 km2 Fremtidig (50 år):5000 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Kjent utbredelse er basert på områder hvor krepsepest de siste år er påvist gjennom burforsøk eller fra vannprøver og hvor man har signalkreps som er bekreftet bærere av krepsepest. Potensiell utbredelse er basert på edelkrepsens utbredelse og sannsynlige fylker hvor man kan tenke seg at folk setter ut signalkreps. Bestandsstørrelse av krepsepest beregnes som antall vassdrag og samsvarer med Mattilsynets soneforskrifter (lovdata.no).

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) naturlig fisketomme vannmasser kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:eufotisk fast innsjøbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:helofyttsump kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:gjøl-bunn på fast torv kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:afotisk (dyp) innsjø-sedimentbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Levende ferskvannsdyr Pacifastacus leniusculus (Dana, 1852) signalkreps nå
Levende ferskvannsdyr Astacus astacus (Linnaeus, 1758) edelkreps nå

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i dyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i dyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i dyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet) og annet sted (utlandet)

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Asia
  • Tropisk: Asia

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Johnsen SI, Skurdal J. (2012). Signalkreps - Pacifastacus leniusculus. Artsdatabanken Faktaark 223, 3 sider.
  • Johnsen, S. I. & Vrålstad, T. (2017). Edelkreps (Astacus astacus). Naturfaglig utredning og forslag til samordning av overvåkingsprogrammene for edelkreps og krepsepest. NINA Rapport 1339 39.
  • Johnsen, S.I, Strand, D., Vrålstad, T., Wivestad, T. (2009). Introdusert signalkreps på Ostøya i Bærum kommune, Akershus. Kartlegging og krepsepestanalyse. NINA rapport 499: 1-17.
  • Johnsen, S.I. & Vrålstad, T. (2009). Signalkreps og krepsepest i Haldenvassdraget - forslag til tiltaksplan. NINA Rapport 474
  • Johnsen, S.I. & Vrålstad, T. (2010). Introdusert signalkreps og krepsepest i Norge - historikk, konsekvenser og tiltak. VANN 2: 213-221.
  • Johnsen, S.I., Strand, D. & Toverud, Ø. (2009). Kartlegging av signalkreps i Øymarksjøen, Haldenvassdraget - Utbredelse og bestandsstatus. NINA Rapport 522: 1-18.
  • Johnsen, Stein Ivar
  • Larsson M. (2014). Signalkräftans spridningshastighet och populationsutveckling på en ny lokal. Signalkräftans spridningshastighet och populationsutveckling på en ny lokal.Dispersal rate for signal crayfish and population development at a new site.Martin LarssonFakultetenför hälsa, natur-och teknikvetenskap 14:66: 1-12. https://docplayer.se/14528645-Signalkraftans-spridningshastighet-och-populationsutveckling-pa-en-ny-lokal.html

Sitering

Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS, Pettersson M og Talgø V (2023). Oomycota: Vurdering av Aphanomyces astaci for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2093. Nedlastet 18.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: SE Svært høy risiko
  • 2012: NR Ikke risikovurdert

Videre lesning