- Fremmedartslista 2023 >
- Falco cherrug
Vurdering av tartarfalk Falco cherrug J. E. Gray, 1834
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har lite invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten overfører genetisk materiale til stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Tartarfalk Falco cherrug hører naturlig hjemme i Sørøst-Europa, vest til sørlige Tsjekkia og østlige Østerrike, og videre østover til Sentral-Asia. Deler av bestanden overvintrer i Afrika. Bestandene er i betydelig nedgang, og arten er i Europa rødlistet som sårbar (VU) med en bestand på kun 350-500 par (Keller mfl. 2020). Det er gjort en del funn i Sverige (sist i 2014, artportalen.se), Finland (sist i 2018, tiira.fi) og Danmark (sist i 2022, dofbasen.dk), og de fleste av disse har trolig rømt fra fangenskap. Man kan imidlertid ikke utelukke at noen individer også har en spontan opptreden, dvs ankomme fra sitt naturlige utbredelsesområde. Tartarfalken foretrekker karrige, åpne gress- og savanneområder, gjerne med spredte trær og bergformasjoner (Orta mfl. 2020).
Utbredelse i Norge
Tartarfalk Falco cherrug er observert fem ganger i Norge. Funnene er gjort i Telemark, Vest-Agder og Nord-Trøndelag i perioden 1980-2010, og de blir betraktet som rømte falkonerfugler (Michaelsen 1985; Gustad 1995; Solbakken mfl. 2003; Artsobservasjoner.no). Det første funnet var fra Mandal, Vest-Agder 19. juni 1980 (Michaelsen 1985). Arten er aldri blitt funnet reproduserende i norsk natur.
Spredningsmåter
Arten er populær innen falkoneri, og holdes også i mange zoologiske hager og fugleparker rundt om i Europa, bl.a. i Danmark (zootierliste.de). Vi kjenner ikke til informasjon om denne arten importeres til Norge. Dersom dette pågår er det sannsynligvis i svært lite omfang både med hensyn til antall individer og hyppighet.
Egenspredning anses som den mest aktuelle kilden for videre spredning i norsk natur. Risikoen for dette anses å være svært liten.
Invasjonspotensial
Tartarfalken er vurdert å ha lite invasjonspotensial, med usikkerhet til begrensa potensial. Arten er populær i falkoneri, og det er antatt at en del individer blir fanget til dette formålet (Keller mfl. 2020). Det er gjort en del funn i våre naboland, og de fleste av disse (om ikke alle) har trolig rømt fra fangenskap. Dette innebærer at risiko for etablering i Norge henger nøye sammen med omfang av falkonervirksomhet i Nord-Europa. Slik situasjonen er nå anses det som lite sannsynlig at arten vil etablere viltlevende hekkebestand i Norge.
Økologisk effekt
Den økologiske effekten er vurdert til middels. Tartarfalken kan medføre negative økologiske effekter i form av konkurranse med stedegne falker, som vandrefalk (se Strandberg 2017 for tilsvarende problematikk for slagfalk). Arten kan hybridisere med vandrefalk og jaktfalk. Fertile hybrider er påvist med begge disse artene (McCarthy 2006).
Konklusjon
Tartarfalk Falco cherrug er vurdert til Lav risiko LO, men med usikkerhet til Høy risiko HI. Invasjonspotensialet er vurdert som lite (med usikkerhet til begrensa potensial), og den økologisk effekt som middels.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 1 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterierArtens delkategori invasjonspotensial tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har derfor ingen avgjørende kriterier på invasjonsaksen. Se fanen Øvrige kriterier.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag jaktfalk
Falco rusticolus Linnaeus, 1758Sårbar VU nei begrenset - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
vandrefalk
Falco peregrinus Tunstall, 1771Livskraftig LC nei begrenset - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet: 1 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 10 og 59 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 1). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 0 m/år.
-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:nakent berg tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - annet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagvandrefalk
Falco peregrinus Tunstall, 1771LC - Livskraftig nei svak begrenset konkurranse om plass - annet
Stedegen art: vandrefalk Falco peregrinus Tunstall, 1771 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Arten kan medføre negative økologiske effekter i form av konkurranse med stedegne falker, som vandrefalk (se Strandberg 2017 for tilsvarende problematikk for slagfalk).
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
---|---|---|---|
Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:0 km2 |
Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.
Regionvis utbredelse
Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.
Arten er aldri blitt funnet reproduserende i norsk natur. Det er gjort fem funn av enkeltindivider i Norge (Vest-Agder (2), Telemark og Nord-Trøndelag (2)), alle med fotreimer som avslører at de har rømt fra fangenskap (1980, 1993, 1995, 2007 og 2010, Michaelsen 1985; Gustad 1995; Solbakken mfl. 2003; Artsobservasjoner.no). Bestandene i Europa er i betydelig nedgang (Keller mfl. 2020). Det er derfor lite sannsynlig at arten vil kunne etablere seg i Norge, men dette avhenger av omfanget av falkonervirksomhet i Nord-Europa i framtiden.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
---|---|---|---|---|
naturtype:nakent berg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
hovedkategori:direkte import | kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:1 | tidsrom:ukjent |
hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:1 | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:1 | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:1 | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er dokumentert fra norsk natur.
Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
---|---|---|
etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten er aldri blitt funnet reproduserende i norsk natur. Det er gjort fem funn av enkeltindivider i Norge, alle med fotreimer som avslører at de har rømt fra fangenskap (1980, 1993, 1995, 2007 og 2010, Michaelsen 1985; Gustad 1995; Solbakken mfl. 2003; Artsobservasjoner.no).
Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet) og ukjent
Individer som er blitt observert i Norge stammer fra falkonervirksomhet enten i Norge eller utlandet, eller en kombinasjon.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia og Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
- Subtropisk tørt: Afrika
- Tropisk: Afrika
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia og Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
- Subtropisk tørt: Afrika
- Tropisk: Afrika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 5.
Referanser
- Gustad, J. R. (1995). Sjeldne fugler i Norge i 1993 og 1994. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Vår Fuglefauna 18: 259-302.
- Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. (2020). European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions, Barcelona.
- Larson, T. (2011). Hybridfalkar ett allt större hot i Europa. Vår Fågelvärd 70: 44-47.
- McCarthy, E. M. (2006). Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press.
- Michaelsen, J. (1985). Sjeldne fugler i Norge i 1981. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF), NZF og NOF. Vår Fuglefauna 8: 49-52.
- Orta, J., P. F. D. Boesman, C. J. Sharpe, and J. S. Marks (2020). Saker Falcon (Falco cherrug), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.sakfal1.01
- Solbakken, K. Aa., Gullberg, A. & Mjøs, A. T. (2003). Sjeldne fugler i Norge i 2001. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Ornis Norvegica 26: 4-47.
- Strandberg B. (2017). Vurdering af invasive arters forekomst og påvirkninger i Danmark. Teknisk rapport fra DCE - Nationalt Center for Miljø og Energi 96: 88 s.
Sitering
Stokke BG, Gjershaug JO og Solvang R (2023). Aves: Vurdering av tartarfalk Falco cherrug for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/191. Nedlastet 23.11.2024