Vurdering av Phytophthora plurivora T. Jung & T.I. Burgess
Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk og terrestrisk
Phytophthora plurivora er en fremmende invasive jordboende pathogen. Den har et bredt vertsplantespektra, stor aggressivitet på stedegne trearter i Europa. Skadegjørerne er involvert i flere utbredte og alvorlige sykdommer («tree declines») på trær i Europa, f.eks. tilbakegang av gråor (Alnus incana) langs vassdrag og alvorlig rotråte på bøk. Derfor er P. plurivora kanskje den mest truende Phytophthora-arten, og generelt en av de viktigste skadegjørerne i skogøkosystemer og grøntanlegg i Europa (Jung & Burgess 2009, Jung et al. 2016). Dette er noe vi også ser i Norge (Pettersson et al. 2021c). Likt mange andre Phytophthora arter, ødelegger P. plurivora først de fine røttene før infeksjonen sprer seg til nedre del av stammen. Når treet vert ringa (det kveles), gulner bladverket og treet dør innen kort tid. På stammene på lauvtre vert det danna mørke flekker på grunn av at ledningsvevet er øydelagt og plantesaftene dermed ikke kan passere og blir pressa utover gjennom barken. På bartre kan det bli kvaeutflod. Arten har mest sannsynlig sitt opphav i Asia (Jung et al. 2017), men har spredt seg via handel med planter til Europa, USA og Afrika.
Utbredelse i Norge
Fyrste funn av P. plurivora var i 2004 på rododendron (Rhododendron) i en planteskole i Rogaland. Seinere er det også gjort funn på andre planteskuleprodukter som sypress (Chamaecyparis lawsoniana) og kaprifol (Lonicera). I 2009 ble fyrste funn av P. plurivora gjort i et naturområde, et skogholt i Stavanger med infisert bøk (Fagus sylvatica) og lønn (Acer platanoides). Skadegjøreren er også funnen på bøk i Ålesund og Oslo (Talgø et al. 2010, Talgø et al. 2012, Telfer 2013, Otterlei 2014, Strømeng et al. 2015). Phytophthora plurivora er i tillegg funnen i flere vassdrag i Sør-Norge, med Nidelva og Glomma som de største. Fra 2018 til 2021 ble P. plurivora funnet mange ganger i jordprøver tatt fra sjuke tre [fremfor alt fra gråor (Alnus incana)], f.eks. i bøkeskogen i Larvik, Sollielva i Malvik, Bymiljøetatens planteskole (Oslo Bytrær) i Sørkedalen, og mange ulike vassdrag i Oslo og Viken fylke.
Phytophthora plurivora er også funnet i rotklumpen på mange importerte treaktige planter til Norge i 2018, 2019 og 2021 (Talgø et al. 2019b, Pettersson et al. 2020b, Pettersson et al. 2022 - under utarbeidelse)
Spredningsmåter
Som mange andre fremmede invaderende arter innen slekten Phythophthora spres P. plurivora over lange avstander gjennom handel med infiserte planter og jord (følger med plantene som blindpassasjerer i rotklumpen). Phytophthora plurivora er funnen i jord fra rotsonen på importerte grøntanleggsplanter til Norge i 2018, 2019 og 2021 (Talgø et al. 2019b, Pettersson et al. 2020b, Pettersson et al. 2022 - under utarbeidelse).
Phythophthora plurivora kom sannsynligvis til Norge med importerte grøntanleggsplanter. Spredning mellom land skjer først og fremst gjennom handel med planter og jord (blindpassasjerer i rotklumpen). Innen et land spres den over lange avstander med infiserte planter, planterester (f.eks. hageavfall) og jord (danner hvilesporer [oosporer og klamydosporer]). Den lokale spredningen skjer naturlig med svermsporer (zoosporer) i fuktig jord og spredning kan skje over store avstander når svermsporerne følger med vann i vassdrag. Phytophthora-smitte kan også enkelt spres mellom ulike områder med jord og planterester som blir med på f.eks. fottøy, kjøretøy, maskiner og redskaper, eller spres av dyr som fører med seg jord.
Phytophthora plurivora sprer seg naturlig med svermsporer i fuktig jord og vann (overflate avrenning og via vassdrag). Ved ferdsel, f.eks. turgåing, kan Phytophthora dras med til nye områder med hvilesporer (oosporer og chlamydosporer) i jord på fottøy. Phytophthora plurivora er ofte funnet i rotsonen til syke trær og langs vassdrag i Norge (Pettersson et al. 2021 a, b, c & d).
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Den har mange vertsplanter på verdensbasis og som sagt ovenfor er det sannsynlig at P. plurivora kommer overleve på mange flere nordlige steder enn den gjør i dag med klimaendringene. På grunn av spredning med vann regner vi med at P. plurivora har mye større utredning i Norge enn de tilfellene som er oppdaga per 2022 tilsier. Enda mer problematisk er det at nye introduksjoner trolig skjer kontinuerlig ettersom kartlegginger NIBIO har gjennomført viser at importerte planter ofte bærer på dette patogenet.
Økologisk effekt
Den økologiske effekten er vurdert til stor. Spredningen av P. plurivora per i dag ser ut til å være økende, og den økologiske effekten der det er gjort funn ser ut til å vare høy. Phytophthora plurivora, sammen med P. cambivora, Phytophthora × alni, og P. uniformis, ser ut til å alvorlig redusere bestander med gråor langs mange vassdrag og det kan gi store økologiske konsekvenser i form av erosjon og tapt biodiversitet. For eksempel har denne skadegjøreren med på å drepe gråor i stor skala i et naturreservat på Hamar (Strømeng et al. 2015) og langs vassdrag i Oslo regionen (Pettersson et al. 2021c).
Konklusjon
Phytophthora plurivora er vurdert til Svært høy risiko (SE). Invasjonspotensialet er vurdert til stort og stor økologiske effekt av arten.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (600 km²) og om 50 år (1 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2009 Kjent forekomstareal (km2): 4 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 4År: 2022 Kjent forekomstareal (km2): 60 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 60Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2009 til 2022 og et mørketall på 10 er ekspansjonshastigheten estimert til 788 m/år. med usikkerhet 352 m/år (mørketall på 2) – 997 m/år (mørketall på 16).
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagbøk
Fagus sylvatica L.LC - Livskraftig nei moderat storskala parasittering - skriftlig dokumentasjon fra Norge
spisslønn
Acer platanoides L.LC - Livskraftig nei moderat storskala parasittering - skriftlig dokumentasjon fra Norge
gråor
Alnus incana (L.) MoenchLC - Livskraftig nei fortrengning storskala parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: bøk Fagus sylvatica L. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: spisslønn Acer platanoides L. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: gråor Alnus incana (L.) Moench Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagplener, parker og liknende nei moderat begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Fastmarksskogsmark nei moderat begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Høgstaude edelløvskog nei moderat begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Lågurtedellauvskog nei moderat begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Flomskogsmark nei moderat begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg nei moderat begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: plener, parker og liknende nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Høgstaude edelløvskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Lågurtedellauvskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Flomskogsmark nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Når det gjelder Phytophthora plurivora er det mest sannsynlig at løvskog vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Phytophthora plurivora har et bredt vertsplantespektra, stor aggressivitet på stedegne trearter i Europa og er involvert i flere utbredte og alvorlige sykdommer («tree declines») på trær (muligens sammen med P. cambivora). Derfor er Phytophthora plurivora kanskje den mest truende Phytophthora-arten, og generelt en av de viktigste skadegjørerne i skogøkosystemer og grøntanlegg i Europa (Jung & Burgess 2009, Jung et al. 2016). Dette er noe vi også ser i Norge (Pettersson et al. 2021c). Det er mindre sannsynlighet for at P. plurivora vil gjøre skade på skandinavisk barskog.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:plener, parker og liknende tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:høgstaude edelløvskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:lågurtedellauvskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:flomskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra utlandet
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Når det gjelder Phytophthora plurivora er det mest sannsynlig at løvskog vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Phytophthora plurivora har et bredt vertsplantespektra, stor aggressivitet på stedegne trearter i Europa og er involvert i flere utbredte og alvorlige sykdommer («tree declines») på trær (muligens sammen med P. cambivora). Derfor er Phytophthora plurivora kanskje den mest truende Phytophthora-arten, og generelt en av de viktigste skadegjørerne i skogøkosystemer og grøntanlegg i Europa (Jung & Burgess 2009, Jung et al. 2016). Dette er noe vi også ser i Norge (Pettersson et al. 2021c). Det er mindre sannsynlighet for at P. plurivora vil gjøre skade på skandinavisk barskog.
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:
Når det gjelder Phytophthora plurivora er det mest sannsynlig at løvskog vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Phytophthora plurivora har et bredt vertsplantespektra, stor aggressivitet på stedegne trearter i Europa og er involvert i flere utbredte og alvorlige sykdommer («tree declines») på trær (muligens sammen med P. cambivora). Derfor er Phytophthora plurivora kanskje den mest truende Phytophthora-arten, og generelt en av de viktigste skadegjørerne i skogøkosystemer og grøntanlegg i Europa (Jung & Burgess 2009, Jung et al. 2016). Dette er noe vi også ser i Norge (Pettersson et al. 2021c). Det er mindre sannsynlighet for at P. plurivora vil gjøre skade på skandinavisk barskog.
-
Økologiske effekter etter kriterium F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til svært høy risiko SE siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Varmare klima kan føra til etablering nordover og høgare over havet.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
Det er usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller i nordboreal- og alpine sone.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 60 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 160 km2 | Fremtidig (50 år): 500 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 600 km2 | Fremtidig (50 år):1000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 1000 km2 | Fremtidig (50 år):2000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Oslo og Akershus, Hedmark, Vestfold, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag.
Antatt utbredelse
Østfold, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Sogn og Fjordane.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Det er rimelig å anta at Phytophthora plurivora finns i flere fylker i Sør-Norge enn der det er gjort funn per 2022. Infiserte hageplanter har trolig spredd patogenet til hele Sør Norge, men til nå er det bare et utvalg av områder som er undersøkte, så vi regner med store mørketall. I og med at P. plurivora har vist seg å væra aggressiv på bøk, or, og lønn og er kjent fra boreale strøk, ser vi ikke bort fra framtidig spredning i hele landet, med unntaket nordboreal- og alpine sone (det er usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller helt nord).
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:plener, parker og liknende | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:høgstaude edelløvskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:lågurtedellauvskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:flomskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Phytophthora plurivora er problematisk i planteskular, så smitten har truleg kome med import av grøntanleggsplanter
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Subtropisk fuktig: Asia
Arten har mest sannsynlig sitt opphav i Asia (Jung et al. 2017) der den finnes i naturen uten å forårsake skade på vegetasjonen (samevolusjon med vegetasjonen der). Dette er ny informasjon og i rak motsetning til hva Schoebel et al. (2014) viste for bare noen år siden då opphavet var trodd til å vare i Europa.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Afrika, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Kappregionen: Afrika
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Afrika
Arten har spredt seg via handel med planter frå Asia til Europa, USA og Afrika.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,01.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| BfK_Poster_Phytopht_tr.pdf | BfK_Poster_Phytopht_tr.pdf | Last ned |
| VT-SW-Poster-Phyto-Budapest-scr.pdf | To plakatar som omtalar funn av Phytophthora plurivora på lønn og bøk i Stavanger. | Last ned |
Referanser
- Jung, T. (2011). Investigation of causal agents of the decline and dieback of mature beach trees (Fagus sylvatica L.) in Pildamsparken i Malmø.
- Jung, T., & Burgess, T. I. (2009). Re-evaluation of Phytophthora citricola isolates from multiple woody hosts in Europe and North America reveals a new species, Phytophthora plurivora sp. nov. Persoonia-Molecular Phylogeny and Evolution of Fungi, 22(1), 95-110.
- Jung, T., Chang, T. T., Bakonyi, J., Seress, D., Pérez‐Sierra, A., Yang, X., ... & Horta Jung, M. (2017). Diversity of Phytophthora species in natural ecosystems of Taiwan and association with disease symptoms. Plant Pathology, 66(2), 194-211.
- Otterlei, M., 2014: Kartlegging av Phytophthora i vann og vassdrag i og rundt byer og tettsteder på Sunnmøre [A survey of Phytophthora in lakes and streams in urban areas at Sunnmøre]. Master Thesis: Department of Plant Sciences, Norwegian University of Life Sciences. 70 pp
- Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020a. Kartlegging av Phytophthora langs Makrellbekken 2020. NIBIO Rapport 6(155), 1-17.
- Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020b. Phytophthora. Delrapport for 2019 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 6(39), 1-22. https://hdl.handle.net/11250/2657510
- Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021a. Kartlegging av Phytophthora langs Akerselva ved Bjølsen 2021. NIBIO Rapport 7(197), 1-19.
- Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021b. Kartlegging av Phytophthora langs E6 mellom Værnes og Ranheim 2021. NIBIO Rapport 7(169), 1-25. https://hdl.handle.net/11250/2828330
- Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021c. Kartlegging av Phytophthora langs vassdrag i Oslo kommune 2021. NIBIO Rapport 7(207), 1-43 https://hdl.handle.net/11250/2836110
- Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021d. Omfattende kartlegging av Phytophthora i Bymiljøetatens planteskole, Oslo Bytrær, i Sørkedalen 2021. NIBIO Rapport 7(170), 1-21.
- Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2022. Importkontroll av planter – resultater fra STOPPest prosjektet i 2021. NIBIO Rapport - under utarbeidelse
- Schoebel, C. N., Stewart, J., Gruenwald, N. J., Rigling, D., & Prospero, S. (2014). Population history and pathways of spread of the plant pathogen Phytophthora plurivora. PLoS One, 9(1), e85368.
- Sciences, 62 pp. Zamora‐Ballesteros, C., Haque, M. M. U., Diez, J. J., & MartÝn‐GarcÝa, J. (2017). Pathogenicity of Phytophthora alni complex and P. plurivora in Alnus glutinosa seedlings. Forest Pathology, 47(2), e12299.
- Talgø V, Herrero ML, Brurberg MB, Stensvand A (2010). Phytophthora Alvorleg trugsmål mot buskar og tre i grøntanlegg og naturområde. Bioforsk Tema 5 (20): 8.
- Talgø V, Herrero ML, Toppe B, Brurberg MB, Thurston R, Slørstad T, Stensvand A (2010). Phytophthora plurivora - ny skadegjerar på tre i Noreg. Biforsk Fokus 5(2): 246-247.
- Talgø, V., Brurberg, M. B. & Pettersson, M. 2019a. Kartlegging av Phytophthora i bøkeskogen i Larvik i 2018. NIBIO Rapport 5(63), 1-28.
- Talgø, V., Perminow, J. I. S, Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019b. Sjukdomar på tre i Oslo. NIBIO Rapport 5(78), 1-25. https://hdl.handle.net/11250/2647308
- Talgø, V., Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019c. Phytophthora. Delrapport for 2018 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 5(62), 1-24. https://hdl.handle.net/11250/2712047
- Talgø. V., Herrero, M.L., Brurberg M. B., Stensvand, A. (2012). Alvorleg sjukdom funnen på bøk. Bioforsk Tema 2012: 1-8.
- Telfer, K. H., 2013: A survey of Phytophthora in a Beech Forest in Norway. Master Thesis: Department of Plant and Environmental Sciences, Norwegian University of Life Sciences, 62 pp.
- Thinggaard, K (2009). Phytophthora - en ny og alvorlig trussel mot danske skove. Skoven 41: 478-481.
Sitering
Pettersson M, Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS og Talgø V (2023). Oomycota: Vurdering av Phytophthora plurivora for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1908. Nedlastet 22.11.2024
