Vurdering av Proasellus coxalis (Dollfus, 1892)
Utført av ekspertkomité for Limniske invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk og marint
Proasellus coxalis er et bunnlevende krepsdyr som lever av detritus. P. coxalis finnes både i rennende vann og i stillestående ferskvannsforekomster. Da arten har en forholdsvis vid toleranse ift salinitet, finnes den også i elvemunninger. Den er vanskelig å skjelne fra noen av de øvrige arter i samme slekt. Hanner blir inntil 10 mm og hunner inntil 6,5 mm. Den har opprinnelig utbredelsesområde i Middelhavsområdet, hvorfra den har spredt seg nordover i Europa.
Utbredelse i Norge
P. coxalis ble registrert første gang i Norge i 2012 i Stokkalandsvatnet i Rogaland. Året etter ble den også registrert i utløpet fra innsjøen, Storåna, på fire stasjoner (Spikkeland m.fl. 2013). Ifølge Artskart er arten også funnet i Lutsivatnet i 2014. Denne innsjøen ligger også i Rogaland ganske tett på Stokkalandsvatnet (7 km i luftlinje). Senere er den funnet i en elven Hestehaven som renner inn i Lundvikvatnet ved Kristiansand (Hobæk m.fl. 2020). Totalt dreier det seg altså om funn på fire lokaliteter: Stokkalandsvatnet, Storåna, Lutsivatnet og Hesthaven. Selv om arten først og fremst er en ferskvannsart, kan den også påtreffes i brakkvann (Spikkeland m.fl. 2013). Arten vil derfor kanskje også kunne eksisterer i brakkvann i Norge.
Proasellus coxalis ble først registrert i Stokkalandsvatnet i 2012 og siden i utløpet fra innsjøen, Storåna (Spikkeland m.fl. 2013). Den er nå også registrert i Hestehaven som renner inn i Lundvikvatnet ved Kristiansand (Hobæk m.fl. 2020).
Spredningsmåter
P. coxalis har spredt seg nordover i Europa med menneskelig hjelp, sannsynligvis med skipstrafikk via det vidt utbyggede kanalsystem som forbinder vassdrag (Nehring 2005). Den kan være transportert som en del av begroingssamfunnene på skipene eller i ballastvann (Nehring og Leuch 1999).
Videre spredning i naturen kan skje ved menneskelig hjelp via ballastvann, som blindpassasjer på fartøy eller annet utstyr som fraktes mellom vann eller via menneskeskapte vannforbindelser. I tillegg kan videre spredning skje ved egenspredning.
Invasjonspotensial
P. coxalis er vurdert til å ha moderat invasjonspotansial med usikkerhet mot begrensa. I senere år har arten spredt seg nordover i Europa, via det vidt utbyggede kanalsystem mellom vassdrag. Artens nåværende utbredelse dekker Tyrskland opp til Østersjøen, og den er også registrert i Sør-Sverige (Spikkeland m.fl. 2013, https://artfakta.artdatabanken.se/taxon/101632). Arten er påvist i Norge fra 2012-2014, og er funnet ved fire lokaliteter. Det er sansynlig at arten forekommer ved flere lokaliteter enn disse fire og at den vil spre seg videre i Norge.
Økologisk effekt
P. coxalis er vurdert til å ha ingen kjent økologisk effekt med usikkerhet mot liten. Selv om det finnes enkelte studier som antyder at P. coxalis kan være en konkurrent til nært beslektede arter, som Asellus aquaticus (Costantini & Rossi 1998), synes den bare å ha liten eller ingen effekt på økosystemer den sprer seg til og stedegne arter i disse økosystemene (Spikkeland 2013, Wittfoth & Zettler 2013). Men det finnes lite informasjon om arten og på generelt økologisk grunnlag kan det ikke utelukkes at arten kan ha negative effekter på økosystemer den spres til.
Konklusjon
Proasellus coxalis er vurdert til Lav risiko LO på bakgrunn av moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (24 km²) og om 50 år (96 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (24 km2) og om 50 år (96 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 55 m/år. Dette tilsvarer skår 2 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:elvevannmasser med fisk tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:elvevannmasser uten fisk tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) naturlig fisketomme vannmasser tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:nye innsjø-vannmasser tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eufotisk fast innsjøbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:afotisk (dyp) innsjø-sedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:ny innsjøbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:elvesedimentbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko NK til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Det er en sørlig art i Europa i områder med høyere tempereturer enn i Norge. Derfor vil høyere fremtidige temperaturer i Norge antakelig fasiliterer artens etablering i Norge.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 12 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 12 km2 | Fremtidig (50 år): 12 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 24 km2 | Fremtidig (50 år):96 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 48 km2 | Fremtidig (50 år):192 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Aust-Agder, Rogaland.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.
Arten er funnnet helt sør i Norge ved to områder. P. coxalis er en sørlig art. En fremtidig temperaturøking i Norge som følge av klimaendringer vil kunne fasilitere artens etablering og spredning i Norge. Det er vanskelig på bakgrunn av eksisterende kunnskap å anslå artens potensielle forekomstareal om 50 år, men det antas at arten vil kunne spre seg ytterligere i Norge og da primært i de sørligere delene av landet. Potentiell utbredelse om 50 år vil være næringsrike vann i deler av Sør Norge.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:elvevannmasser med fisk | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:elvesedimentbunn | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:elvevannmasser uten fisk | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) naturlig fisketomme vannmasser | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:nye innsjø-vannmasser | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:eufotisk fast innsjøbunn | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:afotisk (dyp) innsjø-sedimentbunn | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:ny innsjøbunn | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fiskeutstyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fiskeutstyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:korridor | kategori:gjennom menneskeskapt vannforbindelse | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Proasellus coxalis ble først registrert i Stokkalandsvatnet i 2012 og siden i utløpet fra innsjøen, Storåna (Spikkeland m.fl. 2013). Den er nå også registrert i Hestehaven som renner inn i Lundvikvatnet ved Kristiansand (Hobæk m.fl. 2020).
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Proasellus coxalis ble først registrert i Stokkalandsvatnet i 2012 og siden i utløpet fra innsjøen, Storåna (Spikkeland m.fl. 2013). I 2014 ble den registrert i Lutsivatnet, og senere i en liten elv Hestehaven som renner inn i Lundvikvatnet ved Kristiansand, som er brakkvann (Hobæk m.fl. 2020). Det er ukjent hvordan arten kom til Norge, men Spikkeland og medarbeidere (2013) foreslår den kan være introdusert sammen med agnfisk.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
- Subtropisk fuktig: Europa
P. coxalis er en ferskvannsart, men da arten har forholdsvis vid toleranse ift salinitet kan den også treffes i brakkvann i elvemunninger.
Den videre utbredelsen til P. coxalis er især knyttet til Middelhavsområdet, som er det antatte opprinnelige utbredelsesområde til arten (Grüner 1965, Nehring 2005). Her finnes den i forskjellige typer ferskvannsforekomster.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Europa
- Temperert tørt: Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
- Subtropisk fuktig: Europa
I senere tid har arten spredt seg nordover i Europa, via det vidt utbyggede kanalsystem mellom vassdrag. Artens nåværende utbredelse dekker Tyrskland opp til Østersjøen, og den er også registrert i Sør-Sverige (Spikkeland m.fl. 2013, https://artfakta.artdatabanken.se/taxon/101632).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,5.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- ArtDatabanken (2015). Rödlistade arter i Sverige 2015. ArtDatabanken SLU, Uppsala. 209 s.
- Costantini, M.L. & Rossi, L.. Competition between two aquatic detritivorous isopods – a laboratory study. Hydrobiologia 368: 17-27.
- Grüner, H.-E. (1965). Krebstiere oder Crustacea. V. Isopoda. In: Dahl, F. (Hrsg.). Die Tierwelt Deutschlands und der angrenzenden Meeresteile nach ihren Merkmalen und nach ihrer Lebensweise, Teil 51 und 53. Verlag G. Fischer, Jena. 380 s.
- Hobæk A., Håll J., Skjelbred B., Håvardstun J. 2020. Problemkartlegging av eutrofierte vannforekomster i vannområdene Gjerstad-Vegår, Nidelva og Tovdalselva. Resultater fra overvåking 2018-2019. NIVA Rapport 7490, 84 p
- Nehring, S. (2005). International shipping – a risk for aquatic biodiversity in Germany. I Nentwig W., Bacher S., Cock M., Dietz, H.J., Gigon A. og Wittenberg, R. (red.). Biological invasions – From Ecology to Control. Neobiota 6. 125-143.
- Nehring, S. & Leuch, H. (1999). Neozoa (Makrozoobenthos) an der deutschen Nordseeküste - Eine Übersicht. Bundesanstalt für Gewässerkunde. 132 s.
- Spikkeland, I., Nilssen, J. P., Kinsten, B. & Kjellberg, G. (2013). En ny ferskvannsisopode Proasellus coxalis i Norge–ulovlig introdusert som følge av sports-eller mataukfiske?. Fauna 66: 54-62.
- Wittfoth, A.K.J. & Zettler, M.L. (2013). The application of a Biopollution Index in German Baltic estuarine and lagoon waters. Management of Biological Invasions 4: 43-50.
Sitering
Velle G, Jensen T, Johnsen SI og Kjærstad G (2023). Malacostraca: Vurdering av Proasellus coxalis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1869. Nedlastet 08.11.2024
