Vurdering av Dikerogammarus villosus
Utført av ekspertkomité for Limniske invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk og marint
Dikerogammerus villosus er en stor amfipod som kan bli opp til 30 mm. Eksoskjelletet kan framstå som både strippet og ensfarget. Mandiblene er relativt store. Arten har en normal generasjonstid på 0,3 år (Devin m.fl. 2004), men dette antas å være lengre i Norge pga. lavere temperatur.Arten har fått det beskrivende kallenavnet "dreper reke" (eller "killer shrimp" på engelsk), fordi den kan ha en ganske betydelig innvirkning på andre arter og økosystemer i områder den har spredt seg til (Rewicz m. fl. 2014). Som mange andre Ponto-Kaspiske arter er D. villosus veldig tilpasningsdyktig i forhold til ulike miljøfaktorer. Den kan f.eks. treffes både i ferskvann og brakkvann. Den er funnet ved saliniteter opp til 10 PSU, og den kan overleve opp til 20 PSU i laboratorie-forsøk (Brooks m.fl. 2008, Bruijs m.fl. 2001). Den kan også overleve fluktuasjoner i temperatur og oksygen-konsentrasjon. Den lever på forskjellige substrater i vidt forskjellige vannforekomster.Arten er en effektiv predator på andre evertebrater, f.eks. andre amfipoder, men kan også spise fiskeegg. Den kan også opptre som omnivor. D. villosus har kjønnet formering og blir kjønnsmoden når den er 6 mm. Den kan vokse ekstremt rask og har en veldig høy populasjonsvekstrate. Den reproduserer ved temperaturer over 13 grader. Hvis arten etablerer seg i Norge vil reproduksjonen være begrenset til sommerhalvåret.
Utbredelse i Norge
Dikerogammarus villosus er ikke registrert i Norge, men arten har spredt seg til det meste av Europa de siste årtier. Arten har nå også kommet til England og finnes også på den polske og tyske Østersjøkysten (Dobrzycka-Krahel m.fl. 2015). Den ble for første gang registrert i Sverige (Vättern) november 2022 (Pers. kommunikasjon Ulf Bjelke Artdatabanken, Sverige). Arten vil kunne spre seg til Norge spesielt tatt i betraktning den raske spredning til Vest Europa (1990- og 2000-tallet) og etterfølgende spredning til England (2010, Rewicz m.fl. 2014) og Sverige. I europeisk målestokk er norske ferskvannsforekomster bl.a. kjennetegnet ved veldig lav ledningsevne. Dersom D. villosus etablerer seg i ferskvann Norge vil det antakelig først og fremst skje i vannforekomster i på Østlandet der ledningsevnen generelt er høyest. I sitt opprinnelige utbredelsesområde finnes arten også i brakkvann. Dersom arten kommer til Norge, kan den kanskje også etablerer seg i deltaer fra større elver også da antakelig på Østlandet.
Spredningsmåter
Spredningen i Europa har vært mulig pga det vidt utbyggede kanalsystem mellom de store Europeiske elvene og den vidt utbredte store båttrafikken som foregår her. For eksempel gikk det bare to år fra åpningen av Ludvig Kanalen (som forbinder Donau med tilløpselver til Rhinen) før den hadde spredt seg til Nordsjø-kysten via Rhinen. Spredningen med skip kan både skje med ballastvann eller som en del av begroingssamfunnet på skipene.
Det er flere adferdstrekk ved D. villosus' biologi som bidrar til den sprer seg så effektivt (Rewicz m.fl. 2014). For det første har den en utpreget tendens til å drifte nedstrøms i elver og bekker, og den koloniserer derfor rask nedstrøms strekninger i et vassdrag den har spredt seg til. For det andre har D. villosus en tendens til å oppholde blant matter av muslingen Dreissena polymorpha, som utgjør en del av begroingssamfunnene på skippene som ferdes i de europeiske ferskvannssystemene. D. polymorpha er en annen fersk-/brakkvannsmusling som også har spredt seg med eksplosiv hastighet bl.a. i Europa. D. villosus kan overleve inntil seks dager i denne "Dreissena-matriks" (Rewicz m.fl. 2014). På den måten blir D. villosus med på lasset når D. polymorpha sprer seg med skipstrafikken. D. villosus' evne til å overleve i et fuktig miljø medfører at den også kan spres med annen form for utstyr og materiell , som f. eks. fuktige neopren-wadere/våtdrakter og fiskeutstyr som transporteres mellom vassdrag.
Arten har en utpreget tendens til å drifte nedstrøms i elver og bekker, og den koloniserer derfor raskt nedstrøms strekninger i et vassdrag den har spredt seg til.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale, hvilket skyldes høy median levetid og ekspansjonshastighet. Det er sannsynlig at arten kan spre seg i natur i Norge i dag eller i løpet av 50 år på grunn av høye temperaturkrav. D. villosus' høye spredningsevne, kombinert med dens store tilpasningsdyktighet for forskjellige miljøfaktorer og dens høye vekstrate gjør at arten har et høyt invasjonspotentiale (Rewicz m. fl. 2014). Den er da også ansett for å være blant de 100 verste fremmede artene i Europa (Hulme m.fl. 2008).
Økologisk effekt
Arten er vurdert å ha stor økologisk effekt. Det er dokumentert at D. villosus har hatt stor negativ innflytelse på mange arter og økosystemer i områder den har spredt seg til. Mange steder har den utkonkurrert stedegne amfipoder. Den opptrer både som predator og omnivor og den vil kunne påvirke balansen mellom trofiske nivåer (Rewicz m.fl. 2014). Arten er også beskrevet som økosystemingeniør (engelsk: ecosystem engineer) av Rewicz m. fl. (2014). Det er f.eks. vist at D. villosus kan påvirke nedbrytning av løv og organisk materiale ved direkte eller indirekte effekter på makroevertebratsamfunnet (MacNeil m.fl. 2011). Det er derfor sannsynlig at arten også vil kunne påvirke økosystemers funksjon.
Konklusjon
Dikerogammerus villosus er vurdert til å ha svært høy risiko SE. Dette skyldes stort invasjonspotensiale og stor økologisk effekt.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 10 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode ble A-kriteriet forhåndsskåret som 4 (med usikkerhet 4 – 4). Med bakgrunn i retningslinjene ble skår og/eller usikkerhet justert til gjeldende verdier 4 og 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
Begrunnelse for justering av skår og/eller usikkerhet: Arten har spredt seg veldig raskt i Europa. Dersom den etableres i Norge, vil det antakelig være vanskelig å bli kvitt den.
-
B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 160 og 499 m/år). Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 10 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet 3 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 951 m/år.
Økologisk effekt
Arten har stor økologisk effekt (skår 4)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på moderat styrke og storskala omfang ELLER fortrengning. Dette tilsvarer skår 4.
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagEufotisk fast innsjøbunn ja fortrengning begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Ferskvanns-undervannseng ja fortrengning begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Ny innsjøbunn ja fortrengning begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Semi-naturlig eutrof innsjøbunn ja fortrengning begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Ny innsjøbunn med opphav i elvebunn ja fortrengning begrenset andre - annet
Innsjøbunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse ja fortrengning begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Fast elvebunn ja fortrengning begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Fast elvebunn ja fortrengning begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Elvesedimentbunn ja fortrengning begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Elvesedimentbunn ja fortrengning begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Ny sedimentbunn i elv ja fortrengning begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse ja fortrengning begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Humøse dype innsjøer ja fortrengning begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Humøse grunne innsjøer ja fortrengning begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer ja fortrengning begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast innsjøbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Ferskvanns-undervannseng påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Ny innsjøbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Semi-naturlig eutrof innsjøbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Ny innsjøbunn med opphav i elvebunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - annet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Innsjøbunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fast elvebunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fast elvebunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Elvesedimentbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Elvesedimentbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Ny sedimentbunn i elv påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Humøse dype innsjøer påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Humøse grunne innsjøer påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Arten er en effektiv predator på andre evertebrater, f.eks. and amfipoder, men kan også spise fiskeegg. Den kan også opptre som omnivor, og vil kunne påvirke balansen mellom trofiske nivåer (MacNeil m.fl. 2011, Rewicz m. fl. 2014) .
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5% (med usikkerhet opp mot minimum 5%). Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:eufotisk fast innsjøbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:ferskvanns-undervannseng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:ny innsjøbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:semi-naturlig eutrof innsjøbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:ny innsjøbunn med opphav i elvebunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:innsjøbunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fast elvebunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:elvesedimentbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:ny sedimentbunn i elv Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på fortrengning i begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagEufotisk fast innsjøbunn ja fortrengning begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Ferskvanns-undervannseng ja fortrengning begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Ny innsjøbunn ja fortrengning begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Semi-naturlig eutrof innsjøbunn ja fortrengning begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Ny innsjøbunn med opphav i elvebunn ja fortrengning begrenset andre - annet
Innsjøbunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse ja fortrengning begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Fast elvebunn ja fortrengning begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Fast elvebunn ja fortrengning begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Elvesedimentbunn ja fortrengning begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Elvesedimentbunn ja fortrengning begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Ny sedimentbunn i elv ja fortrengning begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse ja fortrengning begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Humøse dype innsjøer ja fortrengning begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Humøse grunne innsjøer ja fortrengning begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer ja fortrengning begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast innsjøbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Ferskvanns-undervannseng påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Ny innsjøbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Semi-naturlig eutrof innsjøbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Ny innsjøbunn med opphav i elvebunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - annet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Innsjøbunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fast elvebunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fast elvebunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Elvesedimentbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Elvesedimentbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Ny sedimentbunn i elv påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Humøse dype innsjøer påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Humøse grunne innsjøer påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Arten er en effektiv predator på andre evertebrater, f.eks. and amfipoder, men kan også spise fiskeegg. Den kan også opptre som omnivor, og vil kunne påvirke balansen mellom trofiske nivåer (MacNeil m.fl. 2011, Rewicz m. fl. 2014) .
-
F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på over 0%. Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagsterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5% (med usikkerhet opp mot minimum 5%). Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlageufotisk fast innsjøbunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
ferskvanns-undervannseng fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
ny innsjøbunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
semi-naturlig eutrof innsjøbunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
ny innsjøbunn med opphav i elvebunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
innsjøbunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
fast elvebunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
elvesedimentbunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - ikke valgt
ny sedimentbunn i elv fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Arten er en effektiv predator på andre evertebrater, f.eks. and amfipoder, men kan også spise fiskeegg. Den kan også opptre som omnivor, og vil kunne påvirke balansen mellom trofiske nivåer ( Rewicz m. fl. 2014) . Arten er også beskrevet som økosystemingeniør (engelsk: ecosystem engineer), av Rewicz m. fl. (2014). Det er f.eks. vist at D. villosus kan påvirke nedbrytning av løv og organisk materiale ved direkte eller indirekte effekter på makroevertebratsamfunnet (MacNeil m.fl. 2011). Det er derfor sansynlig at arten vil kunne påvirke naturtyper den finnes i.
-
Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra høy risiko HI til svært høy risiko SE siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Det er en sørlig art i Europa i områder med høyere tempereturer enn i Norge. Derfor vil høyere fremtidige temperaturer i Norge antakelig fasiliterer artens etablering i Norge.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å å evaluere punktene: " Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner", " Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner" og " Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrensa utbredelse".Arten finnes i innsjøer og elver og brakkvann opp til 10 PSU.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:8 | Forekomstareal etter 10 år:36 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:10 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:10 | Forekomstareal etter 10 år:356 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:20 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:12 | Forekomstareal etter 10 år:5472 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Dikerogammarus villosus er ikke registrert i Norge, men arten har spredt seg til det meste av Europa de siste årtier. Arten har nå også kommet til England og finnes også på den Polske Østersøkysten. Arten vil derfor også kunne spre seg til Norge.D. villosus er en sørlig art. En fremtidig temperaturøking i Norge som følge av klimaendringer vil antakelig fasiliterer artens etablering og spredning i Norge. Det er vanskelig på bakgrunn av eksisterende kunnskap å anslå artens potensielle forekomstareal om 50 år, men arten vil kunne spre seg til Norge spesielt tatt i betraktning den raske spredning til Vest Europa (1990- og 2000-tallet) og etterfølgende spredning til England (2010, Rewicz m. fl. 2014, 2015). Det må forventes at arten primært vil kunne etablere seg i de sørligere delene av landet.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:eufotisk fast innsjøbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:ferskvanns-undervannseng | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:ny innsjøbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig eutrof innsjøbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:ny innsjøbunn med opphav i elvebunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:innsjøbunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:fast elvebunn | kolonisert <br>areal (%):2-5 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:elvesedimentbunn | kolonisert <br>areal (%):2-5 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:ny sedimentbunn i elv | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse | kolonisert <br>areal (%):2-5 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:korridor | kategori:gjennom menneskeskapt vannforbindelse | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:korridor | kategori:gjennom menneskeskapt vannforbindelse | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Arten kan komme til Norge fra: ukjent
Dikerogammarus villosus er ikke registrert i Norge, men arten har spredt seg til det meste av Europa de siste årtier, spredningen fra Østrike og videre mot vest/nordvest/sørvest har gått spesielt rask. Arten har nå også kommet til England og finnes også på den Polske Østersøkysten. Den ble for første gang registrert i Sverige (Vättern) høsten 2022.Arten vil derfor også kunne spre seg til Norge. Arten har sin opprinnelige utbredelse i Ponto-Kaspiske region bl.a. i deltaene til de store elvene Donau, Dnieper og Volga. Den trives i ferskvann, men tolererer også en hvis salinitet.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
- Subtropisk uspesifisert: Europa
D. villosus har sin naturlige utbredelse i den Ponto-Kaspiske region (Rewicz m. fl. 2014.).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Europa
- Temperert tørt: Europa
- Subtropisk uspesifisert: Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
Arten er ikke registrert i Norge.
Fra den Ponto-Kaspiske region har arten spredt seg til det meste av Europa, inklusiv Stor Britania og opp til Østersjøkysten. Denne spredningen har skjedd i flere steg og via forskjellige ruter, og har vært mulig pga det vidt utbyggede kanalsystem mellom de store Europeiske elvene og den store båttrafikken som foregår her. Fra 1926 og frem til 1992 spredte D. villosus seg vestover inn i Østrike til de øvre deler av Donau, hvilket gikk relativt sakte. Men byggingen av Ludvig Kanalen som forbinder Donau med tilløpselever til Rhinen, ble det mulig for D. villosus å spre seg hertil og videre til andre store Europeiske elvesystemer som drenerer most vest, nord og syd. Denne delen av spredningen gik rask. I 1994 hadde arten nådd Nordsjø-kysten via Rhinen, og i 2002 og 2003 hhv. Franske Middelhavskyst og Atlanterhavskyst via elvene Rhone og Loire. I 2010 ble arten registret i StorBritania der den har spredt seg videre. Fra starten til slutten av 1990-tallet spredte arten seg østover fra Rhinen til Østesjøkysten via elvene Weser, Elben og Oder. Fra Donau har den også spredt seg inn i Kroatia og Italia på 2000-talle. D. villosus har også spredt seg via en mer østlig rute mot Nordvest via den Russiske elven Dnieper og ankom den Polske Østersjøkyst i 2009. Arten har også fulgt en ennå østligere rute via Volga mot Nord, men her er spredningen stagnert noe og den er ikke kommet frem til Østersjøen ennå via denne ruten (Rewicz m. fl. 2014).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,5.
Referanser
- Brooks, S. J., Platvoet, D. & Mills, C. L. (2008). Cation regulation and alteration of water permeability in the amphipod Dikerogammarus villosus: an indicator of invasion potential. Fundamental and Applied Limnology 172: 183-189.
- Bruijs, M. C. M., Kelleher, B., van der Velde, G. & de Vaate, A. B. (2001). Oxygen consumption, temperature and salinity tolerance of the invasive amphipod Dikerogammarus villosus: indicators of further dispersal via ballast water transport. Archiv Fur Hydrobiologie 152: 633-646.
- Devin, S., Piscart, C., Beisel, J. N., & Moreteau, J. C. (2004). Life history traits of the invader Dikerogammarus villosus (Crustacea: Amphipoda) in the Moselle River, France. International Review of Hydrobiology: A Journal Covering all Aspects of Limnology and Marine Biology, 89(1), 21-34. 10.1002/iroh.200310667
- Dobrzycka-Krahel, A., Melzer, M. & Majkowski, W. (2015). Range extension of Dikerogammarus villosus (Sowinsky, 1894) in Poland (the Baltic Sea basin) and its ability to osmoregulate in different environmental salinities. Oceanological and Hydrobiological Studies 44: 294-304.
- Hulme PE, Roy DB, Cunha T & Larsson T-B (2008). A pan-European inventory of alien species: rationale, implementation and implications for managing biological invasions. In DAISIE (eds.) The Handbook of European Alien Species. Springer, Dordrecht.
- MacNeil, C., Dick, J.T.A., Platvoet, D. & Briffa M. (2011). Direct and indirect effects of species displacements: an invading freshwater amphipod can disrupt leaf-litter processing and shredder efficiency. Journal of the North American Benthological Society 30: 38-48.
- Rewicz, T., Grabowski, M., MacNeil, C. & Bacela-Spychalska, K. (2014). The profile of a 'perfect' invader - the case of killer shrimp, Dikerogammarus villosus. Aquatic Invasions 9: 267-288.
- Rewicz, T., Wattier, R., Grabowski, M., Rigaud, T. & Bacela-Spychalska, K. (2015). Out of the Black Sea: Phylogeography of the Invasive Killer Shrimp Dikerogammarus villosus across Europe. Plos One 10
Sitering
Velle G, Jensen T, Johnsen SI og Kjærstad G (2023). Malacostraca: Vurdering av Dikerogammarus villosus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1868
