1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Xenopus laevis

Vurdering av klofrosk Xenopus laevis Daudin, 1802

Amfibier

Utført av ekspertkomité for Amfibier og reptiler
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har lite invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 1, Økologisk effekt: 3

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk

Afrikansk klofrosk Xenopus laevis har en naturlig utbredelse i store deler av Afrika sør for Sahara (AmphibiaWeb. 2022). Arten er en relativt stor med hanner opptil 10 cm og hunner opptil 15 cm. Afrikansk klofrosk viser høy salttoleranse (40 % sjøvann), pH (5-9) og temperaturvariasjon (2-35+) (CABI 2022). Arten blir ofte brukt som laboratoriedyr for deres toleranse for ulike levemiljøer og motstand mot sykdom. Arten er i stand til å gå i en dvalelignede tilstand i tørre perioder, og levealder i naturen er opptil 15 eller og 25 - 30 år i fangenskap.

Den afrikanske klofrosken er avhengig av stillestående vann til formering, men som forekommer i et svært bredt spekter av habitater, inkludert sterkt modifiserte menneskeskapte landskap. Den lever i alle slags typer vann, inkludert bekker, men har en tendens til å unngå store elver, og vannmasser med rovfisk. Den er mest tallrik i eutrofe vann. Den har et veldig høyt reproduksjonspotensial. Det er en svært opportunistisk art, og koloniserer nylig gjenskapte, tilsynelatende isolerte, vannmasser med letthet (Stuart et al. 2008).

Afrikansk klofrosk har etablert seg i mange land over hele kloden og blir vurdert som svært invasiv i områder med varmt klima, men har etablert seg også i områder med mer temperert klima (CABI 2022). Arten har etablert seg i bl.a. Chile, Frankrike, Portugal, Storbritania, Indonesia, Mexico,og USA (Measey et al 2012). Arten er meget tilpasningsdyktig og kan være en viktig vektor for spredning av soppsykdommen Batrachochytrium dendrobatidis, som den selv trolig har immunitet mot.

Utbredelse i Norge

Arten forkommer ikke i Norge.

Arten er velkjent som både hobbydyr og ikke minst laboratoriedyr. I den forbindelse har den mer eller mindre utilsiktet blitt introdusert til mange land i flere verdensdeler. I Europa er det en populasjon i Storbritannia og den forekommer også i Tyskland, Nederland, Frankrike, Portugal, Spania og Italia. I USA finnes den i en rekke stater, men persistente bestander finnes trolig bare i California og Arizona. Arten er meget tilpasningsdyktig og kan være en viktig vektor for spredning av soppsykdommen Batrachochytrium dendrobatidis, som den selv later til å ha immunitet mot.

Spredningsmåter

Afrikansk klofrosk er ulovlig som bruksart i Norge, men det kan ikke utelukkes at arten blir holdt ulovlig. Arten er lovlig i Sverige, men et forbud er under vurdering . Det er ikke kjent at arten brukes som laboratoriedyr i Norge og forskning er derfor ikke ført opp som en mulig spredningsvei. .

Arten forekommer ikke i Norge i dag utendørs. Spredning må skje via ulovlig hold av arten som bruksart, hovedsakleig ved tilsiktet utsetting. Rømning fra fangenskap blir vurdert som lite sannsynlig pga. måte arten blir holdt som bruksart.



Det er lite sannsynlig art arten vil kunne etablere levedyktige bestander i Norge. Derfor ses det som ganske usannsynlig at arten vil ha noen videre spredning fra introduksjonsstedene

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha lite invasjonspotensiale i Norge med usikkerhet mot begrensa. Dette skyldes begrensa median levetid og lav ekspansjonshastighet. Sannsynligheten for at arten kan klare seg i norsk natur er liten.

Økologisk effekt

Arten er vurdert til å ha middels økologisk effekt på grund av potensiell overførsel av soppsykdomen Batrachochytrium dendrobatidis. Arten er meget tilpasningsdyktig og kan være en viktig vektor for spredning av B. dendrobatidis som den selv later til å ha immunitet mot. Effekten vil først og fremst være regional.

Konklusjon

Afrikansk klofrosk Xenopus laevis vurderes til potensielt lav økologisk risiko LO. Dette skyldes lite invasjonspotensiale og middel økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 1 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier

Artens delkategori invasjonspotensial tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har derfor ingen avgjørende kriterier på invasjonsaksen. Se fanen Øvrige kriterier.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    storsalamander
    Triturus cristatus (Laurenti, 1768)    		 Nær truet NT nei Batrachochytrium dendrobatidis kjent for verten og fremmed 3 begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 10 og 59 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 1). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 0 m/år.

  • Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:8 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Aust-Agder, Vest-Agder.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

De klimatiske forholdene i Norge gjør at denne arten vil ha svært begrensede muligheter til å overleve i Norge.

Naturtypetilhørighet

Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:øvrig tilsiktet utsetting hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:øvrig tilsiktet utsetting hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten er velkjent som både hobbydyr og ikke minst laboratoriedyr. I den forbindelse har den mer eller mindre utilsiktet blitt introdusert til mange land i flere verdensdeler. I Europa er det en populasjon i Storbritannia og den forekommer også i Tyskland, Nederland, Frankrike, Portugal, Spania og Italia. I USA finnes den i en rekke stater, men persistente bestander finnes trolig bare i California og Arizona. Arten er meget tilpasningsdyktig og kan være en viktig vektor for spredning av soppsykdommen Batrachochytrium dendrobatidis, som den selv later til å ha immunitet mot.

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Arten er velkjent som både hobbydyr og ikke minst laboratoriedyr over hele verden, men ikke lovlig bruksart i Norge. Arten er bruksart i Sverige, men det forventes et forbud i løpet av 2024 (Naturvårdsverket 2022).

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Subtropisk fuktig: Afrika
  • Subtropisk tørt: Afrika
  • Subtropisk Kappregionen: Afrika
  • Subtropisk/Tropisk høydeklima: Afrika

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk fuktig: Afrika, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk tørt: Afrika
  • Subtropisk Kappregionen: Afrika
  • Subtropisk/Tropisk høydeklima: Afrika

Afrikansk klofrosk har etablert seg i mange land over hele kloden og blir vurdert som svært invasiv (www.cabi.org). Arten har etablert seg i bl.a. Chile, Frankrike, Portugal, Storbritania, Indonesia, Mexico, og USA (Measey et al 2012).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 7.

Referanser

  • AmphibiaWeb. 2022. <https://amphibiaweb.org> University of California, Berkeley, CA, USA. Lastet ned 01.09.2022.
  • CABI 2022. Xenopus laevis (African clawed frog). https://www.cabi.org/isc/datasheet/59708#tosummaryOfInvasiveness. Lastet ned 10.09.2022
  • Measey, G., Rödder, D., Green, S., Kobayashi, R., Lillo, F., Lobos, G., Rebelo, R., & Thirion, J.-M. (2012). Ongoing invasions of the African clawed frog, Xenopus laevis: a global review. Biological Invasions, 14(11), 2255-2270.
  • Naturvårdsverket 2022. Afrikansk klogroda. https://www.naturvardsverket.se/amnesomraden/invasiva-frammande-arter/Arter/djur-som-ej-ar-etablerade/afrikansk-klogroda/. Lastet ned 1.9.2022.
  • Nielsen, A., Dolmen, D., Höglund, J., Kausrud, K., Malmstrøm, M., Taugbøl, A., Vrålstad, T., Ytrehus, B., de Boer, H., & Hindar, K. (2019). Assessment of the risk to Norwegian biodiversity from the pathogenic fungi Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) and Batrachochytrium salamandrivorans (Bsal). VKM Report.
  • Stuart, S. N., Hoffmann, M., Chanson, J. S., Cox, N. A., Berridge, R. J., Ramani, P., & Young, B. E. e. 2008. Threatened amphibians of the world. Lynx Edicions, Barcelona, Spain; IUCN, Gland, Switzerland; and Conservation International, Arlington, Virginia, USA.
  • Taugbøl, A., Dervo B.K., Bærum, K.M., Brandsegg, H., Sivertsgård, R., Ytrehus, B., Miller, A. og Fossøy, F. (2017). Første påvisning av den patogene soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) i Norge- Bruk av miljø-DNA for påvisning av fremmede arter. NINA Rapport 1399

Sitering

Dervo BK og van der Kooij J (2023). Amphibia: Vurdering av klofrosk Xenopus laevis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1834. Nedlastet 19.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: NR Ikke risikovurdert
  • 2012: NR Ikke risikovurdert

Videre lesning