Vurdering av gjedde Esox lucius Linnaeus, 1758
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023
Arten er en regionalt fremmed art som er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Gjedde Esox lucius er en regionalt fremmed ferskvannsfisk innen gjeddefamilien i flere fylker. Med sin langstrakte kropp, flate og brede snute og de like lange rygg- og gattfinnene som sitter overfor hverandre langt bak på kroppen, kan gjedde ikke forveksles med andre fiskearter (Pethon 2005). Blant europeiske gjedder finnes det flere fargevarianter, og noen av disse er også arvelig betingede. Her i landet er eldre individ oftest mørke og brun- eller gråaktige. De har striper som går på skrå langs sidene. Gjedden kan oppnå betydelig størrelse, opptil 18 kg for hunner og 3,5 kg for hanner. Den er en grådig rovfisk som er bygd for lynraske utfall mot byttet. Gytingen foregår mellom mars og mai ved en vanntemperatur på 2-12 grader, gjerne på oversvømte og grasdekte områder. En gjedde på 10 kg kan gyte ca. 250 000 egg. Gjedda har klebrige egg som hefter seg til planter og vanndekte busker og trær. De klekker vanligvis etter 10-15 døgn, og yngelen lever av plommesekken mens den fremdeles sitter festet til substratet i ca. to uker. Eldre individ ernærer seg nær utelukkende av fisk, deriblant artsfeller, samt frosk, vannfugler, vannrotter, mus, slanger etc. Gjeddeunger på under 10 cm spiser mest insektslarver, krepsdyr og ulike grupper som snegler etc. Gjedda er en utpreget stasjonær fisk.
Utbredelse i Norge
Gjeddas naturlige utbredelsesområde er begrenset til sør og sørøstlige deler av Østlandet, noen få vassdrag i Trøndelag og Troms, mens den er vanlig i flere større vassdrag i Finnmark. I Sør-Norge er gjedde en vanlig art i store deler av Østfold og sørligste del av Oslo/Akershus, til en linje mellom Maridalsvatnet og nordenden av Øyeren (Huitfeldt-Kaas 1918). Helt i sørøstlige deler av landet er gjedda vanlig i Enningdalsvassdraget opp til en høyde på ca. 140 m o.h. (Hesthagen mfl. 2017). I Store-Le og Haldenvassdraget lengre vest har den nådd opp til Sittensjøen på 167 m o.h. Gjedda har også trengt inn i innsjøer med avløp til Sverige lengre nord. Den har også spredt seg til nedre deler av Drammenselva og Lierelva (Buskerud) og til enkelte innsjøer i Vestfold (Huitfeldt-Kaas 1918). I Glommavassdraget har gjedde spredt seg naturlig opp til Storsjøen (253 m o.h.) i Rendalen og Osensjøen (439 m o.h.) i Trysil. I Trysilelva-vassdraget lengre øst er gjedda naturlig forekommende opp til Femunden (662 m o.h.). I Vorma-Gudbrandsdalslågen har den nådd Mjøsa (122 m o.h.) og Hurdalssjøen (175 m o.h.). Det er også gjedde i mange innsjøer i traktene mellom Vorma/Mjøsa i vest og Glomma i øst opp til Hamar. I Nord-Trøndelag har gjedda vandret inn østfra til et fåtall innsjøer i Muruelvavassdraget. I Troms er gjeddas naturlige utbredelse begrenset til relativt få lokaliteter i Bardu/Målselva-, Signaldal- og Reisavassdraget (Huitfeldt-Kaas 1918, Hesthagen & Østborg 2004). I Finnmark er derimot gjedde en relativt vanlig stedegen art i deler av Alta-, Tana- og Pasvikvassdraget.
Gjedde er satt ut i flere fylker hvor den tidligere ikke fantes (Huitfeldt-Kaas 1918). Per definisjon regnes en art som regionalt fremmed bare dersom introduksjonen skjedde etter år 1800. På Østlandet ble det satt ut gjedde i en rekke innsjøer alt på 1800-tallet. I Randsfjorden kom det inn gjedde i 1846, med videre spredning til Tyrifjorden seks år seinere. Også i løpet av 1900-tallet har det vært satt ut gjedde i en rekke vann på Østlandet (Hesthagen og Sandlund 2012, 2016a, b). I seinere år har det vært en til dels omfattende spredning av gjedde på Østlandet (Hesthagen og Sandlund 2016a, b). I Krøderen med Hallingdalselva, Hallingdalselva og Sperillen med Ådalselva kom det inn gjedde på midten av 1990-tallet. I 2015 ble det rapportert om gjedde i Mylla, Nitelva/Glommavassdraget. Herfra er det bare ca. 1 km til Ølja i Nordmarksvassdraget.
I Telemark er alle gjeddebestander vurdert som innførte (jf. Huitfeldt-Kaas 1918). Her har den bl.a. spredt seg til nedre deler av Telemarkskanalen. I Aust-Agder skjedde den første introduksjon av gjedde alt på 1700-tallet (Huitfeldt-Kaas 1918). På slutten av dette århundret ble det innført gjedde sjøveien fra England (Kleiven 2007). I Aust-Agder finnes det nå gjedde i minst 60 lokaliteter, hvorav de fleste ble etablert på 1900-tallet (Kleiven & Hesthagen 2012). I Vest-Agder og Rogaland har gjedde blitt innført i løpet av de siste ti-årene. I Hordaland er gjedde også regionalt fremmed med forekomst i minst 70 innsjøer, datert tilbake til ca. 1850 (Huitfeldt-Kaas 1918, Hesthagen og Sandlund 2012). Også Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har noen innførte bestander av gjedde.
I Trondheimsområdet kan gjedde ha blitt innført alt på 1500-tallet, i alle fall hadde erkebiskop Olav Engelbrektsson gjedde på menyen (Nordeide og Hufthammer 1993). Byggingen av fløtningskanal fra nordenden av Femunden til Litllangtjønna, som drenerer til Feragen i Røros og ble ferdigstilt i 1764, førte til spredning av bl.a. gjedde til nordlige deler av Glommavassdraget (Hesthagen og Sandlund 2012). I Sør-Trøndelag har det imidlertid vært en rekke introduksjoner av gjedde fra siste del av 1900-tallet og fram til i dag. Dette gjelder bl.a. i Sagelvavassdraget i Malvik. I løpet av 2000-tallet etablerte gjedda seg også i Selbusjøen i Neavassdraget. I seinere år har det blitt satt ut gjedde i flere innsjøen på Fosen. I Nord-Trøndelag har det siden 1990-tallet vært flere hendelser med spredning av gjedde (Berger mfl. 1999, Hesthagen og Sandlund 2016a, b, Rikstad 2016).
Spredningsmåter
Gjedde blir trolig i hovedsak spredt av personer som har som mål å etablere et fiske for å oppnå fangst av store individ. Enkelte setter også ut gjedde i den tro at det vil desimere tette bestander av andre fiskeslag som f.eks. ørret, og dermed få en bestand av større fisk.
Gjedda som settes ut i nye vannforekomster vil ha mulighet for videre egenspredning der hvor konektiviteten tillater det.
Invasjonspotensial
Gjedde er vurdert til å ha et stort (til moderat) invasjonspotensial, ved at mennesker gjennom lang tid har flyttet den til nye vannforekomster. Denne utviklingen har fortsatt fram til i dag (Hesthagen og Sandlund 2012, 2016a,b). Gjedda blir gjerne vurdert til å ha en relativt dårlig evne til å forsere elver med noe strøm. Men den har tatt seg et godt stykke opp i flere innløpselver på Østlandet (Begna, Hallingdalselva og Telemarkskanalen). Gjedde er ikke like godt tilpasset lave temperaturer som f.eks. ørret (Hein mfl. 2014). Den vil derfor ikke kunne etablere seg, eller ha mindre negativ effekt på andre fiskearter, i høyereliggende lokaliteter. Imidlertid foreligger det ikke terskelverdier for når dette skjer. Observasjoner i Mesnavassdraget i Oppland/Hedmark tyder på at gjedda har problemer med å etablerer seg i innsjøer lokalisert over ca. 850 m o.h. (Johnsen mfl. 2009). Innsjøene i dette vassdraget er imidlertid i varierende grad påvirket av vassdragsreguleringer, noe som også kan ha virket negativt på gjeddas rekruttering og suksess som predator.
Økologisk effekt
Gjedda er en effektiv rovfisk (predator), særlig overfor fisk som lever i strandsona eller i stilleflytende partier i elver. Effekten av en introduksjon av gjedde vil variere med innsjøens karakter. Den kan i noen grad eksistere sammen med ørret i større innsjøer (> 4,5 km2), men ikke i mindre og varmere lokaliteter (Hein mfl. 2014). Norske undersøkelser har vist at gjedde kan ha dramatiske effekter på ørretbestander i grunne og små innsjøer, og i mange tilfeller utrydde dem (Hesthagen mfl. 2015). I store og dype innsjøer der strandsona er bratt og dekker et lite areal, blir gjedda ofte begrenset til grunne viker (Sandlund mfl. 1985, Museth mfl. 2007). Men også i store innsjøer som Krøderen har ørretbestanden blitt sterkt redusert etter at gjedde etablerte seg (Brabrand 2007, 2009). En avgjørende periode for ørreten er trolig når ungfisken vandrer ut fra gytebekkene og etablerer seg i strandsona. Den vil da oppholde seg i samme område som det gjedda foretrekker. Flere steder er det dokumentert høy dødelighet hos settefisk av ørret på grunn av gjedde (Museth mfl. 2006, Johnsen mfl. 2009). Gjedda kan også bringe med seg spesielt én uønsket parasitt, nemlig grovhaket gjeddemark (Triaenophorus crassus). Denne bendelmarken har både gjedde (sluttvert) og sik (2. mellomvert) i sin livssyklus, og sik blir infisert ved å spise hoppekreps (1. mellomvert) (Kristoffersen & Amundsen 1993). I sik finnes gjeddemark i muskulaturen, og kjøttet på infisert fisk blir svært uappetittlig og dermed ikke salgbart. Den økologiske effekten ved introduksjon av gjedde ansees som middels.
Konklusjon
Det har gjennom lang tid vært en omfattende spredning av gjedde i norske vassdrag. Også i seinere år har det vært satt ut gjedde i en rekke innsjøer i sør- og midt-Norge, og dens invasjonspotensial blir vurdert som stort, men med usikkerhet til moderat. Den økologiske effekten til gjedde er middels stor, blant annet kan den utrydde ørretbestander i mindre innsjøer. Dette gjør at gjedda blir vurdert til kategorien svært høy risiko.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (1 500 km²) og om 50 år (1 824 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 50 og 159 m/år). Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 195 lavt anslag 100 høyt anslag 300
Økologisk effekt
Arten har middels økologisk effekt (skår 3)
Avgjørende kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på fortrengning i begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagørret
Salmo trutta Linnaeus, 1758LC - Livskraftig nei fortrengning begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
ørret
Salmo trutta Linnaeus, 1758LC - Livskraftig nei fortrengning begrenset predasjon - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: ørret Salmo trutta Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: ørret Salmo trutta Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Vi har satt fokus på gjeddas effekt på ørret, men den vil også kunne redusere eller fortrenge andre fiskearter. I de fleste tilfeller er nok likevel ørret eneste eller dominerende stedegne fiskeart hvor gjedde har blitt satt ut. Norske undersøkelser har vist at gjedde kan ha dramatiske effekter på ørretbestander i grunne og små innsjøer, og i mange tilfeller utrydde dem (Hesthagen mfl. 2015). Også i store innsjøer som Krøderen har ørretbestanden blitt sterkt redusert etter at gjedde etablerte seg (Brabrand 2007, 2009). Høy dødelighet hos settefisk av ørret på grunn av gjedde er dokumentert flere steder (Museth mfl. 2006, Johnsen mfl. 2009). En mulig indirekt konsekvens av negative effekter på ørret er at elvemusling kan påvirkes negativt ettersom larvene benytter ørret (og laks) som vertsfisk.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:turbide vannmasser Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:elvevannmasser Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:innsjø-vannmasser preget av kronisk kjemisk påvirkning Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagelvemusling
Margaritifera margaritifera (Linnaeus, 1758)VU - Sårbar nei svak begrenset andre - ikke valgt
Stedegen art: elvemusling Margaritifera margaritifera (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021VU - Sårbar Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Vi har satt fokus på gjeddas effekt på ørret, men den vil også kunne redusere eller fortrenge andre fiskearter. I de fleste tilfeller er nok likevel ørret eneste eller dominerende stedegne fiskeart hvor gjedde har blitt satt ut. Norske undersøkelser har vist at gjedde kan ha dramatiske effekter på ørretbestander i grunne og små innsjøer, og i mange tilfeller utrydde dem (Hesthagen mfl. 2015). Også i store innsjøer som Krøderen har ørretbestanden blitt sterkt redusert etter at gjedde etablerte seg (Brabrand 2007, 2009). Høy dødelighet hos settefisk av ørret på grunn av gjedde er dokumentert flere steder (Museth mfl. 2006, Johnsen mfl. 2009). En mulig indirekt konsekvens av negative effekter på ørret er at elvemusling kan påvirkes negativt ettersom larvene benytter ørret (og laks) som vertsfisk.
-
I. Overføring av parasitter eller patogener på ingen overføring ELLER begrenset til art som allerede er vert for denne parasitten. Dette tilsvarer skår 1.
Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag sik
Coregonus lavaretus (Linnaeus, 1758)Livskraftig LC nei Triaenophorus crassus kjent for verten og stedegen 1 storskala - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium F, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Klimaendringer og økt temperatur kan bety at gjedde kan reprodusere i høyereliggende innsjøer enn hva som er tilfelle i dag. Undersøkelser i Mesnavassdraget i Oppland/Hedmark tyder på at gjedda i dag har problemer med å etablere seg i innsjøer som ligger høyere enn ca. 800-900 m o.h. (Johnsen mfl. 2009). Klimaendringer vil potensialt ha svært store konsekvenser for gjeddas påvirkning på stedegne arter (Hein mfl. 2014).
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 828 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 500 km2 | Fremtidig (50 år): 600 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 1500 km2 | Fremtidig (50 år):1824 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 4500 km2 | Fremtidig (50 år):5384 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt utbredelse | |
| Naturlig utbredelse |
Gjedde er en regionalt fremmed art i Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Gjedde er også regionalt fremmed i Buskerud, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, selv om det også fins naturlige forekomster her. Disse er imidlertid svært begrenset og fylkene er markert som regionalt fremmed i kartet. Spredningen av gjedde er svært omfattende helt fram til dags dato, så forekomstarealet er anslått å øke med 20 % i løpet av de neste 50 åra.
| Vannregion | Kjent utbredelse | Antatt utbredelse i dag | Antatt utbredelse om 50 år | |
|---|---|---|---|---|
| Agder | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja | |
| Agder | Vannområde:Agder | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Møre og Romsdal | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja | |
| Møre og Romsdal | Vannområde:Møre og Romsdal | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Rogaland | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja | |
| Rogaland | Vannområde:Rogaland | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Trøndelag | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja | |
| Trøndelag | Vannområde:Trøndelag | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Vestfold og Telemark | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja | |
| Vestfold og Telemark | Vannområde:Vestfold og Telemark | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Vestland | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja | |
| Vestland | Vannområde:Vestland | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
Artens naturlige utbredelse omfatter følgende vannregioner: Bottenhavet, Bottenviken, Innlandet og Viken, Kemijoki, Nordland og Jan Mayen, Norsk-finsk, Torneå, Tornionjoki, Troms og Finnmark, Västerhavet.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:turbide vannmasser | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:elvevannmasser | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:innsjø-vannmasser preget av kronisk kjemisk påvirkning | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til biologisk bekjemping | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:korridor | kategori:gjennom menneskeskapt vannforbindelse | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika
- Tropisk: Afrika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 3.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Esox_lucius.csv.gz | Beskrivelse og skript (R) for data- nedlasting og bearbeiding tilgjengelig via https://doi.org/10.6084/m9.figshare.5421133. Prosedyren beskrevet i funksjon "ekspansjon" vil sannsynligvis i stor grad underestimere forekomstareal og ekspansjonhastighet for ferskvannsfisk. Dette da de fleste datapunkter brukt her ikke er punktobservasjoner, men observasjoner som angir forekomst av en art på flater eller linjer (i.e. vannobjekter) som svært ofte vil gå på tvers av gridruter brukt i beregninger av areal. Koordinater som er oppgitt er vanligvis senterpunkt i vannforekomst, selv om arten er observert i hele vannforekomsten. |
Last ned |
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Berger, H.M, Hesthagen, T. & Rikstad, A. (1999). Utbredelse og status for ferskvannsfisk i innsjøer i Nord-Trøndelag. NINA Oppdragsmelding 601. 22 s.
- Brabrand, Å. (2007). Fiskebiologiske undersøkelser i Krøderen. Rapport fra Laboratoriet for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske, Universitetet i Oslo, Nr. 250. 46 s.
- Brabrand, Å. (2009). Tetthet av ørretunger i tilløpselver til Krøderen og i Hallingdalselva. Rapport fra Laboratoriet for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske, Universitetet i Oslo, Nr. 267. 15 s.
- Hein, C.L., Öhlund, G. & G. Englund, G. (2014). Fish introductions reveal the temperature dependence of species interactions. Proceedings of the Royal Society B 281: 20132641.http://dx.doi.org/10.1098/rspb.2013.2641
- Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. (2012). Gjedde, sørv og suter: status, vektorer og tiltak mot uønsket spredning. NINA Rapport 669: 45 s.
- Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. (2016b). Spredning av ferskvannsfisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205. 54 s.
- Hesthagen, T., Sandlund, O.T, Finstad, A. & Johnsen, B.O. (2015). The impact of introduced pike (Esox lucius L.) on allopatric brown trout (Salmo trutta L.) in a small stream. Hydro-biologia 744: 223-233. Hydrobiologia 744: 223-233.
- Hesthagen, T., Walseng, B. & Larlsen, L.R. (2017.). Enningdalsvassdraget - En ferskvannsbiologisk dokumentasjon. NINA Rapport 1235 43 s.
- Hesthagen,T. & Sandlund, O.T. (2016a). Tiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk - en tilstandsvurdering av spredningen pr. 2016. NINA Rapport 1302. 49 s.
- Hesthagen,T. & Østborg, G. (2004). Utbredelse av ferskvannfisk, naturlige fiskesamfunn og fisketomme vatn i Troms og Finnmark. NINA Oppdragsmelding. 805: 1-30.
- Huitfeldt-Kaas, H. (1918). Ferskvandsfiskenes utbredelse og innvandring i Norge med et tillæg om Krebsen. Centraltrykkeriet. Kristiania
- Johnsen, S., Museth, J. & Kraabøl, M. (2009). Fiskebiologiske undersøkelser i Sjusjøen i Ringsaker kommune: Evaluering av gjeldende utsettingspålegg og forslag til aktuelle tiltak. NINA Rapport 445. 24 s.
- Kleiven, E. (2007). Historiske opplysninger frå Bergen om karuss Carassius carassius, karpe Cayrinus carpio, brasme Abramis brama og gjedde Esox lucius. Fauna 60 (1): 36-43.
- Kleiven, E. & Hesthagen, T. (2012). Fremmede fiskearter i ferskvann i Aust-Agder - Historikk, status og konsekvenser. NINA Rapport nr 665.
- Kristoffersen, R. & Amundsen, P.-A. (1993). Er parasitter et problem i innsjøer med sik og gjedde? s. 18-22 i: Skurdal, J. (red.). 1993. Innlandsfiske: næringsfiske og utfisking. DN-notat nr 1993-2.
- Museth, J., Sandlund, O.T., Brandrud, T.E., Johansen, S.W., Kjellberg, G., Løvik, J.E., Reitan, O., Taugbøl, T. & Aanes, K.J. (2006). The river reservoir Løpsjøen in River Søndre Rena – a survey of vegetation, zooplankton, fish and birds 35 years after establishment. NINA Rapport 168. 53 s.
- Nordeide, S.W. & Hufthammer, A.K. (1993). Fiskedam i Erkebispegården i Trondheim. Spor 8: 44-45
- Pethon, P. (2005). Aschehougs store fiskebok. H. Aschehoug & Co.
- RIkstad, A. (2016). Fremmede, skadelige arter i ferskvatn i Nord-Trøndelag. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Rapport 6-2016: 1-33.
Sitering
Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Fisker: Vurdering av gjedde Esox lucius for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1769
