Vurdering av Adistemia watsoni (Wollaston, 1871)
Utført av ekspertkomité for Terrestriske invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Adistemia watsoni er en svært liten og karakteristisk art av muggbiller som lever av soppsporer og hyfer på råtnende organisk materiale, først og fremst planter. Arten har kosmopolittisk utbredelse og lever særlig innendørs, men har også potensial til å kunne etablere seg utendørs i kompost o.l. Nyere funn fra Sverige (Petterson 2011) tilsier at dette er en art som faktisk også er etablert i skog i Norden. Arten kan ikke fly (Rücker 2020) og har derfor svært dårlig egenspredningsevne.
Utbredelse i Norge
Skartveit (1999) tolket det første funnet fra Norge i en såldeprøve fra en furuskog på vestlandet som en forurensning av prøven på lab. Dette på bakgrunn av at all litteratur på tidspunktet tilsa at arten kun levde i menneskeskapte habitater i Europa. Petterson (2011) omtaler i en diskusjonstråd på Beetlebase flere funn av arten fra granlåger i Umeå i feller som samler det som klekker fra stokken (eklektorfeller). Dette øker sannsynligheten for at arten faktisk var etablert i norsk natur i 1999. Foreløpig plasseres arten i kategorien selvstendig reproduserende utendørs. A. watsoni er også importert fra Tyskland med røsslyng (Bruteig et al. 2017).
Skartveit (1999) tolket det første funnet fra Norge i en såldeprøve fra en furuskog på vestlandet som en forurensning av prøven på lab. Dette på bakgrunn av at all litteratur på tidspunktet tilsa at arten kun levde i menneskeskapte habitater i Europa. Petterson (2011) omtaler i en diskusjonstråd på Beetlebase flere funn av arten fra granlåger i Umeå i feller som samler det som klekker fra stokken (eklektorfeller). Dette øker sannsynligheten for at arten faktisk var etablert i norsk natur i 1999. Foreløpig plasseres arten i kategorien selvstendig reproduserende utendørs.
Spredningsmåter
Arten er påvist i importerte potteplanter med røsslyng fra Tyskland (Bruteig et al. 2017). A. watsoni vil kunne bli med import av habitatmateriale, særlig kompost.
Den mest trolige introduksjonsveien er sannsynligvis, der planter hvor det er kompostmateriale i potten, eller annen import av habitatmateriale plantes/oppbevares/dumpes utendørs.
Denne billen har liten kroppsstørrelse, sammenvokste dekkvinger og kan ikke fly (Rücker 2020). Egenspredningsevnen er derfor ubetydelig. Transport av habitatmateriale kan gi etableringer i nye regioner og områder.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensiale med usikkerhet mot begrensa og til stort. Dette skyldes lang median levetid samt ekspansjonshastighet beregnet til 50-159 m pr år med usikkerhet i begge retninger. Invasjonspotensialet er basert først og fremst på transport av habitatmateriale. At arten antagelig ikke er lett å påvise, gir stor usikkerhet i vurderingen.
Økologisk effekt
Arten har ingen kjente økologiske effekter.
Konklusjon
Adistemia watsoni er vurdert til kategorien lav risiko LO (med usikkerhet til potensielt høy risiko) fordi invasjonspotensialet er vurdert til moderat og det ikke er kjent vesentlig negative økologiske effekter knyttet til arten.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har moderat invasjonspotensial (skår 3)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (40 km²) og om 50 år (400 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år (med usikkerhet ned mot mindre enn 50 m/år og opp mot mellom 160 og 499 m/år). Dette tilsvarer skår 2.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (40 km2) og om 50 år (400 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 154 m/år. Dette tilsvarer skår 2 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)
Avgjørende kriterier
Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 4 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 0 km2 | Fremtidig (50 år): 100 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 40 km2 | Fremtidig (50 år):400 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 400 km2 | Fremtidig (50 år):2000 km2 |
Et funn er lagt til med liten presison basert på (Skartveit 1999).
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Hordaland.
Antatt utbredelse
Rogaland, Sogn og Fjordane.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Trolig kan arten spres i lavlandet iallefall opp til Trøndelag. Det er mulig artens fenologi gjør at den ikke er lett å påvise i naturen. Om funnet fra 1999 var en forurensning av prøven, er det mulig arten har et kjent forekomstareal på 0 km2.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert <br>areal (%):2-5 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| Dødt plantemateriale | nå |
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er selvstendig reproduserende.
Skartveit (1999) tolket det første funnet fra Norge i en såldeprøve fra en furuskog på vestlandet som en forurensning av prøven på lab. Dette på bakgrunn av at all litteratur på tidspunktet tilsa at arten kun levde i menneskeskapte habitater i Europa. Petterson (2011) omtaler i en diskusjonstråd på Beetlebase flere funn av arten fra granlåger i Umeå i feller som samler det som klekker fra stokken (eklektorfeller). Dette øker sannsynligheten for at arten faktisk var etablert i norsk natur i 1999. Foreløpig plasseres arten i kategorien selvstendig reproduserende utendørs.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Det er usikkerhet knyttet til opprinnelsen til funnet fra 1999. Fraværet av funn fra norsk natur etter 1999, taler for at arten ikke er etablert. På den annen side kan det tenkes at arten er aktiv tidlig vår eller sen høst og derfor er sterkt undersamplet.
Arten kom til Norge fra: ukjent
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Ukjent klimasone: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Adistemia watsoni har en kosmoplottisk utbredelse og det er ukjent hva som var den opprinnelige utbredelsen.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika og Europa
- Subtropisk tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Ukjent klimasone: Europa
Delvis basert på GBIF. Funn fra Sør-Amerika, Bolivia, publisert av Rücker (2020).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Bruteig, I.E., Endrestøl, A., Westergaard, K.B., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Dahle, S., Staverløkk, A., Stabbetorp, O. & Ødegaard, F. (2017). Fremmede arter ved planteimport – Kartlegging og overvåking 2014–2016. NINA-Rapport 1329: 221 s.
- Denux, O. & Zagatti, P. (2010). Coleoptera families other than Cerambycidae, Curculionidae sensu lato, Chrysomelidae sensu lato and Coccinelidae. Chapter 8.5. In: Roques A et al. (Eds) Alien terrestrial arthropods of Europe. BioRisk 4(1): 315–406. doi: 10.3897/biorisk.4.61
- Hansen, M. & Pedersen, J. (1991). Hva finner jeg i kjøkkenet -en ny dansk skimmelbille, Adistema watsoni (Wollaston). Entomologiske Meddelelser 59: 23-26.
- Pettersson, R. 2011. Adistemia watsoni på friland i Skåne. I diskusjonstråd på Beetlebase. http://beetlebase.com/dis_read.asp?topicid=3137&forumid=3
- Rücker, W.H. 2020. Latridiidae und Merophysiidae der West-Paläarktis. 2. Aufl. Neuwied, Germany. 748 pp.
- Skartveit, J. (1999). Adistemia watsoni (Wollaston) (Col., Latridiidae) recorded from Norway. Norw.J. Entomol. 46: 46.
Sitering
Laugsand AE, Endrestøl A, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Olberg S, Slagsvold PK, Staverløkk A og Åström S (2023). Coleoptera: Vurdering av Adistemia watsoni for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1752
