Vurdering av hagepastinakk Pastinaca sativa var. hortensis Gaudin
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Varieteten er etablert.
Varieteten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Varieteten har høy risiko HI, med usikkerhet til svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av varietetens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter og medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om varieteten
Livsmiljø: terrestrisk
Hagepastinakk Pastinaca sativa var. hortensis er en toårig urt med stor frøreproduksjon. Fruktene har en vinge og spres litt med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Den er - til tross for navnet - den vanlige ugraspastinakken som nå farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Villplantene skiller seg litt fra hageformen ved at den er litt ruhårete, men de to formene står så nær hverandre at de føres til samme rase. Den stammer fra Mellom- og Sør-Europa og er en gammel kulturplante. Den er etablert på de fleste typer noe tørr skrotemark (sterkt endret fastmark) og dessuten på grunnlendt naturmark.Systematikken er problematisk. Det skillet som Lid & Lid (2005) foretar mellom to raser, aksepteres ikke av Fröberg (2010) som nok aksepterer to underarter, subsp. sativa og subsp. urens, men som fører alt norsk materiale til subsp. sativa. Han omtaler imidlertid på herbariearkene som han har revidert, en 'hairy morph', som samsvarer med vår var. sativa, og en mer 'glabrous morph', som samsvarer med vår var. hortensis. Vi vurderer hver av disse 'morfene' separat fordi de har litt forskjellig innførselshistorie og svært forskjellig ekspansjonsmønster. Subspecies urens er rapportert fra Norge av Often & Stabbetorp (2010), fra tre steder i Oslo havn, men dette materialet har vi undersøkt og finner ikke å kunne akseptere det som den oppgitte rasen.
Utbredelse i Norge
Hagepastinakk kom trolig inn med ballastjord, med første funn på "Bækkelaget" i Oslo i 1861, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde en svak, men nokså jamn økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Oslo og Bærum langs E18 og på Fornebulandet, delvis på veikanter, men like mye på grunnlendt kalkmark. Ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå sammenhengende forekomst fra Ak Skedsmo gjennom Oslo og Bærum-Asker til Bu Drammen og sørover i Vestfold, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinettet og jernbanen at den pøser frukter ut til andre deler av Østlandet ved at de følger med biler og tog, f.eks. til Romerike og Mjøs-området, Østfold, Telemark og Sørlandet. Arten må ha hatt en form for akklimatisering for å oppnå denne ekspansiviteten, noe som ikke er utenkelig for en toårig art i løpet av 70 år (1860-1930). I andre landsdeler er den mer ustabil, bl.a. i Trøndelag, der den er notert nokså ofte, men ikke med stabil forekomst. Vi forventer fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning. Stabile bestander er muligens begrenset til boreonemoral sone.
Spredningsmåter
Arten er innført med ballastjord, trolig noe med grasfrø, og er dessuten forvillet fra dyrkning som grønnsak, og uhyre effektivt spredt med transportmidler og med jetstrømmen langs høghastighetsveier og jernbaner.
Arten spres også med frø og jordmasser.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er stort, som en kombinasjon av lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Hastighetsanalysen er absert på alle observasjoner av arten med dens raser med unntak for det som er bestemt til Pastinaca sativa var. hortensis. Pastinaca sativa var. sativa er såpass sjelden, slik at det er rimelig å anta at de aller fleste er var. hortensis. Ekspansjonshastigheten blir allikevel lågere enn forventet, med tanke på artens utmerkede spredningsevner.
Økologisk effekt
Arten har liten (med usikkerhet til middels) negativ økologisk effekt. Planten går inn i grunnlendt kalkmark i låglandet sørpå og fortrenger andre planter, også truete arter. Den overtar også dominansen på storparten av Østlandets veikanter, en mer synlig, men irrelevant økologisk effekt fordi disse naturtypene ikke er utslagsgivende på økologisk effekt.
Konklusjon
Hagepastinakk Pastinaca sativa var. hortensis vurderes til høg (med usikkerhet til svært høg) risiko. Risikoen ved denne planten er knyttet til at den er invasiv på grunnlendt baserik mark (en truet naturtype), særlig ved Oslofjorden, og fortrenger sjeldne og sårbare karplanter i denne naturtypen.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (7 200 km²) og om 50 år (12 300 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 2-6 modell oppdagbarhet endres én gang lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 295 lavt anslag 261 høyt anslag 321
Økologisk effekt
Arten har liten økologisk effekt (skår 2)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og begrenset omfang (med usikkerhet opp mot svak styrke og storskala omfang ELLER moderat styrke og begrenset omfang). Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagÅpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone ja svak begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
-
F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på over 0%. Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagåpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone nå 0–2 - kun observasjoner fra Norge
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:oppdyrket varig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagÅpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone ja svak begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
-
Økologiske effekter etter kriterium G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra svært høy risiko SE til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Stabile bestander trolig begrenset til boreonemoral sone. Økologisk effekt er begrenset til grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en varietet tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der varieteten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 1800 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 3600 km2 | Fremtidig (50 år): 7400 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 7200 km2 | Fremtidig (50 år):12300 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 10800 km2 | Fremtidig (50 år):16900 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra 75 % til og med 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Møre og Romsdal.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder.
Vi anslår det potensielle utbredelsesområdet for stabile, reproduserende forekomster til å omfatte Østlandet inn til Mjøsområdet, og Sørlandet. Arten er funnet i mange andre fylker, til dels over tid (i Sør-Trøndelag), men synes ikke å bli helt permanent. Vi anslår basert på dagens ekspansjonshastighet i underkant av en dobling i forekomstareal de kommende 50 år. Potensialet er i ferd med å bli fylt på Østlandet, men registreringene henger sterkt etter.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert <br>areal (%):2-5 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):2-5 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:oppdyrket varig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til jordbruk (unntatt husdyrhold) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastsand/jord | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av frø (ikke mat) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra jordbruk (unntatt husdyrhold) | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om varieteten
Etableringsstatus i Norge
Varietetens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen varieteten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Varieteten er etablert. Etter introduksjon har varieteten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Varieteten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet) og ukjent
Kommet inn med ballastjord, trolig fra naturlig utbredelsesområde, med grasfrø, korn og med diverse transportmidler (bil, tog), uvisst hvorfra. Dessuten dyrket som grønnsak og av og til forvillet.
Global utbredelse
Varietetens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
Mellom- og Sør-Europa.
Varietetens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser varietetens totale utbredelse. Det vil si områder der varieteten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av varieteten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Kappregionen: Afrika
Reproduksjon og generasjonstid
Varieteten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 2.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Pastinaca sativa hortensis tom 2021.csv | Funn tom 2021 | Last ned |
| Pastinaca sativa hortensis tom 2021.xlsx | Funn tom 2021 | Last ned |
Referanser
- Fröberg, L. (2010a). Apiaceae. Flora Nordica 6: 165-276.
- Lid, J. & Lid, D.T. (2005). Norsk flora. 7. utg. Red.: Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo.
- Often, A. & Stabbetorp, O.E. (2010). Planter i Oslo havn. Nina Rapport 637: 72 s.
Sitering
Solstad H, Hegre H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av hagepastinakk Pastinaca sativa var. hortensis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1703
Forskrift om fremmede organismer
Denne varieteten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at varieteten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no