1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Homarus americanus

Vurdering av amerikahummer Homarus americanus H. Milne Edwards, 1837

Storkrepser

Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er selvstendig reproduserende.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Amerikansk hummer Homarus americanus er en tifotkreps som er forholdsvis nært beslektet med den europeiske hummeren H. gammarus. Arten forekommer naturlig i nordvestlige Atlanterhavet fra Cape Hatteras (Carolina, USA) til Labrador (Canada) (Cooper og Uzmann 1971). Arten finnes på hardbunn fra littoralen til ca. 40 m dyp, og en del populasjoner ser ut til å foreta sesongmessige vandringer til dypere vann (hardbunn og bløtbunn) for overvintring. Hunnen befruktes i forbindelse med skallskifte, og det tar 10-11 måneder før eggene klekkes (Lawton og Lavalli 1995). Hunnen kan bruke sperm fra en spermpakke til å befrukte mer enn en porsjon med egg. Hummer har fire larvestadier og det tar fra 2 til 3 uker ved 15-18°C før den bunnslår. Amerikansk hummer er i likhet med sin europeiske slektning, en alteter/åtseleter. Amerikansk hummer kan også være bærer av en bakterie som forårsaker sykdommen gaffkemi (Greenwood mfl. 2005, Kelloy mfl. 1974), samt skallsykdom (Quinn mfl. 2017).

Utbredelse i Norge

Arten ble først oppdaget i Bunnefjorden i 1999. En vet ikke med sikkerhet hvor mange individer av amerikansk hummer som befinner seg i norsk natur. Individene som sendes inn for analyse (fra erfarne fiskere som reagerer på utseende) har vært fanget opp tilfeldig, og det foregår ikke noe rettet fiske etter arten. I Norge er arten funnet i indre Oslofjord og spredt på kyststrekningen fra Vestfold til Møre. Blant annet på grunn av stor variasjon av farger og andre morfologiske karakterer er det vanskelig å skille amerikansk og europeisk hummer fra hverandre. DNA analyser brukes til sikker ID. Mellom 2000 og 2017 er det identifisert 35 individer av amerikansk hummer i Norge, ingen etter 2017.

Arten kan overleve vinteren, og den har reprodusert i Norsk natur med Europeisk hummer.

Spredningsmåter

Amerikansk hummer er innført som levende mat til Europa, og fra midten av 60-tallet er arten funnet i Island, Norge, Storbritannia, Irland, Danmark og Sverige.

Introduksjon til norsk natur kan skje ved rømning av individer importert som levede mat. Det ble forbudt å importere levende amerikansk hummer i 2016, men i 2017 fikk ett firma tillatelse til å importere levende individer som må oppbevares i rømningssikre fasiliteter, og de må kokes før de kan selges videre.

Arten kan spre seg videre fra etableringsstedet ved egenspredning. Det er for øyeblikket ikke god nok overvåking til å overvåke om/eller hvordan en eventuell etablert bestand sprer seg i Norge, og det er stor usikkerhet knyttet til overslag over antall individer i Norge. Det er ikke blitt meldt inn funn av amerikansk hummer etter 2017 og det er nok hovedsakelig på grunn av forbudet mot omsetning av levende amerikansk hummer. Forhåpentligvis vil forbudet begrense fortsatt videre tilførsel av arten, men siden arten er langlivet kan allerede innførte individer reprodusere.

Invasjonspotensial

Homarus americanus er vurdert til moderat invasjonspotensiale med usikkerhet til begrenset på grunn av artens mediane levetid. Det er foreløpig ikke funnet videre spredning av de enkeltfunnene som er gjort, men det kan ha sammenheng med manglende overvåking. Flere av hunnene har hatt befruktede utrogn. Larver som klekkes kan spres over et større område før bunnslåing.

Økologisk effekt

Amerikansk hummer er vurdert til stor økologisk effekt. Det er på bakgrunn av ny vurdering av tilgjengelig informasjon. Det er påvist kjønnsmodne individer av amerikansk hummer i Norge, inkludert hunner med befruktete egg. Det er videre dokumentert at arten kan hybridisere (krysning mellom amerikansk- og europeisk hummer). Amerikansk hummer kan også være bærer av bakterien Aerococcus viridans var homari som gir sykdommen gaffkemi (Wiik mfl. 1987). Det er sterke indikasjoner på at denne bakterien (med flere utbrudd siden 60-tallet) har kommet til Europa med import av amerikansk hummer (Stebbing mfl. 2012). Amerikansk hummer er også veldig utsatt for skallsykdom og særlig ESD (Epizootic Shell Disease) som kan forårsake både tap av befruktede egg og død (Quinn mfl. 2017, Bell mfl. 2021). Årsaken til utvikling av ESD er ukjent og det er sannsynligvis ulike faktorer involvert (Castro mfl. 2012). Groner mfl. (2018) har vist at temperaturøkning har ført til endring i tidspunkt for skallskifte og egglegging, og at dette har hatt stor betydning for utviklingen av sykdommen. Det er gjort funn av 7 individer i Norge med ESD-symptomer (N. Sandlund, H.I., pers. komm).

Konklusjon

Amerikansk hummer Homarus americanus er vurdert til svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Arten er vurdert å kunne påvirke den stedegen europeisk hummer Homarus gammarus både med konkurranse om mat, skjul og partner. Det er også risiko for overføring av sykdomsfremkallende agens/parasitter, og risiko for overføring av genetisk materiale som er utslagsgivende for vurderingen.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (600 km²) og om 50 år (1 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid

    Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.

    Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (600 km2) og om 50 år (1 000 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 80 m/år. Dette tilsvarer skår 2 på B-kriteriet.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    hummer
    Homarus gammarus (Linnaeus, 1758)    		 VU - Sårbar nei fortrengning begrenset konkurranse om plass
    • annet
    hummer
    Homarus gammarus (Linnaeus, 1758)    		 VU - Sårbar nei moderat begrenset konkurranse om mat
    • ikke valgt
    hummer
    Homarus gammarus (Linnaeus, 1758)    		 VU - Sårbar nei moderat begrenset parasittering
    • ikke valgt
    Stedegen art: hummer Homarus gammarus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 VU - Sårbar
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    Stedegen art: hummer Homarus gammarus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 VU - Sårbar
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Stedegen art: hummer Homarus gammarus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 VU - Sårbar
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Potensiell bærer av smitte "gaffkemi"(Aerococcus viridans var. homari) og "Epizootic shell disease" (flere bakterietyper involvert) (Castro et al. 2012). Det er funnet et mindre antall hunner med hybrid-egg, og avkommet fra en av disse har vist seg levedyktig. Det er foreløpig ikke dokumentert introgresjon (at hybridene igjen har fått avkom med hummer. http://www.pressherald.com/2017/06/06/scandinavian-biologists-see-threat-in-crossbreeding-by-american-european-lobsters/

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:afotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:eufotisk marin sedimentbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:fast fjærebeltebunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:afotisk marin sedimentbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:afotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:eufotisk marin sedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:afotisk marin sedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:fast fjærebeltebunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    hummer
    Homarus gammarus (Linnaeus, 1758)    		 Sårbar VU nei begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
  • Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    hummer
    Homarus gammarus (Linnaeus, 1758)    		 Sårbar VU nei Aerococcus viridans var homari kjent for verten og fremmed 3 storskala
    • ikke valgt
    hummer
    Homarus gammarus (Linnaeus, 1758)    		 Sårbar VU nei Thalssobius sp kjent for verten og stedegen 2 storskala
    • ikke valgt
    hummer
    Homarus gammarus (Linnaeus, 1758)    		 Sårbar VU nei Aquimarina macrocephali kjent for verten og stedegen 2 storskala
    • ikke valgt
    hummer
    Homarus gammarus (Linnaeus, 1758)    		 Sårbar VU nei Candidatus thioglobus kjent for verten og stedegen 2 storskala
    • ikke valgt
  • Økologiske effekter etter kriterium E, F, G er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 2000 til 2022.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 136 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 300 km2 Fremtidig (50 år): 400 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 600 km2 Fremtidig (50 år):1000 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 1000 km2 Fremtidig (50 år):1200 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal.

Antatt utbredelse
Sogn og Fjordane.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Forbudet mot omsetning av levende amerikansk hummer vil forhåpentligvis bremse / stoppe tilførselen av levende individer. Siden arten lever lenge, vil en fremdeles forvente å finne eksemplarer som ble innført i perioden før forbudet i lang tid fremover. Med pelagiske larver kan en ikke utelukke at larver fra gjenlevende individer vil spre seg videre nordover.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:afotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:eufotisk marin sedimentbunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:fast fjærebeltebunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:afotisk marin sedimentbunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:afotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:eufotisk marin sedimentbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:afotisk marin sedimentbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:fast fjærebeltebunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:

  • Nordsjøen og Skagerrak: skagerrak.
  • Barentshavet nord og Polhavet: ingen.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til salg av levende mat, fôr eller agn (unntatt til kjæledyr) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen
hovedkategori:direkte import kategori:med annet formål hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:av levende mat (til mennesker) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er selvstendig reproduserende.

Arten kan overleve vinteren, og den har reprodusert i Norsk natur med Europeisk hummer.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)

Import av levende sjømat. Det er funnet individer som fortsatt bar klostrikk (merket med opprinnelseslandet) om klørne.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordvest

Amerikansk hummer har habitatkrav som likner på europeisk hummer om sommeren, men kan trekke mot betydelig dypere bunn om vinteren. Arten er overført til Europa som levende sjømat, hvor enkeltindivider (eller grupper) er sluppet fri, eller har rømt fra burene de har vært oppbevart i.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst

Norge, Sverige, Danmark, England, Skottland, Irland

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 5.

Referanser

  • Agnalt, A.-L., Farestveit, E. and Dahle, G. (2016). Amerikansk hummer i norske farvann gir grunn til bekymring. Havforskningsrapporten 47-49. https://www.imr.no/filarkiv/2016/03/amerikansk_hummer_i_norske_farvann_gir_grunn_til_bekymring.pdf/nb-no
  • Alderman, D.J. (1996). Geographical spread of bacterial and fungal diseases of crustaceans.
  • Bell, S.,H., Alam, B., McElroy, A., Dove, A. and Taylor, G.T. (2012). Investigation of epizootic shell disease in American lobster(Homarus americanus) from Long Island Sound: 1: Characterization of associated microbial communities. J. of Shellfish Research 31(2): 473-484.
  • Castro, K.M., Cobb, J. S., Gomez-Chiarri, M. and Tlusty, M. (2012). Epizootic shell disease in American lobsters Homarus americanus in southern New England: past, present and future. Diseases of Aquatic Organisms 100: 149-158. http://www.int-res.com/articles/dao_oa/d100p149.pdf
  • Cooper, R. and Uzmann, J (1971). Migrations and Growth of Deep-Sea Lobsters, Homarus americanus. Science 171: 288-290.
  • Feinman, S.G., Martinez, A.U., Bowen, J.L. and Tlusty, M.F. (2017). Fine-scale transition to lower bacterial diversity and altered community composition precedes shell disease in laboratory-reared juvenile American lobster. Dis. Aquat. Org. 124: 473-484.
  • Gjerde, J. (1984). Occurrence and characterization of Aerococcus viridans from lobsters, Homarus gammarus L., dying in captivity. Journal of Fish Diseases 7: 355 -362.
  • Greenwood SJ, Keith IR, Després BM, Cawthorn RJ. (2005). Genetic characterization of the lobster pathogen Aerococcus viridans var. homari by 16S rRNA gene sequence and RAPD. Dis. Aquat. Organ. Feb 28;63(2-3): 237-246.
  • Kellog, S., Steenbergen, J. F. and Schapiro, H. C. (1974). Isolation of Pediococcus homari, etiological agent of gaffkemia in lobsters, from a California estuary. Aquaculture 3(4): 409-413. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/0044848674900076
  • Lawton, P. and Lavalli, K.L. (1995). Postlarval, juvenile adolescent, and adult ecology. In: Biology of the Lobster Homarus americanus (Ed. Factor, J.R.). 47-88.
  • Quinn, R.A., Hazra, S., Smolowitz, R. and Christoserdov, A.Y. (2017). Real-time PCR assay for Aquimarina macrocephali subsp. homaria and its distribution in shell disease lesions of Homarus americanus, Milne-Edwards, 1837, and environmental samples. J. of Microbiol. Methods 139: 61-67.
  • Sandlund, N. Karlsbakk, E., Farestveit, E., Einen, A.K. B. og Agnalt, A.L. (2011). Havforskningsnytt Nr 7: 2.
  • Skúladóttir, U. (1968). Ný humartegund fundin við Ísland (New lobster species found in Icelandic waters). Náttúrufræðingurinn 38: 110-112.
  • Stebbing P.D., Pond M.J., Peeler E., Small H.J., Greenwood S.J., Verner-Jeffreys D. (2012). Limited prevalence of gaffkaemia (Aerococcus viridans var. homari) isolated from wild-caught European lobsters Homarus gammarus in England and Wales. Diseases of Aquatic Organisms. 100(2): 159-167.
  • Stebbing, P., Johnsen, P., Delahunty, A., Clark, P.F., McCollin, T., Hale, C. and Clark, S. (2012). Reports of American Lobsters, Hommarus americanus (H. Milne Edwards, 1837) in British waters. Bioinvasion Records Vol 1, Issue 1: In press. http://www.reabic.net/journals/bir/2012/1/BIR_2012_1_Stebbing_etal_correctedproof.pdf
  • van der Meeren, G.I., Chandrapavan, A. and Breihaupt, T. (2008). Sexual and aggressive interactions in a mixed species group of lobsters Homarus gammarus and H. americanus. Aquatatic Biology 2: 191-200.
  • van der Meeren, G.I., Ekeli, K.O., Jørstad, K. and Tveite, S. (2000). Americans on the wrong side - The lobster Homarus americanus in Norwegian Waters.
  • van der Meeren, G.I., Støttrup,J., Ulmestrand,M.,Øresland,V., Knutsen, J.A. and Agnalt, A.L. (2010). NOBANIS - Invasive Alien Species Fact Sheet Homarus americanus (2010). http://www.nobanis.org/files/factsheets/Homarus_americanus.pdf
  • Wiik, R. , Egedius, E., & Goksøyr, J. (1987). Screening of Norwegian lobsters Homarus gammarus for the lobster pathogen Aerococcus virdans. Diseases in Aquatic Organisms 3: 97-100.

Sitering

Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Malacostraca: Vurdering av amerikahummer Homarus americanus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1681. Nedlastet 15.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: SE Svært høy risiko
  • 2012: SE Svært høy risiko

Videre lesning

Forskrift om fremmede organismer

Denne arten er oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9.

Forbudslista hos Lovdata.no open_in_new