Vurdering av sumpbever Myocastor coypus Molina, 1782
Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til ingen kjent risiko NK. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk og terrestrisk
Sumpbeveren Myocastor coypus (i litteraturen også omtalt som beverrotte, coypu og nutria) har sin naturlige utbredelse i Sør-Amerika med nordligste forekomst i Bolivia. Forekomsten i Den patagonske ørkenen skyldes trolig menneskelig utsettelse (Ojeda mfl. 2016, Fabre mfl. 2016). Arten har blitt brakt til land på andre kontinenter for pelsdyroppdrett. Fra slike steder har den rømt eller blitt sluppet ut, og har etablert frittlevende bestander i Nord-Amerika, Europa, Afrika og Asia (Carter og Leonard 2002, Ojeda mfl. 2016). Arten skal være aktivt utryddet i Storbritannia (Crawley mfl. 2020). Fra Danmark foreligger det spredte funn av enkeltindivider (Baagøe 2007, Miljøstyrelsen 2022). Slike funn - dog i mer begrenset omfang - foreligger også fra Sverige (Artfakta 2022).Arten lever i sakteflytende elver, våtmark, myrer, kanaler. Den tåler brakkvann. Sumpbever lever først og fremst av planter som vokser under vann eller delvis i vannet, men kan også livnære seg av planter som vokser lenger unna vannet. Arten kan formere seg uavhengig av årstid. Ett kull består som regel av 3-6 unger. Gjennomsnittlige levealder er 6,3 år (Fabre mfl. 2016). Generasjonstiden er vurdert til å være 3,6 år (Pacifici mfl. 2013)
Utbredelse i Norge
Arten ble innført fra Argentina til Norge for pelsfarming i 1931 og seinere, og fra den opprinnelige importlokaliteten brakt videre til andre farmer. Den hadde en kortvarig historie i norsk natur, med rundt ti dyr registrert fram til 1960-tallet. I 1956 ble det vurdert at en liten stamme i Ullensaker og Nannestad (Akershus) syntes å greie seg (Bevanger og Ree 1994, Bevanger 2005). Selv om det muligens finnes sumpbever i pelsfarmer i Norge i dag, er det ikke meldt om frittlevende dyr på flere tiår.
Det er usikkert om arten holdes i fangenskap i Norge i dag.
Spredningsmåter
Arten kan komme til Norge via direkte import til innendørsareal enten av privatpersoner, pelsdyroppdrettere eller dyrehager. Arten er imidlertid siden 2016 ført opp på EUs unionliste av invasive arter. Dette innebærer at handel med og hold av arten er forbudt i EU. Samtidig er medlemslandene forpliktet til å spore opp og fjerne forekomster i naturen og når dette ikke lykkes forhindre at disse ikke skal spre seg videre (NVWA 2019). Dermed er det lite trolig at arten i fremtiden vil bli importert til Norge.
Rømning fra fangenskap er den mest sannsynlige framtidige spredningsmåten til norsk natur. Den kan imidlertid også tenkes i framtiden å innvandre fra Sverige. Foreløbig er klimaet for strengt til at arten kan overleve nordiske vintre (Fløjgaard mfl. 2009). Forekomster av enkeltdyr i Sverige og Danmark (Baagøe 2007, Miljøstyrelsen 2022, Artfakta 2022) vil trolig ha forsvunnet før de forventede klimaendringene gjør det mulig å danne varige populasjoner (Fløjgaard mfl. 2009).
Historiske funn viser at sumpbever kan formere og spre seg i norsk natur. Arten takler imidlertid ikke vintre med langvarig frost slik at det hittil bare var et tidsspørsmål til nyetablerte forekomster forsvinner igjen. Med de forventede klimaendringer vil det på lang sikt trolig bli lettere for arten å etablere seg varig i norsk natur.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er vurdert til begrenset med usikkerhet mot lite og moderat. Det er lite sannsynlig at sumpbever vil etablere seg i Norge ved egenspredning, med mindre dyr som rømmer fra fangenskap etablerer seg i Norge eller Sverige og sprer seg. Dette er dog lite trolig med dagens vinterklima. Fløjgaard mfl. (2009) viser gjennom modullering av klimadata at Oslofjordområdet og den norske Skagerrakkysten kan bli klimatisk egnet for arten i løpet av noen tiår. Trolig vil dette også gjelde for Sørvest-Norge, noe klimamodellen ikke fanget opp. Bestanden i Europa er økende (Nehring mfl. 2015). Dersom mydighetene i EU ikke får gjennomført sine ambisjoner om å utrydde arten og begrense dens utbredelse vil en permanent etablering i Danmark være sannsynlig. Trolog vil arten ikke ha noen problemer om å krysse havet for å komme til Sverige.
Økologisk effekt
Den økologiske effekten er vurdert til svært begrenset eller lite. Det er usikker hvorvidt sumpbever står i et konkuranseforhold med eurasiatisk bever. Arten kan sørge for overbeiting av vann- og sumpplanter som sverdlilje og gul nøkkerose (Nehring mfl. 2015, NVWA 2019) og kan ødelegge takrørskoger og gyteplasser for fisk (NVWA 2019). Ved at arten lever av røtter og unge skudd til sumpplanter kan det oppstå erosjon av elve- og kystbredder (NVWA 2019). Ved høye tettheter skal de være i stand til å omgjøre sumper til åpne vannspeil, og kan på det viset true fugler, fisk og invertebrater som lever i disse miljøene. De graver også huler som underminerer elvebredder (GISD 2015). Effekten arten vil ha er nok direkte relatert til hvilken populasjonsstørrelse den vil kunne oppnå.Sumpbever skal kunne spille en rolle i spredning av Toxoplasma gondii og Leptospira spp (Nehring mfl. 2015).
Konklusjon
Sumpbever Myocastor coypus er vurdert til lav risiko LO med usikkerhet mot ingen kjent risiko NK grunnet et begrenset invasjonspotensialet med usikkerhet mot lite og moderat og en svær begrenset økologisk effekt med usikkerhet mot lite.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:semi-naturlig strandeng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:flomskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:myr- og sumpskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:strandsumpskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:semi-naturlig våteng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagsverdlilje
Iris pseudacorus L.LC - Livskraftig nei moderat begrenset fytofagi - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
takrør
Phragmites australis (Cav.) Trin. ex Steud.LC - Livskraftig nei svak begrenset fytofagi - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: sverdlilje Iris pseudacorus L. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon fytofagi vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: takrør Phragmites australis (Cav.) Trin. ex Steud. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon fytofagi vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagSemi-naturlig våteng nei svak begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Semi-naturlig våteng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Det er usikker hvorvidt sumpbever står i et konkuranseforhold med eurasiatisk bever. Arten kan sørge for overbeiting av vann- og sumpplanter som sverdlilje og gul nøkkerose (Nehring mfl. 2015, NVWA 2019) og kan ødelegge takrørskoger og gyteplasser for fisk (NVWA 2019). Ved at arten lever av røtter og unge skudd til sumpplanter kan det oppstå erosjon av elve- og kystbredder (NVWA 2019). Ved høye tettheter skal de være i stand til å omgjøre sumper til åpne vannspeil, og kan på det viset true fugler, fisk og invertebrater som lever i disse miljøene. De graver også huler som underminerer elvebredder (GISD 2015). Effekten arten vil ha er nok direkte relatert til hvilken populasjonsstørrelse den vil kunne oppnå.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko NK til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny tolkning av tidligere data
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
I og med at sumpbeveren synes å klare seg i Tyskland og andre mellomeuropeiske land, er det sannsynlig at et varmere klima kan legge til rette for at arten vil kunne klare seg i Sør-Norge også. Et studium i Danmark (Fløygaard mfl. 2009) konkluderte at det må forventes at sumpbever vil etablere og spre seg der etter hvert som vintrene blir midlere. Klimamodellen som ble anvendt i deres analyser innebærer at også Oslofjord-området og den norske Skagerrakkysten vil bli egnet for arten i løpet av inneværende århundre. Trolig vil dette også gjelde for Sørvest-Norge, noe klimamodellen ikke fanget opp.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:3 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:12 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Det er lite sannsynlig at sumpbever vil etablere seg i Norge ved egenspredning, med mindre dyr som rømmer fra fangenskap etablerer seg i Norge eller Sverige og sprer seg. Fløjgaard mfl. (2009) viser gjennom modullering av klimadata at Oslofjordområdet og den norske Skagerrakkysten kan bli klimatisk egnet for arten i løpet av noen tiår. Trolig vil dette også gjelde for Sørvest-Norge, noe klimamodellen ikke fanget opp. Bestanden i Europa er økende (Nehring mfl. 2015). Dersom mydighetene i EU ikke får gjennomført sine ambisjoner om å utrydde arten og begrense dens utbredelse vil en permanent etablering i Danmark være sannsynlig. Trolog vil arten ikke ha noen problemer om å krysse havet for å komme til Sverige.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:semi-naturlig strandeng | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:flomskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:myr- og sumpskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:strandsumpskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig våteng | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til pelsdyroppdrett | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:direkte import | kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra pelsdyroppdrett | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Det er usikkert om arten holdes i fangenskap i Norge i dag.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Nord- og Mellom-Amerika
- Tropisk: Nord- og Mellom-Amerika
Sumpbeveren har sin naturlige utbredelse i Sør-Amerika med nordligste forekomst i Bolivia. Forekomsten i Den patagonske ørkenen skyldes trolig menneskelig utsettelse (Ojeda mfl. 2016, Fabre mfl. 2016).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk tørt: Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Nord- og Mellom-Amerika
- Tropisk: Nord- og Mellom-Amerika
- Ukjent klimasone: Afrika og Asia
Arten har blitt brakt til land på andre kontinenter for pelsdyroppdrett. Fra slike steder har den rømt eller blitt sluppet ut, og har etablert frittlevende bestander i Nord-Amerika, Europa, Afrika og Asia (Carter og Leonard 2002, Ojeda mfl. 2016). Arten skal være aktivt utryddet i Storbritannia (Crawley mfl. 2020). Fra Danmark foreligger det spredte funn av enkeltindivider (Baagøe 2007, Miljøstyrelsen 2022). Slike funn - dog i mer begrenset omfang - foreligger også fra Sverige (Artfakta 2022).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 3,4.
Referanser
- Artfakta (2022). Faktablad: Sumpbäver Myocastor coypus. SLU ArtDatabanken (nedlastet 27.09.2022)
- Bevanger, K. (2005). Nye dyrearter i norsk natur. Landbruksforlaget, Oslo.
- Bevanger, K. & Ree, V. (1994). Fugler og pattedyr. S. 74-120 i: Tømmerås, B.Å. (red.) Introduksjoner av fremmede organismer til Norge. NINA Utredning 62.
- Baagøe HJ (2007). Sumpbæver eller beverrotte - Myocastor coypus (Molina, 1782). S. 174-175 i: Baagøe HJ og Jensen TS (red.). Dansk Pattedyratlas. Gyldendal.
- Carter, J. & Leonard, B.P. (2002). A review of the literature on the worldwide distribution, spread of, and efforts to eradicate the coypu (Myocastor coypus). Wildlife Society Bulletin 30 (1): 162-175.
- Crawley D, Coomber F, Kubasiewicz L, Harrower C, Evans P, Waggit J, Smith B og Mathews F (2020). Atlas of the Mammals of Great Britain and Northern Ireland. The Mammal Society. Pelagic Publishing. 192 s.
- Fabre PH, Patton JL og Leite YLR (2016). Coypu Myocastor coypus S. 605-606 i: Wilson DE, Lacher, TE Jr. og Mittermeier RA (red.). Handbook of the Mammals of the World 6. Lagomorphs and Rodents I. Lynx Edicions.
- Fløjgaard, C., Morueta-Holme, N., Skov, F., Madsen, A.B. & Svenning, J.-C. (2009). Potential 21st century changes to the mammal fauna of Denmark - implications of climate change, land-use, and invasive species. IOP Conf. Series: Earth and Environmental Science 8; doi:10.1088/1755-1315/8/1/012016 (17 sider).
- Global Invasive Species Database (GISD). (2015). Species profile Myocastor coypus. http://www.iucngisd.org/gisd/species.php?sc=99
- Miljøstyrelsen (2022). Faktaark for invasive arter – Sumpbæver (Myocastor coypus) (nedlastet 27.09.2022). https://mst.dk/natur-vand/natur/artsleksikon/pattedyr/sumpbaever/
- Nehring S, Rabitsch W, Kowarik I, Essl F (Hrsg.). (2015). Naturschutzfachliche Invasivitätsbewertung für in Deutschland wild lebende gebietsfremde Wirbeltiere. BfN-Skripten 409: 1-222.
- NVWA (2019). Factsheet beverrat (Myocastor coypus). Nederlandse Voedsel- en Warenautoriteit (NVWA) (nedlastet 22.11.2021) https://www.nvwa.nl/onderwerpen/invasieve-exoten/documenten/dier/dieren-in-de-natuur/exoten/risicobeoordelingen/factsheet-beverrat
- Ojeda R, Bidau C og Emmons L (2016). Myocastor coypus (errata version published in 2017). The IUCN Red List of Threatened Species 2016. e.T14085A121734257 (nedlastet 27.09.2022) https://www.iucnredlist.org/species/14085/121734257
- Pacifici, M., Santini, L., Di Marco, M., Baisero, D., Francucci, L., Marasini, D.G., Visconti, P. & Rondinini, C. (2013). Generation length for mammals. Nature Conservation 5: 87-94.
- Reggiani, G. (1999). Myocastor coypus (Molina, 1782). I: Mitchell-Jones, A.J., Amore, G., Bogdawowicz, W., Kryštufek, P.J.H., Spitzenberger, F., Stubbe, M., Thissen, J.B.M., Vohralík, V. & Zima, J. (eds). The atlas of European mammals. Sidene 310-311.
- Vik, R. (1963). Nutria og bisamrotte i Norge. Fauna 16 (3-4): 89-100.
Sitering
van der Kooij J, Holand Ø, Rolandsen CM og Eldegard K (2023). Mammalia: Vurdering av sumpbever Myocastor coypus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1678. Nedlastet 25.11.2024
