Vurdering av Globodera pallida Stone, 1973
Utført av ekspertkomité for Rundormer og flatormer
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Hvit potetcystenematode (Globodera pallida (Stone, 1973) Behrens, 1975,) er en mikroskopisk rundorm (Nematoda) somlever i potetrøtter og noen andre arter i familien Solanaceae. Nematoden trives best i sandholdig jord. Potetcystenematoder er ikke farlig for mennesker eller dyr. Når hunnen dør faller den av roten og blir liggende i jorden som en cyste med hardt skall på ca 0,5 mm diameter. En cyste inneholder flere hundre egg. Når en potetrot vokser forbi cysten stimulerer den eggene til å klekke via stoffer som utskilles fra roten. Ungstadiene som klekker fra eggene infiserer så potetroten og utvikles til hanner og hunner. Eggene kan overleve inne i cysten i anslagsvis 40 år. Generasjonstiden er minimum 55 dager (Bioforsk unpubl) og det er i dag én generasjon per år i Norge. Globodera pallida ble introdusert til Europa fra Sør-Amerika, trolig i forbindelse med import av poteter som skulle brukes som foredlingsmateriale mot tørråte i 1850.
Utbredelse i Norge
I Norge ble G. pallida påvist for første gang i 1961 i Tvedestrand i Agder. Arten er fortsatt vanligst i Agder og i Rogaland (Holgado et al. 2017). Denne arten har i senere tid også blitt påvist i Nord-Trøndelag; i 1993 på Frosta (Magnusson & Hammeraas 1994) og i Stjørdal 2005 (Magnusson 2006). Det er per idag ikke notert økt forekomst av G. pallida i midt-Norge, så hovedområdet for utbredelsen er fortsatt Agder og Rogaland. Årsaken til at arten ble innført til Norge er uklar, men sannsynligheten er stor for at dette er skjedd med potetknoller med infisert jord.
Spredningsmåter
G. pallida kan spres til innendørsareal gjennom infisert plantemateriale som for eksempel potetknoller, jord, eller maskiner/utstyr.
Nematoden spres med infisert jord, inkludert jord som sitter fast på potetknoller eller maskiner. Nematoden har meget begrenset egenspredning, så spredning over lange distanser skjer med jord som inneholder cyster.
Hovedspredningsvei for potetcystenematoder er ved menneskelig aktivitet, for eksempel flytting av jord i forbindelse med anleggsarbeid. Potetcystenematoder kan også spres med vind eller dyr.
Invasjonspotensial
Globodera pallida har stort invasjonspotensiale. Den har sin opprinnelse i kalde områder og trives godt i det norske klima. Nematoden etableres lett ved at den blir introdusert i store mengder via infisert jord.
Økologisk effekt
G. pallida er vurdert til middels økologisk effekt, fordi den potensielt kan være parasitt på den sterkt trua arten bulmeurt ( Hyoscyamus niger L.).
Konklusjon
Globodera pallida vurderes til svært høy risiko SE. Dette skyldes et stort invasjonspotensial og en middels økologisk effekt.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (488 km²) og om 50 år (1 952 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2007 Kjent forekomstareal (km2): 164 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 164År: 2017 Kjent forekomstareal (km2): 268 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 268Kommentar til datagrunnlaget: Det er registrert svært få funn av nematoder på artsnivå i Artskart. I Mattilsynets PCN-register er alle funn av <i>Globodera pallida</i> registrert, fra første funn i 1961 og fram til i dag.
Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2007 til 2017 og et mørketall på 2 er ekspansjonshastigheten estimert til 284 m/år. med usikkerhet 201 m/år (mørketall på 1) – 402 m/år (mørketall på 4).
Økologisk effekt
Arten har middels økologisk effekt (skår 3)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og storskala omfang ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagbulmeurt
Hyoscyamus niger L.EN - Sterkt truet nei moderat begrenset parasittering - ikke valgt
Stedegen art: bulmeurt Hyoscyamus niger L. Kategori
Rødlista 2021EN - Sterkt truet Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Hovedvertsplanten til G. pallida er potet. Det er dokumentert at G. pallida har bulmeurt (Hyoscyamus niger) som vertsplante (EPPO, 2018), men det er usikkert hvor stor effekten av G. pallida vil være på bestanden av bulmeurt hvis nematoden blir introdusert til samme areal.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:åker Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagåker nå - annen tilstandsendring
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- kun observasjoner fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Tilstandsendringer vil skje i potetareal. I henhold til Matloven vil areal infisert med G. pallida bli lagt i karantene med dyrkingsforbud for potet i 40 år.
-
Økologiske effekter etter kriterium E, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko PH til svært høy risiko SE siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Sannsynligvis kan økende temperaturer i framtiden føre til at mer enn én generasjon kan utvikles per sesong.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 244 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 300 km2 | Fremtidig (50 år): 976 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 488 km2 | Fremtidig (50 år):1952 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 1000 km2 | Fremtidig (50 år):3000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Nord-Trøndelag.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Man kan anta at Globodera pallida over tid vil spres til de fylker som genser til områder hvor arten forekommer per i dag. Det er usikkert om arten kan spres til Nordland, da populasjonen i Nord-Trøndelag er liten. I kartleggingsprogram utført i 2014, 2015 og 2016 ble det ikke gjortfunn av Globodera pallida i Nordland, Troms og Finnmark (Holgado et al., 2017).
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:åker | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| Levende planter på land | nå |
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Nordboreal sone: svakt kontinental seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:101 - 1000 | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:> 1000 | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:101 - 1000 | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med container/last | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med maskiner/utstyr | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:101 - 1000 | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet: | antall <br>individer: | tidsrom: |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ca. årlig | antall <br>individer:> 1000 | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ca. årlig | antall <br>individer:101 - 1000 | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som annen forurensning av dyr | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med maskiner/utstyr | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:101 - 1000 | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Nord- og Mellom-Amerika
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Oseania, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Afrika, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk tørt: Afrika
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| PCN-register.ods | PCN-register | Last ned |
Referanser
- Dowe, A., Kruse, J., Kuhn, R., Dittmann, L. (2004). Reaction of tomatoes to the infestation with potato cyst nematodes. Zeitschrift fur Pflanzenkrankheiten und Pflanzenschutz 11
- EPPO (2018). PM 9/26 (1) National regulatory control system for Globodera pallida and Globodera rostochiensis. Bulletin OEPP/EPPO Bulletin 48 (3): 516-532.
- Holgado, R., Magnusson, C., Rasmussen, I., Tunby, B. S. (2017). Kartleggingsprogrammet for potetcystenematoder. (Globodera rostochiensis og G. pallida) i 2016. NIBIO Rapport 3(50): 19. https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2435335/NIBIO_RAPPORT_2017_3_50.pdf
- Magnusson, C. Hammeraas, B. (1994). Potetcystenematodenes (PCN) biologi, smitteveier og bekjempelse. FAGINFO NLH-Fagtjenesten 4 (1994): 112-127.
- Magnusson, C. (2006). Betydningen av 2005-funnene av hvit PCN. Bioforsk FOKUS 1(3): 124-125.
Sitering
Magnusson C, Hamnes I, Karlsbakk E og Tangvik MP (2023). Nematoda: Vurdering av Globodera pallida for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1677
Utvikling
- 2018: PH Potensielt høy risiko
- 2012: PH Potensielt høy risiko