Vurdering av Daphnia ambigua Scourfield, 1946
Utført av ekspertkomité for Limniske invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Daphnia ambigua er en av de minste artene tilhørende slekten Daphnia hvorav flere arter finnes naturlig forekommende i Norge. Hunnen, som er større enn hannen, er vanligvis ca. 1 mm lang og sjelden større enn 1,3 mm. Sammenlignet med andre Daphnia arter er hodet lite i forhold til kroppen mens antennene er lange. Om sommeren er hodet gjerne hjelmformet med en pigg på toppen. Arten kan også skilles fra andre Daphnia arte ved lengden på piggene på bakkroppens klo. Arten har et stort reprodusjonspotensiale (flere generasjoner per år, både aseksuell og seksuell reproduksjon samt produksjon av hvileegg som kan overleve ugunstige perioder på flere år). Den finnes under miljøforhold (klimatisk og annet) som er sammenlignbart med det vi finner i Norge.
Utbredelse i Norge
Arten registret i en lokalitet i Norge ( Slottetjenn på Stoa i Arendal, Aust-Agder, Nilssen 2009), og antas å ha en begrenset utbredelse (det er ikke gjort gjenfunn i denne lokaliteten eller i andre innsjøer i samme område, J. P. Nilssen pers. med., 2017). Det ble registrert 15 individer; både juvenile og hunner m/egg, muligens også en hunn m/hvileegg, men ingen hanner (kun aseksuell reproduksjon?). Funndato ikke oppgitt. I følge Jens Petter Nilssen (pers. med. 2012) ble funnet gjort i 2004 +/- ett år innenfor vekstsesongen mai-okt.
Arten er angitt å være kun svakt forsuringsfølsom (i motsetning til de fleste arter innen slekten Daphnia, Walseng & Schartau 2001). Innenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde er den vanlig i kalkfattige innsjøer (dominerende innsjøtype i Norge). Studier fra Europa viser at den er konkurransesvak (Maier 1996) men predasjonstolerant (tåler høye relativt høye tettheter av planktonspisende fisk) sammenlignet med de vanligste artene av dafnier i næringsfattige og kalkfattige innsjøer i Norge. Daphnia ambigua forventes defor å kunne ha problemer med å etablere seg i innsjøer med små til moderate tettheter av planktonspisende fisk og bestander av større, stedegne Daphnia arter som Daphnia longispina og Daphnia galeata. På grunn av dette, og med erfaringer fra Europa for øvrig, er det usikkert om arten vil kunne etablere seg i våre større, dype innsjøer selv om den er vanlig forekommende i slike innsjøer i Nord-Amerika.
Arten er oppgitt å være kaldstenoterm (finnes ofte på større dyp) innenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde, men er paradoksalt nok en av de dominerende artene i subtropiske og tropiske områder. Basert på registreringer i Europa vil den mest sannsynlig kunne etablere seg i lavereliggende, grunne dammer og roligflytende elvepartier med høy diversitet/tetthet av fisk, primært i Sør-Norge.
Spredningsmåter
Arten kan spres med menneskelig aktivitet, men kan også spres som hvileegg med trekkende fugler. Sekundær spredning fra et annet land hvor arten er innført er også et mulig alternativ.
Videre naturlig spredning i naturen kan skje ved spredning av hvileegg, f.eks. med fugler.
Invasjonspotensial
D. ambigua er vurdert til å ha moderat invasjonspotensiale, hvilket skyldes høy median levetid og lav ekspansjonshastighet. Arten har spredd seg raskt til innsjøer og mindre vannforekomster over hele Europa etter at den ble observert første gang på 1920-tallet, særlig fra 1970-tallet og utover. Selvom arten potentielt har høyt ekspansjonshastighet er det ikke gjort gjennfunn siden arten først ble funnet i Norge, hvilket tilsir at arten kasnkje ikke sprer så raskt. Arten er sannsynligvis konkurransesvak og etablerer seg først og fremst i ledige nisjer, dvs. i vannforekomster uten forekomst av større Daphnia arter, gjerne der tettheten av planktonspisende fisk er relativt høy. Under slike forhold vil den kunne fortrenge stedegne arter av dafnier, og evt andre herbivore vannlopper.
Økologisk effekt
Arten er vurdert å ha liten økologisk effekt i denne vurdering. Arten er sannsynligvis konkurransesvak og etablerer seg først og fremst i ledige nisjer, dvs. i vannforekomster uten forekomst av større Daphnia arter, gjerne der tettheten av planktonspisende fisk er relativt høy. Under slike forhold vil den kunne fortrenge stedegne arter av dafnier, og evt andre herbivore vannlopper
Konklusjon
Daphnia ambigua er vurdert til å ha lav risiko LO. Dette skyldes moderat invasjonspotensiale og liten økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (16 km²) og om 50 år (112 km²) ble A-kriteriet forhåndsskåret som 4 (med usikkerhet 4 – 4). Med bakgrunn i retningslinjene ble skår og/eller usikkerhet justert til gjeldende verdier 4 og 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
Begrunnelse for justering av skår og/eller usikkerhet: Arten har spredt seg raskt i Europa.Vannlopper kan overleve lange tidsperioder (100-vis av år) som hvileegg i sedimentet i innsjøer og dammer de forekommer. Det vil derfor være vanskelig å bli kvitt arten når den først er registrert i en innsjø eller annen vannforekomst. Derfor brukes >= 650 år som median levetid.Det er krysset av for 60 - 649 år for å markere usikkerhet.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (16 km2) og om 50 år (112 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 74 m/år. Dette tilsvarer skår 2 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagsterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - annet
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - annet
naturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - annet
naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - annet
naturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) naturlig fisketomme vannmasser tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - annet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagSterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer nei moderat begrenset konkurranse om plass - annet
Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer nei moderat begrenset andre - annet
Lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn nei moderat begrenset konkurranse om mat - annet
Lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn nei moderat begrenset andre - annet
Ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn nei moderat begrenset konkurranse om mat - annet
Ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn nei svak begrenset andre - annet
Lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) naturlig fisketomme vannmasser nei svak begrenset konkurranse om mat - annet
Lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) naturlig fisketomme vannmasser nei svak begrenset andre - annet
Ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser nei svak begrenset konkurranse om mat - annet
Ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser nei svak begrenset andre - annet
Påvirkede arter i: Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
Påvirkede arter i: Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - annet
Påvirkede arter i: Lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - annet
Påvirkede arter i: Lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - annet
Påvirkede arter i: Ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - annet
Påvirkede arter i: Ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - annet
Påvirkede arter i: Lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) naturlig fisketomme vannmasser nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - annet
Påvirkede arter i: Lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) naturlig fisketomme vannmasser nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - annet
Påvirkede arter i: Ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - annet
Påvirkede arter i: Ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - annet
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlaglagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - annet
ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - annet
lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) naturlig fisketomme vannmasser fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - ikke valgt
ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - annet
-
Økologiske effekter etter kriterium D, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko PH til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny tolkning av tidligere data
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Det er en art med en sørlig/sørvestlig utbredelse i Europa i områder med høyere tempereturer enn i Norge. Derfor vil høyere fremtidige temperaturer i Norge antakelig fasiliterer artens etablering i Norge.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 4 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 4 km2 | Fremtidig (50 år): 56 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 16 km2 | Fremtidig (50 år):112 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 160 km2 | Fremtidig (50 år):224 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Aust-Agder.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.
D. ambigua er en art med en nåværende sydligere utbredelse i Europa. En fremtidig temperaturøking i Norge som følge av klimaendringer vil antakelig fasilitere artens etablering og spredning i Norge. Det er vanskelig å vurdere artens fremtidige forekomstareal, men det antas at arten primært vil etablere seg i de sørligere delene av Norge.112 km2 i potentielt forekomstareal tilsvarer 2 forekomster i hvert av de 14 fylker avkryssede fylkene for potensiell utbredelse om 50 år.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) naturlig fisketomme vannmasser | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| Dødt organisk materiale i ferskvann | nå |
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som øvrig forurensning av planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som annen forurensning av dyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:korridor | kategori:gjennom menneskeskapt vannforbindelse | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er selvstendig reproduserende.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)
Sannsynligvis antropogent innført, men kan også spres som hvileegg med trekkfugler tilknyttet vann. Sekundær spredning fra et annet land hvor arten er innført er også et mulig alternativ.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Tropisk: Nord- og Mellom-Amerika
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Tropisk: Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,25.
Referanser
- Dumont, H.J. (1974). Daphnia ambigua Scourfield, 1947 (Cladocera: Daphnidae) on the European continent. Biol. Jaarb. Dodonaea 42: 112-116.
- Flössner, D. & Kraus, K (1976). Zwei fur Mitteleuropa neue Cladoceren-arten (Daphnia ambigua Scourfield, 1946, und Daphnia parvula Fordyce, 1901) aus Süddeutschland. Crustaceana 30: 301-309.
- Fox, H.M. (1948). A pus and a rare cladoceran in Britain. Nature 162
- Louette, G., De Bie, T., Vanderkerkhove, J., Declerck, S. & De Meester, L. (2007). Analysis of the inland cladocerans of Flanderns (Belgium) - Inferring changes over the past 70 years. Belg. J. Zool. 137 (1): 117-123.
- Maier, G. (1996). Daphnia invasions: populations dynamics of Daphnia assemblages in tow eutrophic lakes with particular reference to the introduced alien Daphnia ambigua. J. Plankton Res. 18: 2001-2015.
- Nilssen, J.P. (2009). Områder med høy akvatisk biodiversitet og uvanlige artskombinasjoner i Aust-Agder; med særlig henblikk på mikrokrepsdyr, samt spesielt bevaringsverdige innsjøtyper, dammer og våtmarker. Müller--Sars Selskapet. Rapport nr. 7 – 2009. 44 s. (ISBN: 978-82-8030-016-4.)
- Scourfield, D.J. (1947). A short spined Daphnia presumably belonging to the "longispina" group - D. ambigua n.sp. J Quekett Micros Club 11: 127-131.
- Walseng, B. & Schartau, A.K.L. (2001). Crustacean communities in Canada and Norway: comparison of species along a pH gradient. Water, Air and Soil Pollution 130: 1319-1324.
Sitering
Velle G, Jensen T, Johnsen SI og Kjærstad G (2023). Branchiopoda: Vurdering av Daphnia ambigua for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1676. Nedlastet 22.12.2024
