Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.


Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 1

Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til lav risiko LO og høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Marenzelleria neglecta er en flerbørstemark som graver dype ganger i bløtt bunnsediment på grunt vann. Den finnes i brakkvann med lav saltholdighet, normalt mellom 0,5 og 10 promille (Sikorski og Bick 2004, Didziulis 2006). Arten har opprinnelse fra østkysten av USA. I Europa ble den første gang observert i Ems-estuariet i Nederland i 1983 og i sydlige Østersjøen i 1985 (Didziulis 2006). Senere har den spredd seg i sentrale Østersjøområdet og er nå svært utbredd i Polen, de baltiske land, Finskebukten, østkysten av Sverige og opp til Åland (Didziulis 2006). I 2001 ble den også påvist i kanaler i Nederland (van Moorsel m.fl. 2010). Artens taksonomiske status var lenge uklar og den ble gjentagne ganger forvekslet med den svært nærstående (og også introduserte) Marenzelleria viridis fram til den ble beskrevet i 2004 (Didziulis 2006, Bastrop & Blank 2006). De to artene overlapper i utbredelse i sørvestlige Østersjøen, men M. viridis foretrekker noe høyere saltholdigheter enn M. neglecta og har hovedutbredelse i estuarier omkring Nordsjøbassenget (Bastrop & Blank 2006, Didziulis 2006). I Østersjøen finnes også en tredje introdusert nærstående art, Marenzelleria arctia, som har naturlig utbredelse i arktiske områder. Den foretrekker svært brakt vann og finnes hovedsakelig i de nordligste områdene (Bastrop og Blank 2006). De tre artene er vanskelig å adskille morfologisk. Ved undersøkelser i Østersjøen blir de tre artene ofte ikke adskilt og i flere tilfeller har det vært foretatt genetiske analyser for å skille artene (Bastrop og Blank 2006, Maximov et al. 2015, Kauppi et al 2015).

Utbredelse i Norge

Marenzelleria neglecta er ikke påvist i Norge. Nærmeste kjente forekomster er Østersjøen og kanaler i Nederland. Arten er en brakkvannsart som trives best i saltholdighet under 10 psu. Det er derfor antatt at mulige levesteder vil være i brakkvannslokaliteter i Skagerrak og Oslofjorden.

Spredningsmåter

Marenzelleria neglecta er mest sannsynlig introdusert til Europa med ballastvann i skipsfart. Arten har pelagiske larver som lever 4-12 uker fritt i vannmassene og kan spres med havstrømmene fra Østersjøen til Norge (Didziulis 2006). 

Arten kan spres videre i naturen ved hjelp av larver. Langt larvestadium gjør at arten kan spres over store distanser.

Invasjonspotensial

Marenzelleria neglecta er vurdert til å ha et stort invasjonspotensiale med usikkerhet mot moderat, basert på høy median levetid og moderat ekspansjonshastighet. I Nederland, nord-Tyskland og Østersjøen har arten spredd seg med en gjennomsnittlig hastighet på omkring 130 km per år basert på første observasjoner i Nederland (1983) og sydvestlige Østersjøen (1985) til Polen (1988), Litauen (1992), Sverige og Finland (1990) og indre Finskebukta (1996).

Økologisk effekt

M. neglecta er vurdert til å ha ingen kjent økologisk effekt med usikkerhet mot liten. Arten kan ha både negative og positive økologiske effekter. I Østersjøen er det rapportert at arten har hatt negativ innflytelse på stedegne arter som børstemark (Hediste diversicolor) og amfipoder (Monoporeia affinis) og derved endret sammensetningen i benthiske økosystemer på grunt vann (Didziulis 2006). Det er imidlertid uklart om endringer for M. affinis også kan skyldes endringer i naturlige miljøforhold (temperatur, vannutskiftning) (Kauppi et al. 2015). Samtidig kan arten ved sin graveaktivitet ha positive effekter for økosystemet. Graveaktiviteten fører til en omlagring av bunnsedimentet samtidig som friskt vann tilføres, som stimulerer biogeokjemiske prosesser i sedimentet (Hedman et al. 2011, Maximov et al. 2015). I Østersjøen graver Marenzelleria dypere enn noen annen stedlige arter. Dette har ført til økt frigjøring av nitrogenforbindelser og redusert frigjøring av fosfor som motvirker eutrofiering i grunne økosystemer (Maximov et al. 2015). Samtidig er det frykt for at graveaktiviteten kan føre til økt mobilisering av miljøgifter i områder med sterkt forurensede bunnsedimenter (Maximov et al. 2015, Kauppi et al. 2015).

Konklusjon

Marenzelleria neglecta vurderes til kategorien potensiell høy risiko PH, med usikkerhet mot både lav risiko LO og høy risiko HI. Vurderingen er basert på et stort invasjonspotensiale med usikkerhet mot moderat og liten eller ingen kjent økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 261 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med nokså liten til stor erosjonsmotstand tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021
    nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag

    Hediste diversicolor (O.F. Müller, 1776)
    LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: Hediste diversicolor (O.F. Müller, 1776)
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med nokså liten til stor erosjonsmotstand nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med nokså liten til stor erosjonsmotstand
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    I Østersjøen er det vist at M. neglecta påvirker børstemarken Hediste diversicolor negativt (Didziulis 2006). Det har også vært rapportert om negativ påvirkning på amfipoden Monoporeia affinis, som har vist nedgang etter introduksjonen av Marenzelleria. Det er imidlertid uklart om dette skyldes interaksjoner mellom artene eller endringer i naturlige miljøforhold (temperatur, vannutskiftning) (Kauppi et al. 2015).

  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med nokså liten til stor erosjonsmotstand fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Det må forventes at M. neglecta vil kunne ha tilsvarende effekter for biogeokjemiske prosesser i bunnsedimenter, deriblant frigjøring av næringssalter og mobilisering av miljøgifter fra forurensede sedimenter, som kjent fra Østersjøen dersom den etablerer seg i norske brakkvannssystemer.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:16 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:44 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:16 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:88 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Marenzelleria neglecta forekommer i Østersjøen til syd-Sverige og i kanalsystemene i Nederland. Det er her vurdert som sannsynlig at arten vil kunne etablere seg i brakkvannsområder på Østlandet og Sørlandet, som ligger nærmest dagens utbredelsesområde. Innenfor dette området er det anslagsvis mellom 10 og 50 brakkvannssystemer hvor arten vil kunne finne levevilkår. Det er mest sannsynlig at den vil kunne overføres med skipstrafikk.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med nokså liten til stor erosjonsmotstand kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordvest

Arten forekommer på den amerikanske østkysten fra North Carolina to Georgia (Sikorski & Bick 2004)

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordøst
  • Østersjøen
  • Stillehavet nordlig
  • Atlanterhavet nordvest

Arten er morfologisk svært lik Marenzelleria viridis og Marenzelleria arctia, som begge er introdusert i Østersjøen. Artene har ofte vært forvekslet, spesielt M. viridis og M. neglecta, som begge er overført fra Nord-Amerika (Sikorski & Bick 2004). Nyere undersøkelser har klarlagt at M. neglecta og M. arctia i Europa er begrenset til Østersjøen, mens M. viridis også forekommer i kystområdene omkring Nordsjøen. Ved undersøkelser i Østersjøen, blir de tre artene ofte ikke adskilt og i flere tilfeller har det vært foretatt genetiske analyser for å skille artene (Maximov et al. 2015, Kauppi et al 2015).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Bastrop, R., Blank, M. (2006). Multiple invasions - a polychaete genus enters the Baltic Sea. Biological Invasions 8: 1195-1200.
  • Didziulis, V. (2006). NOBANIS - invasive alien species fact sheet - Marenzelleria neglecta. NOBANIS database: www.nobanis.org 8 s.
  • Hedman, J.E., Gunnarsson, J.S., Samuelsson, G., Gilbert, F. (2011). Particle reworking and solute transport by the sediment-living polychaetes Marenzelleria neglecta and Hediste diversicolor. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 407: 294-301.
  • Kauppi, L., Norkko, A., Norkko, J. (2015). Large-scale species invasion into a low-diversity system: spatial and temporal distribution of the invasive polychaetes Marenzelleria spp. in the Baltic Sea. Biol Invasions 17: 2055-2074. DOI 10.1007/s10530-015-0860-0
  • Maximov, A., Bonsdorff, E., Eremina, T., Kauppi, L., Norkko, A., Norkko, J. (2015). Context-dependent consequences of Marenzelleria spp. (Spionidae: Polychaeta) invasion for nutrient cycling in the Northern Baltic Sea. Oceanologia 57: 342-348.
  • Sikorski, A.V. & Bick, A. (2004). Revision of Marenzelleria Mesnil, 1896 (Spionidae, Polychaeta). Sarsia 89: 253-275.
  • van Moorsel, G., Tempelman, D., Lewis, W. (2010). De oostzeegroenworm Marenzelleria neglecta in het Noordzeekanaal (Polychaeta: Spionidae). Nederlandse Faunistische Mededelingen 34: 45-54.
  • Wittfoth, A.K.J. & Zettler, M.L. (2013). The application of a Biopollution Index in German Baltic estuarine and lagoon waters. Management of Biological Invasions 4: 43-50.
  • Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. (2011). Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach. Biol. Invasions 13: 1739-1765.

Sitering

Husa V, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Jelmert A og Mortensen S (2023). Annelida: Vurdering av Marenzelleria neglecta for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1674. Nedlastet 26.11.2024