Vurdering av Camelostrongylus mentulatus (Railliet & Henry, 1909)
Utført av ekspertkomité for Rundormer og flatormer
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Camelostrongylus mentulatus er en parasittisk nematode som lever i/på slimhinnen i magen hos kamelider. Den forekommer hos kamelider (m.a. kamel, alpakka, lama), men kan også forekomme i løpemagen hos sau og geit, og er påvist hos hjortedyr (rådyr). Parasitten har en direkte livssyklus og smitter via infektive larver på vegetasjon (beite eller foring med ferskt gras).Arten ble første gang påvist i Norge i 2011 og har etablert seg i enkelte lama- og alpakka besetninger i Norge. Arten er per i dag (2022) ikke påvist hos andre arter enn lama og alpakka i Norge.
Utbredelse i Norge
Arten er påvist hos lama og alpakka i Norge. C. mentulatus er påvist både hos importerte dyr og hos dyr født og oppvokst i Norge (i produksjonsareal). Sikker påvisning er vanskelig og kan kun skje ved obduksjon/ undersøkelse av mageinnhold med påfølgende morfologisk og/eller molekylærgenetisk identifisering av nematodene. Siden sikker påvisning i praksis bare er mulig på mageinnhold fra døde obduserte dyr blir kun et svært lavt antall prøver undersøkt per år og forekomst og utbredelse er trolig underestimert. Regelmessig parasittbehandling av kamelider og småfe er vanlig i Norge og vil bidra til å holde forekomsten lav.
Arten er kun påvist som parasitt hos lama og alpakka i Norge. Arten er påvis fra individ født og oppvokst i Norge. Ingen kjente funn fra andre potensielle verts arter.
Spredningsmåter
Forurensning av vare - som smitte/parasitter på/i dyr: Påvist hos obdusert alpakka importert fra Chile via Storbritannia til Hedmark 2011. Parasitt hos kamelider og drøvtyggere. Vil kunne komme inn til landet som parasitter i importerte kamelider og spre seg mellom kamelidehold i Norge. Mulig potensiale for spredning på beite med overføring til sau, geit og muligens viltlevende hjortedyr.
Parasittene har potensiale til å kunne spre seg fra infiserte kamelider til sau og geit og ville hjortedyr. Utvikling fra egg til smittsomme tredjestadiumslarver (L3) kan skje under norske forhold, slik at smitteoverføring kan skje via beitegras. I første omgang vil parasitten kunne etablere seg i besetninger med importert lama/alpakka. Parasitten kan deretter spre seg fra slike besetninger til andre besetninger med alpakka/lama i Norge gjennom salg av livdyr, og videre til sau eller geit gjennom bruk av felles beiteareal. Videre spredning i sauepopulasjonen og til ville hjortedyr kan så skje via utmarksbeiter.
Forurensning av vare - som smitte/parasitter på/i dyr: Ved slag/forflytning av ismittede dyr. Forflytning av dyr i den norske kamelidepopulasjonen (salg/parring) er ikke uvanlig.Smittede dyr på beite (innmark og utmark) vil kunne bidra til videre spredning til norsk natur dersom samme områder og brukes av småfe og/eller besøkes av ville hjortedyr.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensial med usikkerhet ned mot begrenset og opp mot stort invasjonspotensiale. Arten har potensiale til å spre seg videre blant kamelider i Norge og skulle den spre seg over til sau og ville hjortedyr (rådyr) vil en kunne få en begrenset, men irreversibel etablering av arten i Norge. Det er vanlig at lama, alpakka og sau I Norge behandles rutinemessig mot innvollsparasitter denne type behandling vil også ha effekt mot Camelostrongylus og vil bidra til å begrense populasjonen av denne parasitten. Likeledes vil Norsk regelverk og KOORIMPS (husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import) tilleggskrav i forbindelse gjeldende import av levende dyr, herunder også kamelider, som importeres til Norge (https://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/2006-02-14-199) bidra til at sannsynligheten for ny introduksjon av denne parasitten i forbindelse med import er liten.
Økologisk effekt
Det er ingen kjent økologisk effekt. Den økologiske effekten er vanskelig å forutsi, spesielt om arten infiserer ville bestander av hjortedyr. Effekt av tiltak inngår ikke i vurderingen av økologisk risiko.
Konklusjon
Camelostrongylus mentulatus vurderes til å ha lav risiko med usikkerhet mot potensielt høy risiko. Arten har moderat invasjonspotensiale med usikkerhet nedover mot begrensa oppover mot stort invasjonspotensiale. Arten har ingen kjent økologisk effekt for ville hjortedyr.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (100 km²) og om 50 år (400 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (100 km2) og om 50 år (400 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 112 m/år. Dette tilsvarer skår 2 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagrådyr
Capreolus capreolus (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei svak begrenset parasittering - ikke valgt
elg
Alces alces (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei svak begrenset parasittering - ikke valgt
hjort
Cervus elaphus Linnaeus, 1758LC - Livskraftig nei svak begrenset parasittering - ikke valgt
Stedegen art: rådyr Capreolus capreolus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: elg Alces alces (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: hjort Cervus elaphus Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Ingen dokumenterte tilfeller av spredning med effekt på bestander av viltlevende hjortedyr, men dette kan ikke utelukkes, da det ikke ser ut til å være gjort eksperimentelle studier eller kartlegging av forekomst.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko PH til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Lite kjent. Litteraturen kan tolkes til at Camelostrongylus mentulatus er knyttet til tørt klima slik at en klimaendring hvor miljøet blir tørrere (og varmere) kan tenkes å være gunstig for parasittenes overlevelse i beite.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 24 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 24 km2 | Fremtidig (50 år): 100 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 100 km2 | Fremtidig (50 år):400 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 160 km2 | Fremtidig (50 år):800 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra 75 % til og med 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Oslo og Akershus, Hedmark, Buskerud, Rogaland.
Antatt utbredelse
Østfold, Oppland, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Arten er påvist (hos obduserte dyr) fra 3 ulike kamelidebesetninger. Beskrivelser fra Edinburgh i Skottland indikerer at infeksiøse larver kan overleve utendørs gjennom vinteren og i hypobiose i løpeslimhinnen til verten. Parasitten har en livssyklus med hypobiotiske larver i tarmslimhinnen, i dette stadiet er larvene lite følsomme for anthelmintika og kan derfor være vanskelig å eliminere ved behandling for eksempel i forbindelse med karantene. Det er voksende populasjoner av lama og alpakka i Norge, og i forbindelse med kjøp og salg av dyr foregår det mye forflytning av dyr. Det er også ikke uvanlig at hopper med føll oppstalles hos hingst/hingst oppstalles i annen besetning i forbindelse med parring. Sambeiting med sau i de besetninger som har både lama/alpakka og sau forekommer.Parasitten forekommer sannsynligvis i et begrenset antall lama og alpakka besetninger per i dag (2022). Mange av lama og alpakka besetningene behandles mot innvollsparasitter en eller flere ganger per år og denne behandlingen vil også ha effekt mot Camelostrongylus. Denne praksisen vil bidra til å holde forekomsten av Camelostrongylus på et relativt lavt nivå. Nye lamaer og alpakkaer som tas inn fra utlandet skal i følge isolatinstruksen behandles mot innvollsparasitter mens de står i isolat noe som også vil bidra til å holde forekomsten lav.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
- Sørboreal sone: klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
- Mellomboreal sone: klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ca. årlig | antall individer:2 - 10 | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ca. årlig | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Arten er kun påvist som parasitt hos lama og alpakka i Norge. Arten er påvis fra individ født og oppvokst i Norge. Ingen kjente funn fra andre potensielle verts arter.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet) og annet sted (utlandet)
Arten er sannsynligvis innført med importerte Sør-Amerikanske kamelider (lama og/eller alpakka).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika
- Subtropisk tørt: Afrika og Asia
- Ukjent klimasone: Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Parasitt hos kamelider og drøvtyggere (kameler, dromedar, lama, alpakka mfl.). Oppgis i enkelte kilder å ha opprinnelig utbredelse i Sør-Amerika, mens andre kilder oppgir den til å forekomme hos tallrike arter av drøvtyggere i Nord-Afrika og Midt-Østen. Én kilde (Mayo et al., Vet Res Comm 2013) hevder det finnes indisier på at den afrikanske arten mankesau (Ammotragus lervia) er opprinnelig vert for nematoden. Hoberg et al. (J. Parasitology 2008) finner ikke bevis for at Camelostrongylus finnes i Afrika sør for Sahara.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Asia og Europa
- Subtropisk tørt: Oseania og Asia
- Ukjent klimasone: Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Bare sikker påvisbar ved obduksjon og morfologisk og/eller molekylær identifisering av nematoder i mage-tarm traktus - vanskelig å kartlegge nøyaktig utbredelse. Påvist i mange verdensdeler og land.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,1.
Referanser
- Flach, E.J. og Sewell, M.M.H. (1987). Gastrointestinal Nematodiasis in Blackbuck (Antilope cervicapra) at Edinburgh Zoo. The Journal of Zoo Animal Medicine 18: 56-61. http://www.jstor.org/stable/20460239
- Hamnes IS (2012). Personlig meddelelse
- Mayo, E.; Ortiz, J.; Martínez-Carrasco, C.; Garijo, M.M.; Espeso, G.; Hervías, S.; Ruiz de Ybáñez, M.R. (2013). First description of gastrointestinal nematodes of Barbary sheep (Ammotragus lervia): the case of Camelostrongylus mentulatus as a paradigm of phylogenic and specific relationship between the parasite and its ancient host. Veterinary Research Communications 37: 209-215. https://link.springer.com/article/10.1007%2Fs11259-013-9563-0#Bib1
- Peter Deplazes, Johannes Eckert, Alexander Mathis, Georg von Samson-Himmelstjerna, Horst Zahner (2016). Parasitology in Veterinary Medicine (textbook in veterinary parasitology, 2016, ISBN 987-90-8686-274-0.
- Rossi, L.; Ferroglio, E. (2001). Camelostrongylus mentulatus in a roe deer from the Italian Western Alps. Veterinary Record 149: 335.
Sitering
Magnusson C, Hamnes I, Karlsbakk E og Tangvik MP (2023). Nematoda: Vurdering av Camelostrongylus mentulatus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1659. Nedlastet 29.09.2024
