Vurdering av Delphinella abietis (Rostr.) E. Müll.
Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Delphinella abietis angriper skudd av edelgran og er vel etablert i Norge. Den opptrer i mange områder med plantet edelgran, uavhengig av om det er i hager, parkanlegg, juletreproduksjon, pyntegrøntproduksjon eller i planta skoger (Jørstad 1925, 1945; Nedkvitne 1966; Solheim og Skage 2002; Talgø m.fl. 2015). Det ansees som sannsynlig at arten etablerer seg også der edelgran naturaliseres. Arten er en spesielt stor skadegjører særlig i juletre- og pyntegrøntproduksjon (Solheim og Skage 2002; Talgø m.fl. 2015).
Utbredelse i Norge
Delphinella abietis ble første gang registrert i en edelgranhekk i Fana, Hordaland (Jørstad 1925). Senere skriver Jørstad (1945) at den finnes langs kysten fra Østfold til Trondheim. Nedkvitne (1966) undersøkte mange edelgranplantninger (Abies alba) fra Kristiansand til Dønna i Nordland og fant soppen i alle plantninger. Senere er det registrert sterke angrep på nobelgran (Abies procera) (Solheim og Skage 2002) og fjelledelgran (A. lasiocarpa) (Talgø m.fl. 2015), men mange andre edelgranarter er mottakelig i varierende grad.
Soppen er veletablert i Norge i mange områder med plantet edelgran, uavhengig av om det er i hager, parkanlegg, juletreproduksjon, pyntegrøntproduksjon eller i skog. Der edelgran naturaliseres vil trolig soppen være der også.
Spredningsmåter
Spredning er trolig vanlig med planter fra planteskoler til utplantingsområdet. På denne måten har den trolig spredd seg til de fleste områder med edelgran (Nedkvitne 1966). Innen ett bestand, eller mellom nærliggende bestand, skjer spredning ved hjelp av kjønnede og ukjønnede sporer.
Egenspredning skjer hovedsakelig med sporer som spres innen et bestand og nærliggende plantefelt/bestand. Sporene spres med vind, men det er ukjent hvor langt de kan spres.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha moderat invasjonspotensiale. Dette skyldes lang median levetid samt begrensa ekspansjonshastighet. Den viktigste spredningsmåten har vært som blindpassasjer fra planteskoler ut til plantefeltet. På denne måten har soppen spredd seg til mange områder. Invasjonspotensialet er likevel å regne som svakt.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til å ha ingen kjent økologisk effekt. I skog har det ikke vært så sterke angrep av D. abietis, så skaden den gjør har trolig en begrenset økologisk effekt. Den angriper også bare trær som er regnet som fremmede arter. Uavhengig av om det i framtida vil bli plantet edelgraner i skog, vil den ikke dø ut da edelgran etter hvert er blitt svært populært som juletre og til pyntegrønt. På slike arealer vil soppen holde seg i live, men det kan bli vanskeliggjort på grunn av effektiv bekjempelse.
Konklusjon
Delphinella abietis er vurdert til lav risiko LO, på bakgrunn av moderat invasjonspotensiale og ingen kjent økologisk risiko.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (352 km²) og om 50 år (400 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 1993 Kjent forekomstareal (km2): 40 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 40År: 2013 Kjent forekomstareal (km2): 84 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 84Kommentar til datagrunnlaget: Data er basert på funn registrerte i www.skogskader.no. I 1993 var det allerede registrert 10 forekomster av <i>Delphinella abietis</i> i Norge (10 forekomster: 4 km2 hver gir 40 km2). Siste tilgjengelige rapport er fra 2013 med 11 forekomster (tilsammen 21 forekomster: 4 km2 hver gir 84 km2)
Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 1993 til 2013 og et mørketall på 2 er ekspansjonshastigheten estimert til 113 m/år. med usikkerhet 80 m/år (mørketall på 1) – 138 m/år (mørketall på 3).
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:plantasjeskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Edelgraner er hovedsakelig plantet i plantasjer. Det kan nok forekomme noe spredning av edelgraner i naturskog, men det er forholdsvis lite.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 176 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 176 km2 | Fremtidig (50 år): 200 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 352 km2 | Fremtidig (50 år):400 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 528 km2 | Fremtidig (50 år):600 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Hedmark, Oppland, Vestfold, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.
Antatt utbredelse
Oslo og Akershus, Buskerud, Telemark, Aust-Agder.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.
I Norge har vi ca 30 km2 med edelgran plantet ut i skog, for det meste vanlig edelgran (Abies alba) (Øyen et al. 2009). I tillegg er det for tiden ca 15 km2 i juletre- og pyntegrøntplantasjer. I tillegg kommer også edelgraner i parker, hager og bymiljøer. I juletreproduksjonen utgjør edelgraner ca 60 % (Strande 2016), nå trolig ca 70 % (Strande, pers. komm.) av det totale produksjonsarealet. Det er registrert noe skade forårsaket av denne soppen også i de senere årene som ikke er registrert i databaser så mørketallet blir 2
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:plantasjeskog | kolonisert areal (%):2-5 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| nåleverk og reproduktive deler av gran | Abies procera Rehder nobelgran | nå |
| nåleverk og reproduktive deler av gran | Abies nordmanniana (Steven) Spach nordmannsedelgran | nå |
| nåleverk og reproduktive deler av gran | Abies lasiocarpa (Hook.) Nutt. fjelledelgran | nå |
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
- Nordboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ca. årlig | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
En vet ikke hvordan soppen kom til Norge. Den kan ha kommet med planter, men også frø er mulig (Talgø et al. 2015).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
Er vanlig i Nord-Amerika så den er trolig derfra. Den er i hvert fall kjent fra boreale områder, trolig også nemorale områder.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Er kjent fra Europa og Nord-Amerika. Har gjort liten skade andre steder enn i Norge. I GBIF er det bare i Norden soppen er registrert.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Referanser
- Jørstad I (1925). Norske skogsykdommer. I. Nåletresykdommer bevirket av rustsopper, ascomyceter og fungi imperfecti. Meddelser norske kogforsøksvesen 2: 19-186.
- Jørstad, I (1945). Parasittsoppene på kultur- og nyttevekster i Norge. Melding fra Statens plantepatologiske institutt 1: 142 s.
- Nedkvitne K. (1966). Dyrkning av edelgran Abies alba Mill., i Vest-Norge. Ei vurdering av dyrkningsverdien til Abies alba for skogbruket i Vest-Norge. Meddelser fra Vestlandsker forstlige Forsøksstasjon 12: 127-219.
- Solheim H & Skage J-O (2002.). Losses caused by the needle blight fungus Delphinella abietis in a greenery trial of Nobel fir in western Norway. Forest Pathology 32: 373-377.
- Strande, J.-A. (2015). Producing Christmas trees in “the land of the midnight sun”. In: Talgø, V., Fløistad, I.S., Eds.; 12th International Christmas Tree Research and Extension Conference, Honne, Norway, 6–11 September 2015; NIBIO: Ås, Norway, 2015; Volume 1 16.
- Talgø, V., Skage, J-O., Steffernrem, A., Junker, C., Eikemo, H., Brurberg, M.B. & Johnskås, O.R. (2015). Delphinella Shoot Blight on Abies lasiocarpa Provenances in Norway. forests 7,7 doi:10.3390/f7010007
Sitering
Børja I, Andreasen M, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS, Pettersson M og Talgø V (2023). Fungi: Vurdering av Delphinella abietis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1623. Nedlastet 22.11.2024
