Arten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.


Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 2, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til ingen kjent risiko NK. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Nematostoma parasiticum (=Herpotrichia parasiticum) er en mikroskopisk kjernesopp (sekksporesopp) som tidlige har vært ansett som patogen på edelgran, der den kunne forårsake skader på baret og dødt grenverk. Selve sykdommen som oppstår på barr av edelgran blir nå argumentert for å være forårsaken av soppen Rhizoctonia sp. og at soppen Nematostoma parasiticum hellere er en hyperparasit på Rhizoctonia spp. (Kowalski, T. and Andruch, K. 2012).

Utbredelse i Norge

Nematostoma parasiticum er vanskelig å oppdage, og bestemme, så den er trolig vanligere enn registrert. Arten er funnet flere steder særlig på Vestlandet (første funn Søgne 1955). Arten finnes i tette bestand av plantet edelgran, og i plantering av juletre og pyntegrøntproduksjon.

Spredningsmåter

Arten innføres til produksjonsareal med import av planter av edelgran Abies alba kolonisert med soppen Rhizoctonia sp.

Arten blir introdusert til naturen gjennom utplantering og forvilling av edelgran Abies alba. Selve sykdommen som oppstår på barr av edelgran stammer fra soppen Rhizoctonia sp., mens soppen Nematostoma parasiticum er en hyperparasit på denne soppen (Kowalski, T. and Andruch, K. 2012). 

Arten kan spres videre i naturen ved egenspredning av sporer. Likevel er arten avhengig av sin vert Rhizoctonia sp. som igjen er patogen på edelgran Abies alba.

Invasjonspotensial

Nematostoma parasiticum er vurdert til å ha et begrenset invasjonspotensiale. Dette skyldes en moderat median levetid og lav ekspansjonshastighet. Ettersom edelgran Abies alba er en høyrisikoart med betydelig spredning, kan Nematostoma parasiticum (som pr. i dag bare er kjent fra plantede bestande) forventes også å forekomme på forvillet edelgran.

Økologisk effekt

Økologisk effekt av soppen er på fremmedarten Rhizoctonia sp. og effekten er lite kjent. Det er også uvist om arten har en direkte effekt på vertsplanten edelgran Abies alba.

Konklusjon

Nematostoma parasiticum er vurdert til lav risiko LO med usikkerhet mot ingen kjent risiko NK. Dette er en kombinasjon av et begrenset invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet
    naturtype:treplantasje tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    Fastmarksskogsmark nei svak begrenset konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra utlandet
    Treplantasje nei svak begrenset konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Treplantasje
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Nematostoma parasiticum er hyperparasit på Rhizoctonia spp.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:6 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:24 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Basert på antagelser om en pr. i dag ikke-dokumentert, forvillet populasjon.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet
naturtype:treplantasje kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Levende planter på land Abies alba Mill. edelgran
Lav og markboende sopp Rhizoctonia butinii Oberw., R.Bauer, Garnica & R.Kirschner
Lav og markboende sopp Rhizoctonia solani J.G. Kühn

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:øvrig forurensning hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som øvrig forurensning av planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:øvrig forurensning hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er dokumentert fra norsk natur.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Første registrerte funn er fra 1955 på Abies alba fra Søgne, Vest Agder.

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Ukjent klimasone: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Ukjent klimasone: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 10.

Referanser

  • Kowalski, T. and Andruch, K. (2012). Mycobiota in needles of Abies alba with and without symptoms of Herpotrichia needle browning. Forest Pathology 42: 183-190. https://doi.org/10.1111/j.1439-0329.2011.00738.x
  • Rhizoctonia-needle cast of fir – Rhizoctoniasp. 2006. https://bfw.ac.at/ws/sdis.schadenstyp_e?sdis_id_in=70
  • Robak H (1976). Angrep av Acanthostigma parasiticum (Hart.) Sacc. og Rehmiellopsis abietis (Rostr.) O. Rostrup i et proveniensforsøk med Abies alba. Meddelelser fra Norsk institutt for skogforskning 32 (4): 165-183.

Sitering

Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS, Pettersson M og Talgø V (2023). Fungi: Vurdering av Nematostoma parasiticum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1621. Nedlastet 22.11.2024