Vurdering av Pseudodactylogyrus anguillae (Yin & Sproston, 1948)
Utført av ekspertkomité for Rundormer og flatormer
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Pseudodactylogyrus anguillae er en haptormakk (Monogenea) som lever på gjellene til ål. Parasitten frigjør egg til miljøet, som kan klekke til en svømmende larve som kan infisere ål. Parasitten har følgelig en direkte livssyklus (ingen mellomverter). P. anguillae ble introdusert flere ganger fra Asia til Europa på 1970- og 1980-tallet. Parasitten ble først påvist i Sovjet på slutten av 1970-tallet og senere påvist i flere europeiske land som Frankrike, Italia og Ungarn på slutten av 1980-tallet. P. anguillae ble påvist i Danmark i 1985/6.
Utbredelse i Norge
I Norge ble parasitten første gang påvist i et åleoppdrettsanlegg i 1987 (Mo et al. 1988), og senere på vill ål i Årungen i 1996, i Glomma i 1997 (Mo & sterud 1998) og Landvikvannet ved Grimstad i 2019 (Haugsland 2020). Det er sannsynlig at parasitten er spredt langs Sørlandet til Grimstad, og også videre, men dette blir ikke dokumentert på grunn av manglende undersøkelser. Parasitten vil leve i ål så lenge det finnes ål i Norge.
Spredningsmåter
Etter som åleoppdrett har opphørt, vil aktivitet som har medført smittefare være sterkt redusert (e.g. brønnbåtbesøk).
Trolig introdusert til norge i forbindelse med oppdrettsakttiviteter, og spredt til villål gjennom rømming av ål eller egg frigjort i avløp.
Parasitten tåler brakkvann og kan spres mellom vassdrag med infisert ål som vandrer mellom disse. Den vil også kunne spres ved flytting av levende ål, eller vann med levende P. anguillae egg.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til å ha moderat invasjonspotensiale. Dette skyldes høy median levetid og begrensa ekspansjonspotensiale
Økologisk effekt
Psesudodactylogyrus anguillae har vist seg å være et problem i oppdrett av ål hvor parasitten spres og oppformeres raskt når det er høye tettheter av verter. Den kan forårsake gjelleskader og redusertt velferd. Effekt på ville bestander av ål er ukjent.
Konklusjon
Haptormakken Psesudodactylogyrus anguillae er vurdert til høy risiko HI på bakgrunn av moderat invasjonspotensiale og middels økologisk effekt
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (120 km²) og om 50 år (240 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (120 km2) og om 50 år (240 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 51 m/år. Dette tilsvarer skår 2 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagål
Anguilla anguilla (Linnaeus, 1758)EN - Sterkt truet ja svak storskala parasittering - ikke valgt
Stedegen art: ål Anguilla anguilla (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021EN - Sterkt truet nøkkelart? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Parasittens spredning er i dag hovedsaklig begrenset av ålens vandringer mellom vassdrag, via brakkvannsområder der parasitten kan overleve. Det betyr at der er barrierer (fullt sjøvann) som parasitten ikke vil kunne passere selv om ålen krysser disse.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 60 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 60 km2 | Fremtidig (50 år): 120 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 120 km2 | Fremtidig (50 år):240 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 240 km2 | Fremtidig (50 år):480 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Aust-Agder.
Antatt utbredelse
Buskerud, Vestfold, Telemark, Vest-Agder.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.
Påvisning i nedre Glomma gir mulighet for spredning oppover i Vassdraget, men ål går sjelden inn i Øyeren (forekomst "tvilsom", Brabrand 2002). Det antas at P. anguillae spres med ål i brakkvann, arten kan tåle lengre opphold i 20 promille (Køie 1988; Buchmann et al. 1992), og også over 24 timer i 30 promille (Buchmann et al. 1992). Arten kan derfor ha utbredelse rundt hele Oslofjorden, og forekommer ved Grimstad. Den har derfor muligens spredt seg videre blant ål på Sørlandet. Arten forekommer ikke hos ål tatt i fullt sjøvann (Køie 1988, Jakob et al. 2009)
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| ytre vev hos ferskvannsfisk | nå |
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:øvrig rømning/forvilling | hyppighet: | antall individer: | tidsrom: |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall individer:2 - 10 | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ca. årlig | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Mulig arten kom til Norge fra Danmark med båter brukt til henting av levende ål fra Norge ( Mo & Sterud 1998).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania og Asia
Kom sannsynligvis til Europa med import av infisert japansk ål (Anguilla japonica)
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Afrika, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Kappregionen: Afrika
- Tropisk: Oseania
Er påvist i flere land i Europa og i USA (se e.g. Hayward et al., 2001).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,1.
Referanser
- Buchmann K, Felsing A, Slotved HC (1992). Effects of metrifonate, sodium chloride and bithionol on an European population of the gill parasitic monogeneans Pseudodactylogyrus spp. and the host Anguilla anguilla. Bull Eur Ass Fish Pathol 12: 57-60.
- Golovin, P. P. (1977). Monogeneans of eel during its culture using heated water. In: Investigation of Monogenoidea in U.S.S.R. Zoological Institute, U.S.S.R. Academy of Sciences, Leningrad p. 144-150.
- Haugsland, S. (2020). Fresh- or seawater eels, or mixed life history strategies: what do the parasites tell?. Thesis, MSc, BiO, univ. Bergen
- Hayward CJ, Iwashita M, Crane JS, Ogawa K (2001). Hayward CJ, Iwashita M, Crane JS, Ogawa K (2001) First report of the invasive eel pest Pseudodactylogyrus bini in North America and in wild American eels. Diseases of Aquatic Organisms 44: 53-60.
- Jakob E, Hanel R, Klimpel S, Zumholz K (2009). Salinity dependence of parasite infestation in the European eel Anguilla anguilla in northern Germany. ICES J Mar Sci 66: 358-366.
- Kennedy, C.R., Fitch, DJ. (1990). Colonization, larval survival and epidemiology of the nematode Anguillicola crassus, parasitic in the eel, Anguilla anguilla, in Britain. Journal of Fish Biology 36: 117-131.
- Køie M. (1988). The swim-bladder nematodes Anguillicola spp. and the gill monogeneans Pseudodactylogyrus spp. in European eels. ICES CM 1988/Mini No 3: 11 pp.
- Malmberg G. (1989). On Gyrodactylus and Pseudodactylogyrus in natural waters and fish farms. Proceedings of the 14th Scandinavian Symposium on Parasitology. Tiedoksianto-Information 20: 46.
- Mellegaard S., Dalsgaard I. (1986). Disease problems in Danish eel farms. In: Azeveda, C. (ed.): Proceedings of the 2nd International Colloquium on Pathology in Marine Aquaculture, 7.-11.Sept. 1986, PAMAQ, Porto: 113.
- Mo, T.A. and Sterud, E. (1998). First observations of Pseudodactylogyrus spp. and other parasites in wild eel (Anguilla anguilla) in Norway. Bulletin of the Scandinavian Society for Parasitology 8: 1-5.
- Mo, T.A., Håstein, T. and Lunder, T. (1988). Pseudodactylogyrus-en problemparasitt i åleoppdrett. Norsk Fiskeoppdrett 13 (9): 30-31.
- Molnar, K. (1983). Das Vorkommen von parasitaren Hakensaugwiirmern bei der Aalaufzucht in Ungarn. Z. Binnenfischerei der DDR 30: 341-345.
- Reimer L.W. (1987). Bewegungen der Aale der Ostsee vor der Laichwanderung auf Grund ihrer Parasitierung. Wissenschaftliche Zeitschrift der Hochschule Güstrow 25: 157-166.
- Saraiva A, Chubb JC (1989). Preliminary observations on the parasites of Anguilla anguilla (L.) from Portugal. Bull Eur Ass Fish Pathol 9: 88-89.
Sitering
Magnusson C, Hamnes I, Karlsbakk E og Tangvik MP (2023). Platyhelminthes: Vurdering av Pseudodactylogyrus anguillae for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1588. Nedlastet 04.11.2024
