Vurdering av grå lerkesopp Suillus viscidus (L.) Roussel
Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Grå lerkesopp Suillus viscidus er en mykorrhizasopp strengt knyttet strengt til lerk (Larix spp.) og hjemmehørende i Sør- og Mellom-Europa i skoger av europalerk (Larix decidua). Arten kan også leve med japanlerk (Larix kaempferi). Grå lerkesopp er en jordlevende art, og sprer seg med sporer som dannes i fruktlegemer.
Utbredelse i Norge
Grå lerkesopp er sjelden i Norge, med 5 kjente forekomster i Sør-Norge. Arten ble først observert i Norge i 1963. Per i dag finnes med bare et funn utenfor hager, parker og plantasjer der lerk har vært plantet. Det er sannsynlig at arten skal etablere seg ved forvillet lerk over tid. Arten virker å være i en tidlig introduksjons/spredningsfase i lerkebeplantninger og parker o.l. Spredning/etablering i områder der lerka har spredd seg i utmark vil sannsynlig skje ettersom forekomstarealen av lerka øker. Arten har i dag et kjent forekomstareal på 20 km2.
Spredningsmåter
Arten opptrer sammen med innført/plantet (europeisk) lerk, og antas å være etablert med mykorrhiza (mutualisme) på frøplantene som innføres. Arten kan også spre seg til Norge med sporer f.eks. fra Sverige.
Arten kan spre seg videre fra plantete eller forvillete lerkebestander til nye lerkebestander ved hjelp av sporespredning. Egenspredning med sporer skjer trolig mest lokalt innenfor plantefelt eller forvillet lerkebestand, og kanskje også mellom plantefelt/lerkebestand i samme region. Få funn over tid i introduksjonsområdene tyder dog på liten eller langsom egenspredning.
Invasjonspotensial
Grå lerkesopp er vurdert til å ha ganske stort invasjonspotensial, hvilket skyldes høy median levealder og moderat ekspansjonshastighet (170 m/år under 1996-2008). Arten har likevel ikke blitt funnet fra Norge siden 2008. Det er uklart i hvilken grad dette er pga. sprednings/etableringsbegrensing, økologisk spesialisering, fordi arten danner fruktlegemer sjeldent eller fordi arten har blitt oversett. Arten ser ut til å være naturlig relativt sjelden, sjeldnere enn lerkesopp (Suillus grevillei) som også er knyttet til europalerk (Larix decidua).
Økologisk effekt
Grå lerkesopp er vurdert til å ha ingen kjent økologisk effekt, med usikkerhet mot liten effekt. Der lerka etablerer bestander, kan grå lerkesopp overta en del av nisjen for andre mykorrhizasopper og påvirke organismsamfunnene i jord.
Konklusjon
Grå lerkesopp Suillus viscidus er vurdert til kategorien potensielt høy risiko PH med usikkerhet mot lav risiko LO. Arten vurderes å ha relativt stort invasjonspotensial, men anslått økologisk effekt er liten.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (100 km²) og om 50 år (200 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 1996 Kjent forekomstareal (km2): 8 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 8År: 2008 Kjent forekomstareal (km2): 20 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 20Kommentar til datagrunnlaget: To lokaliteter ble lagt til manuellt. Et funn (fra 1963) fra Østfold som trolig er fra Rømskog, Østfold, og et funn fra Vestfold (fra 2001) der det ikke finnes et belegg men artsbestemmelsen ble gjort av en soppsakkyndig.
Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 1996 til 2008 og et mørketall på 5 er ekspansjonshastigheten estimert til 172 m/år. med usikkerhet 109 m/år (mørketall på 2) – 244 m/år (mørketall på 10).
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:plantasjeskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:plener, parker og liknende tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:bærlyngskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:bærlyng-lågurtskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagplantasjeskog nei svak begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
plener, parker og liknende nei svak begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
bærlyngskog nei svak begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
bærlyng-lågurtskog nei svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Påvirkede arter i: plantasjeskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Påvirkede arter i: plener, parker og liknende nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Påvirkede arter i: bærlyngskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Påvirkede arter i: bærlyng-lågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Effekt på stedegne arter er ikke dokumentert. Arten kan imidlertid tenkes å konkurrere med stedegne sopparter og påvirke stedegne soppsamfunnene.
-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ingen effekter på naturtyper har blitt dokumentert. Potensielle effekter er sannsynligvis små siden arten ser ut til å være lokalt fåtallig.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til potensielt høy risiko PH siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Grå lerkesopp har en sørlig utbredelse og den kan trolig spre seg nordover i en varmere klima. I den grad klimaendringer fører til økt frøsetting og økt spredning av plantet lerk, kan dette også ha betydning for spredning av av gråe lerkesoppen. Dersom stedegne arter blir negativt påvirket av klimaendringer, vil den ytterligere påvirkningen fra gråe lerkesoppen være av mer betydelse enn uten klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 20 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 40 km2 | Fremtidig (50 år): 60 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 100 km2 | Fremtidig (50 år):200 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 200 km2 | Fremtidig (50 år):600 km2 |
Jeg tok to lokaliteter som ville ellers ikke bli med: et funn fra Rømskog, Østfold (1963) med ingen koordinater, og et funn fra Vestfold (2001) uten belegg men artsbestemt av en soppsakkyndig.
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Hordaland.
Antatt utbredelse
Hedmark, Oppland, Buskerud, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.
Grå lerkesopp ble først funnet fra Norge i 1963 (lokalitet ukjent, muligens Rømskog, Østfold). Arten er kjent fra spredte forekomster i Sør-Norge, og har antageligvis reelt en større utbredelse. Arten har blitt funnet ved plantet lerk, og en gang (i 2001) ved en trolig forvillet lerk i kystfuruskog (Bjørnafjorden, Vestlandet).
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:plantasjeskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:plener, parker og liknende | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:bærlyngskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:bærlyng-lågurtskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| Organisk jord | nå |
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som øvrig forurensning av planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Europa
Grå lerkesopp Suillus viscidus er en mykorrhizasopp knyttet til lerk (Larix spp.), hjemmehørende bl.a. i Sør- og Mellom-Europa med europalerk. Utenfor Norge har arten også blitt funnet ved japanlerk (Larix kaempferi).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
- Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
Arten er spredd med lerkeplanter til store deler av Europa, Asia, Nord-Amerika, og har også blitt funnet fra Australia (GBIF Secretariat: GBIF Backbone Taxonomy. https://doi.org/10.15468/39omei Accessed via https://www.gbif.org/species/5239873 [23 June 2022]).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 16,67.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- http://www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm
Sitering
Nordén J, Andreasen M, Børja I, Nordén B, Perminow JIS, Pettersson M og Talgø V (2023). Fungi: Vurdering av grå lerkesopp Suillus viscidus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1584. Nedlastet 31.12.2024
