Vurdering av grå vårkveldvikler Epinotia subsequana (Haworth, 1811)
Utført av ekspertkomité for Terrestriske invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Grå vårkveldvikler (Epinotia subsequana) er en relativt liten vikler med vingespenn på 11–13 mm. Framvingen er mørkt grå- og brunmarmorert med utydelige, lysere tverrbånd. Bakvingen er lyst grå med mørkere ytterkant. Arten lever på edelgran (Abies alba) og kjempeedelgran (Abies grandis). Den er også angitt å kunne gå på vanlig gran (Picea abies), men later ikke til å gjøre det her. Larven utvikler seg i juni og juli. Som ung minerer den nålene på vertstreet, senere lever den eksternt i et spinn på greinskudd. Forpuppingen skjer i en kokong i strøfall eller nedgravd i bakken. Arten overvintrer som puppe, og de voksne kan finnes rundt vertstreet i april-mai. De flyr primært på solskinnsdager fra midt på dagen til sent på kvelden, og oppholder seg ofte høyt oppe i treet. Arten forekommer i Nord- og Mellom-Europa samt i Russland. Den har med høy sannsynlighet blitt innført til Norge sammen med vertstreet, og får dermed status som fremmed art.
Utbredelse i Norge
Arten ble i Norge funnet for første gang i 2004, og ble da funnet samtidig i Ås i Akershus, Arendal i Aust-Agder og Kristiansand i Vest-Agder. Den ble gjenfunnet i Ås i 2005 og i Kristiansand i 2007. Det er sannsynlig at den kan være oversett flere steder.
Spredningsmåter
Arten kan komme til innendørs- eller produksjonsareal ved import av edelgran.
Arten følger vertsplanten edelgran (Abies spp.). Edelgran er ikke naturlig hjemmehørende i Norge, men finnes plantet i parker, hager og plantefelter, og i noen grad forvillet. De relativt få og vidt adskilte funnstedene i Norge tyder på at grå vårkveldvikler ikke har et stort potensial for egenspredning og nok kanskje i hovedsak spres med menneskelig hjelp gjennom utplanting av vertstreet.
De relativt få og vidt adskilte funnstedene i Norge tyder på at grå vårkveldvikler sprer seg i liten grad ved egenspredning.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha begrensa invasjonspotensiale, med usikkerhet mot moderat, på bakgrunn av lang median levetid (med usikkerhet mot moderat) og lav ekspansjonshastighet (med usikkerhet mot begrensa). Vertsplanten edelgran finnes plantet over store deler av Sør-Norge, primært i kyststrøk, samt sporadisk videre nordover til Troms fylke. Grå vårkveldvikler kan forventes å ville ekspandere innenfor det kjente utbredelsesområdet på Sør- og Østlandet, men det er uvisst hvor mye lenger vest og nord arten vil kunne gå. Den later ikke til å spre seg fort.
Økologisk effekt
Arten synes i Norge kun å være knyttet til edelgran (Abies spp.), som selv har status som fremmede arter i Norge. Arten er potensiell skadegjører på vertsplanten, men har få eller ingen økologiske effekter på stedegne norske arter.
Konklusjon
Grå vårkveldvikler er vurdert til lav risiko LO på grunn av begrensa invasjonspotensiale og ingen kjent økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (60 km²) og om 50 år (60 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (60 km2) og om 50 år (60 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 0 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:plantasjeskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:plener, parker og liknende tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Arten har neppe noen målbar negativ effekt på stedegne norske arter, da larvene i utgangspunktet bare lever på introduserte arter av edelgran. Arten er også angitt fra vanlig gran (Picea abies) i Bradley et al. (1979), men later ikke til å benytte vanlig gran i Norge eller Sverige.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Arten vil formodentlig kunne ekspandere lenger vestover og nordover med et varmere klima.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 12 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 24 km2 | Fremtidig (50 år): 16 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 60 km2 | Fremtidig (50 år):60 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 240 km2 | Fremtidig (50 år):1000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra 75 % til og med 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Oslo og Akershus, Aust-Agder, Vest-Agder.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.
Arten følger i dag kysten, og det er antatt at den i hovedsak vil følge kysten også i fremtiden, men at utbredelsesområdet vil ekspandere vestover og nordover. De relativt få og vidt adskilte funnstedene i Norge tyder på at arten ikke har et stort potensial for egenspredning og nok kanskje i hovedsak spres med menneskelig hjelp gjennom utplanting av vertstreet. Dette vil kunne begrense spredningen i fremtiden. Også i Sør-Sverige er arten bare funnet et par steder.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:plantasjeskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:plener, parker og liknende | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er selvstendig reproduserende.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Europa
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Europa
Utbredelsen omfatter Nord- og Mellom-Europa samt Russland
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Bradley, J. D., Tremewan, W. G. & Smith, A. (1979). British Tortricoid Moths. Tortricidae: Olethreutinae. VIII + 336.
- Razowski, J. (2003). Tortricidae (Lepidoptera) of Europe. Volume 2. Olethreutinae.
- Aarvik, L., Berggren, K. & Bakke, S. A. (2004). Nye funn av sommerfugler i Norge 4. Insekt-Nytt 29 (3/4): 37-66. http://www.entomologi.no/journals/insektnytt/2004/IN_29_03+04_2004.pdf
Sitering
Slagsvold PK, Endrestøl A, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Laugsand AE, Olberg S, Staverløkk A og Åström S (2023). Lepidoptera: Vurdering av grå vårkveldvikler Epinotia subsequana for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1544. Nedlastet 20.11.2024
