1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Crassostrea virginica

Vurdering av Crassostrea virginica (Gmelin, 1791)

Bløtdyr

Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 3

Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Crassostrea virginica (amerikansk østers) har sin naturlige utbredelse langs atlanterhavskysten av Nord-Amerika (Wollf og Reise 2002). Arten kan danne tette østersbanker og/eller rev. C. virginica er en viktig kommersiell art i sitt naturlige utbredelsesområde. Den har vært flyttet til en rekke dyrkingsområder, også i Europa. Det har ikke etablert seg levedyktige bestander i Europa.

Utbredelse i Norge

Det antas at det ikke erlevedyktige bestander av C. virginica i Europa i dag. Arten er ikke påvist i Norge

Spredningsmåter

Arten har vært importert til Europa på 1800-tallet og forsøkt kultivert. Det er ikke levedyktige bestander i Europa i dag. C. virginica importeres tidvis levende, til konsum. Gjenutsettinger er således mulig, men det er lite sannsynlig at disse skal gi opphav til levedyktige bestander. 

Videre spredning etter introduksjon kan skje vha. egenspredning. Arten har pelagisk larvefase, hvor fasens lengde er avhengig av temperaturen. Veligerfasen kan vare opp til seks uker, og dette tilsier at den i prinsippet kan spres svært langt i larvefasen (Anon. 2007).

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til ha moderat invasjonspotensiale med usikkerhet mot begrenset og stort. Dette skyldes moderat median levetid (med usikkerhet mod begrenset og lang) samt begrenset ekspansjonshastighet (med usikkerhet mot liten og moderat). Artens evne til etablering i Norge er sannsynligvis begrenset av lave temperaturer. Det må vurderes som lite sannsynlig at C. virginica kan etablere seg i Norge under dagens temperaturforhold, men en kan ikke utelukke at arten kan trives bedre i et fremtidig varmere klima (Anon, 2007).

Økologisk effekt

Arten er vurder til middels økologisk effekt på grunn av mulig fremtidig konkurranse om plass og føde med østers og blåskjell. I områder hvor C. virginica har tette bestander er det en revdannende ingeniørart. Den dekker etter hvert bunnen og omgjør bløtbunn til et hardbunnssubstrat. De bygger da tredimensjonale strukturer som dels skaper romlige habitater. Arten produserer pseudofeces som bidrar til å binde organiske molekyler på og i bunnsedimentene.

Konklusjon

Amerikansk østers Crassostra virginica er vurdert til høy risiko HI (med usikkerhet mot svært høy risiko SE). Dette skyldes moderat invasjonspotensiale og middels økologisk effekt.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har moderat invasjonspotensial (skår 3)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på mellom 60 og 649 år (med usikkerhet ned mot mellom 10 og 59 år og opp mot minimum 650 år). Dette tilsvarer skår 3.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år (med usikkerhet ned mot mindre enn 50 m/år og opp mot mellom 160 og 499 m/år). Dette tilsvarer skår 2.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 82 m/år.

Økologisk effekt

Arten har middels økologisk effekt (skår 3)

Avgjørende kriterier
  • D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og storskala omfang ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 3.
    Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021    		 Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
    grunnlag
    østers
    Ostrea edulis L., 1758    		 LC - Livskraftig ja moderat begrenset konkurranse om mat
    • ikke valgt
    blåskjell
    Mytilus edulis L., 1758    		 LC - Livskraftig ja svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Stedegen art: østers Ostrea edulis L., 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    Nøkkelart? ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Stedegen art: blåskjell Mytilus edulis L., 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    Nøkkelart? ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Foretrekker estuarier med salinitet fra 15-29 PSU, men tolererer betydelige sprang i salinitet. Arten kan konkurrrere med stedegne arter (som blåskjell ogøsters) om plass og føde.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 Vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:afotisk fast saltvannsbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:fast fjærebeltebunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på 0%. Dette tilsvarer skår 1.

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Lite sannsynlig at arten vil ha særlige effekter på truede/skjeldne naturtyper.

  • G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Arten kan i likhet med flere andre østersarter danne tette skjellrev. De bygger da tredimensjonale strukturer som dels skaper romlige habitater, dels dekker til underliggende bløtbunn.

  • I. Overføring av parasitter eller patogener på ingen overføring ELLER begrenset til art som allerede er vert for denne parasitten. Dette tilsvarer skår 1.
    Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021    		 Nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    østers
    Ostrea edulis L., 1758    		 Livskraftig LC ja Perkinsus marinus kjent for verten og fremmed 1 begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Økologiske effekter etter kriterium E, H er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko PH til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Ny tolkning av tidligere data

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Det er mulig at arten kan klare å konkurrere bedre ved et mildere klima. Krever sommertemperatur på 15-20 C for gyting (skjell i nordlig del av utbredelsesområdet) og > 20 C ( skjell i sørlige del av utbredelsesområdet).

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:12 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:24 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.


Dørstokkart. Har vært importert for kultivering, bl.a. til Nederland og Danmark. Det er funnet enkelte individer, men det er ikke tegn som tyder på at arten har klart å etablere ville bestander. Arten krever sommertemperatur på 15-20 C for gyting. Arten vil kunne etablere seg på lokaliteter med god lokal beskyttelse i havneområder, estuarier og poller hvor overflatevannet varmes opp

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:afotisk fast saltvannsbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:fast fjærebeltebunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:øvrig utsetting til nytteformål hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)

Importert til Europa på 1880-tallet, men er sannsynligvis utdødd eller svært fåtallig. Lite sannsynlig at arten spres fra andre europeiske kystområder.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet tropisk

Fra St. Lawrence estuariet i Canada, langs Atlanterhavskysten av USA, Mexicogulfen til Yucatan halvøya, Mexico. Vestindiske øyer og til kysten av Brasil (Buroker 1983). Finnes også på Hawaii hvor den ble introdusert i 1866. Chesapeake Bay (Vir) har vært kjerneområde. Arten er en vesentlig komponent i enkelte estuarier i sitt opprinnelige utbredelsesområde langs vestkysten av Atlanterhavet. Er innført til Danmark og UK på slutten av 1800-tallet. Har ikke etablert ville bestander i Europa.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet tropisk

I Europa: Britiske øyer, Biscayabukten og fransk kanalkyst fra ca 1880. Utsatt i Danmark i 1880, men lite suksess med dyrking. Ikke etablert i Danmark. Jensen and Knutsen, (2005). En har regnet med at både tøffelsnegl (Crepidula fornicata) og Østersborer (Urosalpinx cinera) kom til Europa sammen med importert C. virginica i 1880-årene, Younge and Thompsen (1976). Har ikke etablert ville bestander i Europa.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 2.

Referanser

  • Ballerstedt, S. (2008). Crassostrea virginica. American oyster. Marine Life Information Network: Biology and Sensitivity Key Information Sub-programme. www.marlin.ac.uk 1.
  • Buroker N.E. (1983). Population genetics of the American oyster Crassostrea virginica along the Atlantic coast and Gulf of Mexico. Marine Biology 75:99-112. Marine Biology 75:: 99-112.
  • Eastern Oyster Biological Review Team. (2007). Status Review of the Eastern Oyster (Crassostrea virginica). Report to the National Marine Fisheries Service, Northeast Regional Office. February 16, 2007. NOAA Tech. Memo. NMFS F/SPO-88, 105 p. 105. http://spo.nwr.noaa.gov/tm/TMSPO88.pdf
  • FAO (2017). Species Fact Sheet, Crassostrea virginica (Gmelin, 1791). FAO Fact Sheets http://www.fao.org/fishery/species/2669/en
  • Jensen, K.R., Knudsen, J. (2005). A summary of alien marine benthic invertebrates in Danish waters. Oceanological and Hydrobiological studies 34, suppl 1: 137-162.
  • Motes M.L., DePaola, A., Cook, D.W., Veazey, J.E., Hunsucker, J.C., Garthright, W.E., Blodgett, R.J., and Chirtel, S.J. (1998). 1998. Influence of water temperature and salinity on Vibrio vulnificus in Northern Gulf and Atlantic coast oysters (Crassostrea virginica). . Applied and Environmental Microbiology 64: 1459-1465.
  • Tamplin, M.L. and Capers, G.M. (1992). Persistence of Vibrio vulnificus in tissues of Crassostrea virginica of gulf coast oysters, Crassostrea virginica, exposed to seawater disinfected with UV light. Applied and Environmental Microbiology. 58: 1506-1510.
  • Wollf, Wim J., Reise, Karsten (2002). Oyster imports as a vector for the introduction of ailien species into northern and western European coastal waters. E. Leppäkoski et al. Invasive Aquatic Species of Europe 193-205.

Sitering

Mortensen S, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Jelmert A (2023). Bløtdyr: Vurdering av Crassostrea virginica for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1528

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2018: PH Potensielt høy risiko
  • 2012: NK Ingen kjent risiko

Videre lesning