Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.


Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Grateloupia subpectinata er en rødalge med veldig pinnat forgrening som blir ca 10 - 70 cm lang. Taksonomien av flere Grateloupia arter har gjennomgått revision og endringer de siste tiårene, inkludert G. subpectinata, som gjør noe av informasjonen vedrørende utbredelse og introduksjon noe usikkert. Arten ble første beskrevet i Japan i 1912, og er regnet som hjemmehørende her samt i Kina og Korea hvor den blir brukt som mat og ekstrahering av karragenan. Arten ble i lang tid regnet som synonym til G. filicina. I 2004 ble G. subpectinata tatt i bruk igjen, basert på DNA analyser (Faye m fl 2004). Året etter ble det vist at G. luxurians (først beskrevet i Sydney, Australia i 1906, tidligere G. filicina var. luxurians) og G. subpectinata var samme art (Verlaque m fl 2005), men enkelte regner den likevel som introdusert i Australia (f. eks. Nelson m fl 2013). Arten ble sannsynligvis introdusert til Middelhavet og England før 1947, og finnes nå langs store deler av kysten i det nordøstlige Atlanterhavet så langt nord som Danmark. I 2013 ble den for første gang registrert på New Zealand (Nelson m fl 2013). Arten har ikke blitt rapportert å være invasiv, og det er ingen kjente økologiske effekter av arten.

Utbredelse i Norge

Arten er ikke registrert i Norge.

Spredningsmåter

Sannsynligvis introdusert til Middelhavet med østers for dyrking (Verlaque mfl 2005), og funnet på båtskrog i New Zealand (Nelson m fl 2013). Andre spredningsveier for arten er ukjente, men den kan muligens spres til Norge via båtskrog og på marint søppel. 

Videre spredning innen Norge kan trolig skje via marint søppel og på båtskrog, samt egenspredning.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensiale med usikkerhet mot begrensa. Dette på bakgrunn av at arten ikke er rapportert til å være invasiv i områder den ble introdusert til for mer enn 70+ år siden.

Økologisk effekt

Arten har ingen kjente økologiske effekter.

Konklusjon

Grateloupia subpectinata er vurdert til lav risiko LO. Invasjonspotensialet er vurdert til moderat med usikkerhet mot begrensa og det er ingen kjente økologiske effekter av arten.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 112 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ingen kjente økologiske effekter

  • Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ingen kjente økologiske effekter

  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Artens utbredelse kan trolig bli positivt påvirket av varmere klima.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:16 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:20 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Basert på artens naturlige utbredelse, kan den mest sannsynlig overleve langs norskekysten helt nord til Troms under et varmere klima.

Naturtypetilhørighet

Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:øvrige blindpassasjerer hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:øvrige blindpassasjerer hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)

Arten kan antagelig komme til Norge via sekundær spredning fra andre land i Europa.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig
  • Stillehavet sørlig

Først beskrevet i Japan i 1912 som G. subpectinata, og i Australia i 1916 (som G. luxurians). Sannsynligvis hjemmehørende begge disse steder, men noe usikkert.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordøst
  • Middelhavet
  • Stillehavet nordlig
  • Stillehavet sørlig

Sannsynligvis introdusert til Europa i løpet av første halvdelen av 1900-tallet (De Clerck mfl 2005). Registrert i Middelhavet (Verlaque mfl 2005), England (De Clerck mfl 2005), Spania, Frankrike, Danmark. Rapportert som introdusert art i New Zealand i 2013 (Nelson m fl).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • De Clerck O, Gavio B, Fredericq S, Bárbara I og Coppejans E (2005). Systematics of Grateloupia filicina (Halymeniaceae, Rhodophyta), based on rbcL sequence analyses and morphological evidence, including the reinstatement of G. minima and the description of G. capensis sp. nov. Journal of Phycology 41: 391-410. https://doi.org/10.1111/j.1529-8817.2005.04189.x
  • Faye EJ, Wang HW, Kawaguchi S, Shimada S og Masuda M (2004). Reinstatement of Grateloupia subpectinata (Rhodophyta, Halymeniaceae) based on morphology and rbc L sequences. Phycological Research 52: 59-67. https://doi.org/10.1111/j.1440-183.2004.00327.x
  • Nelson WA, Kim, SY, D'Archino R og Boo SM (2013). The first record of Grateloupia subpectinata from the New Zealand region and comparison with G. prolifera, a species endemic to the Chatham Islands. Botanica Marina 56: 507-513. https://doi.org/10.1515/bot-2013-0059
  • Verlaque, M., Brannock, P.M., Komatsu, T., Villalard-Bohnsack, M. & Marston, M. (2005). The genus Grateloupia C. Agardh (Halymeniaceae, Rhodophyta) in the Thau Lagoon (France, Mediterranean): a case study of marine plurispecific introductions. Phycologia 44: 477-496.
  • Wilkes, R.J., McIvor, L.M. & Guiry, M.D. (2005). Using rbcL sequence data to reassess the taxonomic position of some Grateloupia and Dermocorynus species (Halymeniaceae, Rhodophyta) from the north-eastern Atlantic. European Journal of Phycology 40: 53-60.

Sitering

Husa V, Eilertsen M, Haugland B og Steen H (2023). Rhodophyta: Vurdering av Grateloupia subpectinata for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1495. Nedlastet 26.12.2024