1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Cordylophora caspia

Vurdering av Cordylophora caspia (Pallas, 1771)

Nesledyr

Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er etablert.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk og marint

Cordylophora caspia er en liten hydroide fra det ponto-kaspiske området (Svartehavet/Kaspihavet). Arten danner tette kolonier på fast substrat på grunnt vann (0-3 m). Arten regnes som en brakkvannsart men forekommer i et bredt spekter av saltholdighet (0-40 ppt). Dette kan tyde på at det dreier sem om flere kryptiske arter som er tilpasset ulike miljøer (Folino-Rorem m.fl. 2009). C. caspia har planktonsike larver, men har ikke et medusestadie. Arten kan danne vileegg, som er motstandsdyktige mot store variasjoner i saltholdighet og temperatur (ned til -10 C; Tyler-Walters og Pizzolla 2007) .C. caspia kom til Østersjøen tidlig på 1800-tallet (Leppäkoski 2005) . I dag finnes den fra sydlige Østersjøen ved Bornholm, Finskebukta, Rigabukta og nord til Bottenviken (Leppakoski & Olenin, 2000). I sørlige Nordsjøen er den etablert i estuarier og brakkvannsområder ved elveutløp, sprer seg videre oppover i ferskvannsområder (Obolewski 2015). I andre land, f.eks. USA, har den spredd seg forholdsvis aggressivt i ferskvannsområder. I sørlige Østersjøen (Polen)

Utbredelse i Norge

I Norge ble C. caspia påvist i indre del av Iddefjorden ved Enningsdalselvens utløp på 1970-tallet (Afzelius 1979, Afzelius & Hardeng 1995). I 2010 ble arten funnet langs flere lokaliteter langs Iddefjorden, hvor C. caspia synes å være godt etablert (Pleijel 2011). I 2019 og 2020 ble arten registrert ved flere lokaliteter langs strekningen Oslofjord-Kristiansand (Luis Martell pers. com.)

Spredningsmåter

C. caspia spres sannsynligvis som påvekst på skipsskrog eller på drivved. I tillegg kan larvestadier transporteres med ballastvann (Ruiz and Hines 1997), men etter at nye retningslinjer for tømming av ballastvann trådte i kraft er denne spredningsveien sannsynligvis redusert. Arten har også spredt seg mellom ferskvann i nord-Europa via menneskeskapte kanaler (Bij de Vaate 2002; Obolewski mfl. 2015).  I Lake Erie i USA har arten C. caspia  blitt frisatt fra akvarier (Mills et al. 1993).     

Videre spredning i naturen skjer som påvekst på skipsskrog eller drivved. Arten kan også spres mellom norske havner med ballastvann. Store genetiske forskjeller mellom nærliggende kolonier tyder på at C. caspia har liten egenspredning (Darling og Folino-Rorem 2009). Arten har et kort larvestadium (<24 timer) og spredning med havstrømmer skjer derfor kun over kortere avstander (Gili og Hughes 1995).

Invasjonspotensial

C. caspia vurderes å ha et moderat invasjonspotensial, med usikkerhet mot stort. Dette skyldes en estimert høy forventet levetid i Norge, og er trolig en art som har kommet for å bli. Arten er etablert i Iddefjorden helt siden 70-tallet, og ble observert utenfor Iddefjorden (Skagerrak-kysten) først i 2019 (pers com Luis Martell). Artens ekspansjonshastigheten er derfor vurdert til å være begrenset (50 - 159 m/år). Mulig spredning av C. caspia i Norge vil være innen brakkvannsmiljøer, men disse miljøene er dårlig kartlagt.

Økologisk effekt

Det er ingen kjente økologiske effekter av C. caspia, med usikkerhet mot liten effekt. Arten danner tette kolonier, og utenlandske studier har vist store strukturelle endringer i bunnsamfunnet der arten er etablert (Olenin and Leppäkoski, 1999). Arten kan være en konkurrent om plass med blåskjell og andre fastsittende organismer (Jewett 2005) . Andre studier har vist at arten øker tilgjengelig substrat for etablering av makro-evertebrater, som f.eks den fremmede sebramuslingen (Dreissena polymorpha, Folino-Rorem m.fl. 2006). Det er ikke dokumentert økologiske effekter av arten i norske områder.

Konklusjon

C. caspia er vurtert til lav risiko (LO). Invasjonspotensialet er vurdert til moderat og det er ingen kjente økologiske effekter av av arten. Vurderingen er forbundet med usikkerhet, både når det gjelder invasjonspotensial og økologisk effekt på grunn av et manglende kunnskapsgrunnlag.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (60 km²) og om 50 år (160 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
    År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak
    År: 2010 Kjent forekomstareal (km2): 20 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:     20
    År: 2022 Kjent forekomstareal (km2): 56 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:     56

    Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2010 til 2022 og et mørketall på 1 er ekspansjonshastigheten estimert til 141 m/år. med usikkerhet 141 m/år (mørketall på 1) – 141 m/år (mørketall på 1).

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Eufotisk fast saltvannsbunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Eufotisk fast saltvannsbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    C. caspi danner tette buskelignende kolonier og konkurrerer med andre fastsittende organsimer. Arten har evne til å raskt kolonisere nye strukturer/installasjoner. Arten kan potensiellt utkonkurrere stedegne bunnlevende arter, for eksempel mosdyr (bryozoa) (Von Holle and Ruiz, 1997). I Østersjøen, hvor C. caspia forekommer i store tettheter, kan arten bidra til økt forslamming ved at partikler fester seg til koloniene (Olenin og Leppäkoski 1999), C. caspi spiser dyreplankton, larver, detritus, krepsdyr og annet små akvatiske virvelløse dyr (Gili og Hughes 1995) men effekten av predasjon er ikke kjent.Det foreligger få studier med dokumenterte effekter av arten, og den økologiske effekten er derfor usikker.

  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    eufotisk fast saltvannsbunn nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    eufotisk fast saltvannsbunn fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    		2-5
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ukjent

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten regnes som varmekjær, og reproduserer ved temperaturer 10-28 C. Ved øknede sjøtemperaturer som følge av klimaendringer vil artens evne til spredning og overlevelse øke.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1978 til 2022.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 56 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 56 km2 Fremtidig (50 år): 72 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 60 km2 Fremtidig (50 år):160 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 72 km2 Fremtidig (50 år):172 km2

5 forekomster er lagt til fra Iddefjorden (norsk side). Forekomstene er dokumentert i Pleijel (2011).6 forekomster er lagt til, basert på funn rapportert av Luis Martell (pers com)

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder.

Antatt utbredelse
Vestfold, Nordsjøen og Skagerrak.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard og Bjørnøya Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Nordsjøen og Skagerrak.
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard og Bjørnøya Jan Mayen

Artens miljøreferanse: Overlever 5 - 35°C, reproduserer 10 - 28°C. Vekst: 0.2 - 30 ppt, reproduksjon 0.2- 2 ppt. Kolonier forekommer vanligvis ved 1-6 ppt . Arten har vist evne til å kolonisere både brakkvann og ferskvannsmiljøer (Arndt 1984)..

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:

  • Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:korridor kategori:gjennom menneskeskapt vannforbindelse hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun historisk
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)

Arten har sannsynligvis spredt seg fra Sverige til Norge (Idefjorden)

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa
  • Subtropisk uspesifisert: Europa

Hovedsaklig brakkvannsmiljøer, men også marint - ferskvann (euryhaline) i det ponto-kaspiske området (Svartehavet/Kaspihavet).

Marin utbredelse:

  • Det kaspiske hav
  • Svartehavet

Opprinnelig det ponto-kaspiske området (Svartehavet/ Kaspiske hav).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika

Arten forekommer ved alle kontinenter, i temperert-subtropisk klima. Hovedsaklig brakkvannsmiljøer, men også marint - ferskvann (euryhaline)

Marin utbredelse:

  • Stillehavet sørlig
  • Stillehavet tropisk
  • Stillehavet nordlig
  • Det kaspiske hav
  • Svartehavet
  • Atlanterhavet sørlig
  • Atlanterhavet tropisk
  • Atlanterhavet nordøst
  • Atlanterhavet nordvest
  • Østersjøen
  • Middelhavet

Arten regnes som kosmopolitisk, og forekommer i tempererte-subtropiske brakkvannsområder/enkelte ferskvann over hele verden, med unntak polare strøk.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
C_caspia_Luis Martel.xlsx Observasjoner (upubliserte) fra Luis Martell, Univ i Bergen. Last ned
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned
Pleijel 2011.pdf Kartlegging av Idefjorden sept 2010. C. caspia registrert ved 8 stasjoner på norsk side. Last ned
Afzelius&Hardeng1995.pdf Kartlegging av Enningdalselvens utløp (indre Idefjorden) 1994. C. caspia observert på 4 stasjoner Last ned
Afzelius1979.pdf Kartlegging av indre Idefjorden 1974-1978. C. caspia observert på en stasjon på norsk side. Last ned

Referanser

  • Afzelius L., Hardeng, G. (1995). Faunaen i Enningdalselva og Indre Iddefjord, med oversikt over naturfaglig litteratur. Fylkesmannen i Østfold. Rapport 8. ISBN 82- 7395- 105- 7: 17-32.
  • Arfzelius, L. (1979). Nasjonalt program for overvåking av vannressurser. Utvikling og status i Iddefjordens biologi. Rapport, Norsk institutt for vannforskning Rapport nr. 1096: 50 s.
  • Arndt E.A. (1984). The ecological niche of Cordylophora caspia (Pallas, 1771). Limnologica 15,: 469–477.
  • Bij de Vaate A., Jazdzewski K., Ketelaars H.A.M., Gollasch S. and van der Velde G. (2002). Geographical patterns in range extension of Ponto-Caspian macroinvertebrate species in Europe. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 59,: 1159–1174.
  • CABI, (2017). Cardylophora caspia. In: Invasive Species Compendium. Wallingford, UK: CAB International. www.cabi.org/isc.
  • Darling, J. A., and N. C. Folino-Rorem. 2009. Genetic analysis across different spatial scales reveals multiple dispersal mechanisms for the invasive hydrozoan Cordylophora in the Great Lakes. Molecular Ecology 18(23):4827-4840. doi: 10.1111/j.1365-294X.2
  • Folino-Rorem N, Stoeckel J, Thorn E, Page L, (2006.). Effects of artificial filamentous substrate on zebra mussel (Dreissena polymorpha) settlement. Biological Invasions, . 8:: 89-96.
  • Folino-Rorem, N. C., J. Darling, C. D. D'Ausilio. G (2009). enetic analysis reveals multiple cryptic invasive species of the hydrozoan gene Cordylophora. BIOLOGICAL INVASIONS. 11(8):: 1869-1882.
  • Folino, N.C. (1999). The freshwater expansion and classification of the colonial hydroid Cordylophora (Phylum Cnidaria, Class Hydrozoa). In: Proceedings of the first National Conference, Massachusetts Institute of Technology, Cambridge, MA, 1999. Marine Bioinvasions, pp. 139-144.
  • Gili, J. P., and R. G. Hughes. 1995. The ecology of marine benthic hydroids. Oceanography and Marine Biology: An Annual Review 33: 351- 426.
  • Hardeng, G (1994). Brakkvanns-hydroiden Cordylophora caspia. Fauna 47: 213.
  • Jensen KR, Knudsen J (2005). A summary of alien marine benthic invertebrates in Danish waters. Oceanol Hydrobiol Stud 34(1):: 137–162.
  • Jewett EB (2005). Epifaunal disturbance by periodic low dissolved oxygen: native versus invasive species response. College Park, Maryland, : University of Maryland,. 181 pp.
  • Krystian Obolewski, Anna Jarosiewicz, Małgorzata Ożgo, Invasive Ponto-Caspian hydrozoan Cordylophora caspia (hydrozoa: Cnidaria) in southern Baltic coastal lakes, Estuarine, Coastal and Shelf Science, Volume 167, Part A, 2015, Pages 147-153, ISSN 0272-7714, https://doi.org/10.1016/j.ecss.2015.06.016.
  • Leppakoski E., Olenin, S. (2000). Non-native species and rates of spread: lessons from the brackish Baltic Sea. Biological Invasions 2: 151-163.
  • Leppäkoski E (2005). The first twenty years of invasion biology in the Baltic Sea area. Oceanol Hydrobiol Stud 34(1):: 5–17.
  • Mills, E.L., J.H. Leach, J.T. Carlton, and C.L. Secor. (1993). Exotic species in the Great Lakes: a history of biotic crises and anthropogenic introductions. J. Great Lakes Research 19(1):: 1-54.
  • Olenin S, Leppäkoski E, (1999.). Non-native animals in the Baltic Sea: alteration of benthic habitats in coastal inlets and lagoons. Hydrobiologia, 393:: 233-243.
  • Olenin, S., Daunys, D. & Dauniene, E., 2000. Baltic Sea alien species database. [On-line] (2000). Baltic Sea alien species database. On-line database <http://www.ku.lt/nemo/mainnemo.htm> http://www.ku.lt/nemo/mainnemo.htm
  • Pleijel, F. (2011). Marin undersökning av makrofauna och -flora i grundområdena i Idefjordens inre del. Rapport, Länsstyrelsen Västra Götalands län / NINA ISSN 1403-168X: 21 s.
  • Ruiz, G. M. and Hines, A.H. (1997 (2000)). The risk of nonindigenous species invasion in Prince William Sound associated with oil tanker traffic and ballast water management: pilot study. http://www.pwsrcac.org/docs/d0018502.pdf
  • Sandrock S., Scharf E.-M., Von Oertzen J.-A. (1991). Short-term changes in settlement of micro- and macrofouling organisms in brackish waters. Acta Ichthyologica et Piscatoria 21: 221-235.
  • Tyler-Walters, H., and P. Pizzolla. 2007. Cordylophora caspia A hydroid. In: Tyler-Walters, H., and K. Hiscock, editors. BIOTIC - Biological Traits Information Catalogue. Marine Life Information Network. Marine Biological Association of the United Kingdom
  • Verrill AE, Smith SI, Harger O, (1873.). Catalog of the marine invertebrate animals of the southern coast of New England. Report of the United States Fish Commission, 1872(8):: 537-77.
  • Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. (2011). Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach. Biol. Invasions 13: 1739-1765.

Sitering

Falkenhaug T, Agnalt A-L, Glenner H, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Cnidaria: Vurdering av Cordylophora caspia for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1467. Nedlastet 22.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: LO Lav risiko
  • 2012: LO Lav risiko

Videre lesning