Arten er selvstendig reproduserende.


Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 1

Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

De to artene sembrafuru (Pinus cembra) og sibirsk sembrafuru (P. sibirica) skilles på knoppskjell og kongleform. De ble tidligere ansett som to underarter P. cembra subsp. cembra og P. cembra subsp. sibirica. P. sibirica har vært plantet i østlige strøk og nordpå, og er etablert i norsk natur flere plasser, mens P. cembra er funnet svært spredt nord til Sør-Troms (Lid og Lid 2005). Opplysningene fra Lid og Lid (2005) strider mot artsobservasjonene, dette er trolig grunnet at artene er vanskelige å skille og derfor i all hovedsak bare har blitt ført til P. cembra. Risikoanalysene baseres på artsobservasjoner og vi anser det derfor som nødvendig å behandle sembrafuru (Pinus cembra) og sibirsk sembrafuru (P. sibirica) samlet.

Utbredelse i Norge

Sibirsk sembrafuru ble trolig innfør til på 1800-tallet, den ble dyrket allerede på 1870-tallet i Trondheim (se Prestø et al. 2013) og i Røros (R. Elven pers. medd.). Sembrafuru ble kanskje innført på samme tid eller noe senere, trolig mest i sørlige deler av Norge. Artene har lang generasjonstid, og det innebærer at det tar lang tid før de formerer seg. De første forvillete plantene dukker opp på 1960-tallet i Sør-Varanger. De første forvillingene i Sør- og Midt-Norge, dokumentert med herbariebelegg, er fra 1970-tallet. Antatt samlet produksjonsareal for skogbruk er marginalt. Sibirsk sembrafuru har vært plantet i østlige strøk og nordpå, og er etablert i norsk natur flere plasser (Lid og Lid 2005). Sembrafuru er funnet svært spredt nord til Sør-Troms (Lid og Lid 2005). Sibirsk sembrafuru er et typisk fjelltre som er forsøkt både for tømmerproduksjon, som prydtre og i lebelter, og hvor det er observert spredning fra eldre plantefelt. I Finland er sibirsk sembrafuru angitt som dyrket og hardfør over nesten hele landet, men sembrafuru bare er tvilsomt angitt til lengst sør i landet (Hämet-Ahti et al. 1992). Det er trolig at vi har noe mer sembrafuru i Norge enn i Finland, men kanskje mest i sør.

Spredningsmåter

Sembrafuru kommer fra fjellstrøk i sørlige Mellom-Europa. Sibirsk sembrafuru er utbredt fra Nordøst-Russland og Sibir. Artene formerer seg med frø som er store og tjukke, uten vinge (et skille fra andre furuer). Frøene spres med fugl og pattedyr.

Sembrafuru brukes som prydtre. Sibirsk sembrafuru har blitt brukt både som pryd og skogstre. Sibirsk sembrafuru er mer skyggetålende enn vanlig furu, meget hardfør og stormsterk, og setter små krav til jordbunn. Blant annet kan den vokse godt på myr i Ural og Sibir (Børset 1985). I motsetning til de fleste furuarter har sembra/sibirsk sembrafuru store frø uten vinge, og disse spres med fugl (særlig nøtteskriker og nøttekråker) og pattedyr (særlig ekorn). Spredningen blir dermed noe mer kort-distanse enn hos de med vindspredte frø. 


Bartrær dyrket i hager vokser raskere og blir også raskere fertile. De kan også få stor produksjon av frø, det er derfor grunn til å tro at disse kan utgjøre et stort potensial for spredning i landet. Dette er i overensstemmelse med at plantet sembra/sibirsk sembrafuru i Ringve botaniske hage i Trondheim produserte frø etter henholdsvis 14 og 19 år etter planting (Prestø et al. 2013). Denne undersøkelsen dokumenterte dessuten store mengder med selvsådde planter innenfor et svært begrenset skogsområde på Lade (Prestø et al. 2013).  

I Trondheim har artskomplekset hatt en voldsom spredning på Ladehalvøya, dette ses i sammenheng med etablering av en sibirnøttekråkebestand i området (Prestø et al. 2013).

Invasjonspotensial

Sembra/sibirsk sembrafuru har et stort invasjonspotensial, en kombinasjon av lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Arten har potensial for stor spredning i norsk natur på grunn av frøspredningsstrategien (se ovenfor). Ingen av de forvillete forekomstene er foreløpig rapportert med mer enn én generasjon. Vi forventer at denne arten fortsatt vil øke sitt forekomstareal, trolig i raskere takt enn foreløpig.

Økologisk effekt

I Alpene danner sembrafuru mange steder skoggrense og den er dominerende treslag i de kontinentale, indre dalene. Sibirsk sembrafuru i Ural og Sibir vokser også godt på myr. Undersøkelser på Ladehalvøya i Trondheim viser et stort antall forvilla sembra/sibirsk sembrafuru både på tørre og fuktige habitater (Prestø m.fl. 2013). Forvillede individer er funnet i ulike typer skog og i treløse habitater som kulturmark, berg og strandberg (Prestø m.fl. 2013). I denne undersøkelsen fant de også at forvillet sembra/sibirfuru var forvillet i nærhet av norsk timian Thymus praecox subsp. britannicus, men selv om norsk timian er en truet art kan vi ikke anføre en økologisk fortrengingseffekt på studier bare fra en enkelt lokalitet. Vi velger derfor å ikke inkludere dette i vurderingen. Utover dette studiet er det lite kunnskap om den økologiske effekten av disse to artene i Norge, men med tanke på stort invasjonspotensiale er det forventet at en i fremtiden vil se tydeligere økologiske effekter utover endring i treslagsammensetningen.

Det bemerkes at Pinus sibirica er dokumentert som vert for Phytophthora pseudocryptogea og Phytophthora syringae (Talgø m.fl. 2019). Det er usikkert i hvor stor grad verten bidrar til å overføre patogenet til stedegne arter, og Pinus sibirica er ikke angitt som en vesentlig vert ("major host") i EPPO Global Database. Overføring av patogenet til stedegne arter er dermed kun angitt som usikkerhet på effektaksen (skår 1-2).

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Mange planter er vert for planteskadegjørere. Som i Fremmedartslista 2018 har det innenfor rammen av prosjektet ikke vært mulig å gjøre en systematisk gjennomgang av absolutt alle planteskadegjørere (inkludert verter) og hvilke konsekvenser de kan ha i naturen. I Fremmedartslista 2023 har vi imidlertid gjort en systematisk tilnærming for slekten Phytophthora siden det i de senere år er gjennomført flere kartleggingsstudier av slekten i Norge. Dessuten er mange arter i slekten alvorlige planteskadegjørere, noe som har resultert i en egen lovforskrift for Phytophthora ramorum Forskrift om tiltak mot Phytophthora ramorum (Werres m.fl. 2001) - Lovdata. Den økologiske effekten av arter i slekten Phytophthora er kun inkludert i risikovurderingen om vertsplanten er dokumentert med Phytophthora i Norge. Hvis vertsplanten er dokumentert som en "major host" I EPPO EPPO Global Database inkluderes patogenets økologiske effekt under I-kriteriet. Denne avgrensningen er gjort fordi en Phytophthora-art kan opptre mer eller mindre tilfeldig på mange ulike verter. Er verten angitt som major host i EPPO betyr det at verten ofte er dokumentert som vert for patogenet (se general_user-guide.pdf (eppo.int) for definisjon av "major host"). For øvrige verter, der det er usikkert hvor tett patogenet er knyttet til verten, angis den økologiske effekten som usikkerhet, fra skår 1 til 2 langs effektaksen.

Det er ikke tatt hensyn til om patogenet er dokumentert på verten i eller utenfor produksjonsarealer. Merk at risikoen for smitte er større på importerte planter enn på egenproduserte planter og at risikoen for smitte varierer mellom importland (Pettersson m.fl. 2022).

Phytophthora sprer seg trolig ikke sammen med vertens frø. Slik sett har frøspredningen av verten ingen direkte betydning for spredningen av patogenet, bortsett fra at spredning av vertene øker tilgjengeligheten av vertsplanter. Spredningen av Phytophthora skjer med sporer i luft, med overflatevann (elver og bekker), med insekter, med flytting av infisert jord eller med maskinelt utstyr (Ristaino og Gumpertz 2000). Infiserte hageplanter, og øvrige bruksarter, kan dermed bidra til å spre patogenet effektivt, hovedsakelig gjennom en ren distanseeffekt (en effekt som strekker seg utover produksjonsarealet, selv om bruksarten ikke har forlatt det), uavhengig av vertens egen evne til spredning. Utkast av hagemateriale med infiserte planter er også en kilde til spredning av sykdommen. Ifølge Talgø m.fl. (2019) kan sporene overleve lenge i infisert plantemateriale.

Konklusjon

Artene sembrafuru Pinus cembra og sibirsk sembrafuru P. sibirica er svært like og har tidligere blitt ansett som to underarter. Dette gjør at vi har vurdert artene sammen. Artene har blitt vurdert til potensielt høg risiko PH med usikkerhet til høy risiko HI. Artenes risiko er knyttet til et høyt invasjonspotensial. Per i dag har artene ingen kjente negative økologiske effekter på norsk natur, men observasjoner viser at de etablerer seg på ikke-skogkledde naturtyper som f.eks myr og seminaturlig eng. Usikkerheten i risiko opp til høy risiko HI er knyttet til at P. sibirica er dokumentert med patogenet Phytophthora i Norge og derfor kan overføre patogenet til stedegne arter.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (2 000 km²) og om 50 år (3 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner

    Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon.
    Parameter Verdi
    forekomstarealets mørketall 1-8
    modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet
    lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert

    Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten.
    Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år)
    beste anslag 783
    lavt anslag 590
    høyt anslag 1 000

Økologisk effekt

Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)

Avgjørende kriterier

Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    naturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:svak lågurtskog Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:lågurtskog Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:bærlyngskog Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:lyngskog Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:høgstaudeskog Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:kildepåvirkede flomskogsmarker på finmateriale Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:myr- og sumpskogsmark Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:nakent berg Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    Nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    Fastmarksskogsmark nei svak storskala konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Semi-naturlig eng nei svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Nakent berg nei svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fastmarksskogsmark
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Semi-naturlig eng
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Nakent berg
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

  • I. Overføring av parasitter eller patogener på ingen overføring ELLER begrenset til art som allerede er vert for denne parasitten (med usikkerhet opp mot storskala til art som allerede er vert for denne parasitten ELLER begrenset til ny vert). Dette tilsvarer skår 1.

    Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:

    Pinus sibirica er dokumentert som vert for Phytophthora pseudocryptogea og Phytophthora syringae (Talgø m.fl. 2019). Det er usikkert i hvor stor grad verten bidrar til å overføre patogenet til stedegne arter, og Pinus sibirica er ikke angitt som en vesentlig vert ("major host") i EPPO Global Database. Overføring av patogenet til stedegne arter er dermed kun angitt som usikkerhet på effektaksen (skår 1-2).

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 608 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 800 km2 Fremtidig (50 år): 1200 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 2000 km2 Fremtidig (50 år):3000 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 4900 km2 Fremtidig (50 år):9000 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Samen har artene potensielt utbredelsesområde i hele landet, men i motsetning til de fleste furuarter har sembra/sibirsk sembrafuru store frø uten vinger som spres med fugl eller pattedyr, spredningen blir dermed noe mer kort-distanse enn hos de med vindspredte frø.

Sibirsk sembrafuru er mer hardfør enn sembrafuru (Eckenwalder 2009). I Finland er sibirsk sembrafuru angitt som dyrket og hardfør over nesten hele landet, men sembrafuru bare er tvilsomt angitt fra lengst sør i landet (Hämet-Ahti et al. 1992). Det er trolig at vi har noe mer sembrafuru i Norge enn i Finland, men kanskje mest i sør. De to artene samlet har nå kjente forekomster i alle fylker fra Møre og Romsdal til Finnmark og med mer spredte forekomster lengre sør i Østfold, Akershus, Oppland til Vestfold og Vest-Agder. De finnes trolig i de fleste fylker.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:svak lågurtskog kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:lågurtskog kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:bærlyngskog kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:lyngskog kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:høgstaudeskog kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:kildepåvirkede flomskogsmarker på finmateriale kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
  • tresjiktstruktur
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:myr- og sumpskogsmark kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • tresjiktstruktur
  • relativ del-artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:nakent berg kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • tresjiktstruktur
  • relativ del-artsgruppesammensetning
  • enkeltartssammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:semi-naturlig eng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • tresjiktstruktur
  • artsgruppesammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
  • enkeltartssammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:semi-naturlig eng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • tresjiktstruktur
  • relativ del-artsgruppesammensetning
  • artsgruppesammensetning
  • enkeltartssammensetning
  • rask suksesjon
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Nordboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Alpine soner: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til kommersiell plantehandel hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:direkte import kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:direkte import kategori:til skogbruk hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra kommersiell plantehandel hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra skogbruk hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten er selvstendig reproduserende.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering på artens eget produksjonsareal Årstall for første observasjon:1872 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
ja
individ i norsk natur Årstall for første observasjon:1988 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
ja

Første observasjoner er ikke skilt mellom de to artene sembrafuru og sibirsk sembrafuru

Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)

Innført til bruk som prydtre og skogstre. Uvisst hvor materialet kommer fra.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa

Fjellstrøk i sørlige Mellom-Europa: Alpene og Øst-Karpatene.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia og Europa
  • Temperert nemoral: Oseania, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Europa og Nord- og Mellom-Amerika

Nåværende utbredelse er ikke skilt mellom de to artene sembrafuru og sibirsk sembrafuru

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 50.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Pinus cembra sibirica.xlsx Pinus cembra og sibirica Last ned

Referanser

  • Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
  • Hämet-Ahti, L., Palmén, A., Alanko, P. & Tigerstedt, P.M.A. (1992). Suomen puu- ja pensaskasvio. Dendrologian Seura - Dendrologiska Sällskapet r.y., Helsinki. 373.
  • Nedkvitne,K. (1960). Inførde bartrearter som sår seg på Vestlandet. Tidskrift for skogbruk 68: 29-33.
  • Prestø, T., Hagen, D. & Vange, V. (2013). Sembrafuru Pinus cembra invaderer bynært kulturlandskap. Eksempel fra Ladehalvøya, Trondheim. Blyttia 71 16-26.

Sitering

Schei FH, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Planter: Vurdering av sembrafuru Pinus cembra for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1330