Vurdering av rosenvindel Calystegia ×pulchra Brummitt & Heywood
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Hybriden er etablert.
Hybriden er vurdert til høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Hybriden har høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av hybridens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten overfører genetisk materiale til stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om hybriden
Livsmiljø: terrestrisk
Rosenvindel Calystegia x pulchra er en flerårig urt med frøformering. Den stammer muligens fra Nordøst-Asia, men opprinnelsen er noe uklar. Den etablerer seg godt på havstrand, spesielt på grus- og steinstrender og tangvoller, men også på kulturmark.Arten ble omtalt i Norge for første gang i forrige fremmedartsprosjekt. Den kjennes fra rosa-blomstrete raser av strandvindel C. sepium bl.a. på at forbladene (bladene utapå begeret) er svært store og breie, poseformete ved grunnen, og dekker begerbladene, omtrent butte og uten kjøl, mens de hos strandvindel er smalere, ikke poseformete ved grunnen, og dekker ikke begerbladene, spisse og med kjøl (opphøyd midtnerve). Bladgrunnen er også ulik; hos rosenvindel er området rundt festet av bladstilken noe rektangulært, hos strandvindlene mer V-formet. Se også Elven mfl. (in press) og Elven mfl. (2022).
Utbredelse i Norge
Arten ble "nyoppdaget" for Norge som del av revisjonene i herbariet for fremmedartsprosjektet i 2018. Den har vært antydet tidligere, men på feilbestemt materiale. Det tidligste funnet vi har funnet belegg for (bokstavelig talt), er fra Bygdøy i Oslo i 1910, og her har arten trolig holdt seg siden da. De to neste funnene er også på strandkanter i indre Oslofjord, i Ak Asker: Nesøya i 1957 og Oslo: Malmøya i 1962. I 1996 ble den funnet i strandkanten ved Alby i Øf Moss, i 2000 i strandkanten på Lindøya i Oslo. Det er også funn i innlandet, det tidligste på Tjernsrud i Ak Bærum i 1993. Arten synes både ha kommet inn spontant med havstrømmer fra Vest-Sverige og/eller Danmark og som forvillet hageplante. Etter 2000 er det flere innlandsfunn i Østfold (Aremark, Marker, Hobøl), men hovedsakelig nye funn på havstrand i Øf Råde fra 2014, Oslo, Bu Hurum 2007, men særlig i Vestfold hvor det er åtte funn på øyer, skjær og nes i Nøtterøy 2008-2012, Tjøme 2011, Sandefjord 2011, Horten 2019 og Holmestrand 2021 samt et ugrasfunn ved Agnes fabrikker i Larvik 2007. I relativt ny tid er den også dokumentert fra MR Rauma: Øran 2017-2021. Vi antar at arten kan være ganske hyppig i skjærgården på begge sider av Oslofjorden og at den har vært forvekslet med stripestrandvindel C. sepium subsp. roseata.
Spredningsmåter
Det antas at arten delvis er innført som prydplante (se Elven mfl. 2022), men den er ikke angitt å være i salg i Bjørkans planteliste (se Calystegia × pulchra - Bjørkans planteliste (bjorkan.no)).
Arten er dels spredt fra dyrkning, men er nok oftere spontant spredt inn med havstrømmer fra Vest-Sverige og/eller Danmark hvor den også er en fremmed art. Arten er dermed å regne som fremmed også hos oss, selv om den kanskje hovedsakelig er kommet inn spontant.
Arten sprer seg også videre i naturen fra etablerte bestander.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av lang median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Arten er nå solid etablert i Norge.
Økologisk effekt
Arten vurderes til middles stor økologisk effekt på grunn av introgressiv hybridisering med hjemlig strandvindel Calystegia sepium. Hybridiseringen er ikke undersøkt i Norge, men er godt dokumentert på De britiske øyer (Stace 1961, 1965, Brummitt 1963, 1980, Brummitt & Heywood 1960, Brummitt & Chater 2000, Brown et al. 2009, Stace et al. 2015). Ellers har arten bare minimal effekt i de naturtyper den inntar. Den inntar en rolle som tilsvarer andre strandvindler på havstrendene og synes ikke fortrenge disse eller andre strandplanter. Den er nå godt etablert på grus- og steinstrender og i tangvoller ved Oslofjorden.
Konklusjon
Rosenvindel Calystegia pulchra vurderes til høg økologisk risiko, en kombinasjon av et moderat invasjonspotensial og en moderat økologisk effekt som følge av introgressiv hybridisering med stedegen strandvindel Calysegia sepium.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Hybriden vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (1 536 km²) og om 50 år (1 840 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 4-12 modell test modell (1) konstant ekspansjon og oppdagbarhet og (2) oppdagbarhet endres én gang lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 125 lavt anslag 106 høyt anslag 155
Økologisk effekt
Hybriden vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag strandvindel
Calystegia sepium (L.) R.Br.Livskraftig LC nei storskala - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:strandeng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:driftvoll tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:grus- og steindominert strand og strandlinje tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Trolig begrenset til boreonemoral sone. Økologiske effekter (introgressiv hybridisering) er begrenset til havstrand.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en hybrid tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der hybriden lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 192 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 768 km2 | Fremtidig (50 år): 920 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 1536 km2 | Fremtidig (50 år):1840 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 2304 km2 | Fremtidig (50 år):2760 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Møre og Romsdal.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Møre og Romsdal.
Arten synes hovedsakelig å ha potensielt utbredelsesområde rundt Oslofjorden, dvs. i de søndre Østlandsfylkene. Ut fra de meget sparsomme opplysningene antar vi en dobling i forekomstarealet de kommende 50 år. Mørketallet er relativt høgt på grunn av forveksling med to andre taksa av slekta.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:strandeng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:driftvoll | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:grus- og steindominert strand og strandlinje | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om hybriden
Etableringsstatus i Norge
Hybridens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen hybriden har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Hybriden er etablert. Etter introduksjon har hybriden selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Hybriden kom til Norge fra: ukjent
Forvillet hageplante, dyrket i Danmark siden rundt 1800 (Hartvig 2015).
Global utbredelse
Hybridens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia
Opprinnelse uklar, kanskje Nordøst-Asia (cf. Elven mfl. 2022). I Plants of the World Online (POWO) er det angitt at arten er hjemlig i Europa, men det er ikke angitt noen hjemlig utbredelse i det tilhørende kartet.
Hybridens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser hybridens totale utbredelse. Det vil si områder der hybriden finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av hybriden.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Europa
Etablert i Vest- og Mellom-Europa og i Skandinavia nord til Bottenvika.
Reproduksjon og generasjonstid
Hybriden har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 15.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Calystegia pulchra.csv | Analyse med mørketallsintervall 3-10. | Last ned |
| Calystegia pulchra.xlsx | Calystegia pulchra.xlsx | Last ned |
| Calystegia pulchra 2022.xlsx | Oppdatert forekomstfil | Last ned |
| Calystegia pulchra _ til script _ 2022.csv | Script-fil | Last ned |
Referanser
- Brown, J.M., Brummitt, R.K., Spencer, M. & Carine, M.A. (2009). Disentangling the bindweeds: hybridization and taxonomic diversity in British Calystegia (Convolvulaceae). Bot. J. Linn. Soc. 160: 388-401.
- Brummitt, M.K. (1980). Further new names in the genus Calystegia (Convolvulaceae). Kew Bull. 35: 327-334.
- Brummitt, R.K. (1963). Ph.D. thesis, Ubiversity of Liverpool.
- Brummitt, R.K. & Chater, A.O. (2000). Calystegia (Convolvulaceae) hybrid in West Wales. Watsonia 23: 161-165.
- Brummitt, R.K. & Heywood, V.H. (1960). Pink-flowered Calystegiae of the Calystegia sepium complex in the British Isles. Proc. Bot. Soc. Brit. Isles 3: 384-388.
- Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utgåva. Samlaget, Oslo.
- Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utgåva. Samlaget, Oslo.
- Elven R, Pedersen O og Elven AJ (in press). Strandvindelslekta Calystegia i Norge, og spesielt om rosenvindel C. ×pulchra. Blyttia
- Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
- Plants of the World Online. https://powo.science.kew.org/
- Stace, C.A. (1961). Some studies in Calystegia: compatibility and hybridization in C. sepium and C. silvatica. Watsonia 5: 88-105.
- Stace, C.A. (1965.). Some studies in Calystegia, 2. Observations on the floral biology of the British inland taxa. Proc. Bot. Soc. Brit. Isles 6: 21-31.
- Stace, C.A., Preston, C.D. & Pearman, D.A. (2015.). Hybrid flora of the British Isles. Botanical Society of Britain and Ireland, Bristol.
Sitering
Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av rosenvindel Calystegia ×pulchra for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1320. Nedlastet 27.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne hybriden er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at hybriden kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no