Vurdering av furubarskålrust Coleosporium tussilaginis (Pers.) Lév.
Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Arten koloniserer minimum 20% av en naturtype. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Furubarskålrust, Coleosporium tussilaginis, er en rustsopp som vertsveksler mellom furu og mange forskjellige vekster, blant annet hestehov og marimjelle. Om høsten smittes furunåler med sporer fra mellomvertene. Følgende vår dannes spesialiserte sporer på de infiserte nålene. Disse fyker avgårde med vinden og smitter bladene til mellomvertene. Hos disse dannes det igjen karakteristiske sporer (uredosporer, og senere teleutosporer). Fra teleutosporene dannes basidiesporer på høsten som igjen infiserer furunåler (Roll-Hansen 1969). Arten er trolig en europeisk art som kan ha kommet hit naturlig, men den kan også ha kommet til Norge med import av furuplanter.
Utbredelse i Norge
Soppen ble først oppdaget i 1831 ved Verne kloster i Rygge, dernest i 1940 på furu i botanisk hage i Oslo, men også på mellomverter flere steder rundt om i Oslo. De fleste belegg i Norge er senere gjort på mellomverter. Få belegg er tatt på furu. Spredningsmønsteret kan være reelt, men kan også gjenspeile botanisk aktivitet. Første funn i Nordland ble gjort i Svolvær. Dit kan soppen ha kommet med skip-ballast. Ellers ble arten funnet første gang i Troms og Finnmark på 1920-tallet. Det tok under 100 år å etablere seg i mesteparten av Norge. I dag har arten sannsynligvis utfylt hele sin potensielle utbredelse.
Spredningsmåter
Soppens naturlige spredningsmåter er ved hjelp av sporer som kan fyke langt av gårde i vinden. Furubarskålrust har alle de typiske spesialiserte sporestadiene som en rustsopp kan ha; basidiosporer og aeciosporer på furu og uredosporer og teleutosporer på mellomvertene. Det er også mulig at arten spres som blindpassasjer, noe det plutselige funnet i Svolvær kan indikere.
Verter hos denne rustsoppen (furu og marimjelle/hestehov) er utbredt i Norge og fordi de ofte vokser nær hverandre, kan soppen spre seg raskt videre over hele landet.
Invasjonspotensial
Soppen er vurdert til å ha et stort invasjonspotensiale på grunn av lang median levetid og høy ekspansjonshastighet. Det store invasjonspotensialet er også indikert av den raske spredningen over landet. Det tok omtrent hundre år fra den først ble funnet i Østfold til den ble funnet også i Troms og Finnmark.
Økologisk effekt
Soppen er vurdert til ingen kjent økologisk effekt. Soppen gjør nokså beskjedne skader, både på hovedverten (furu) og på mellomvertene. På furu ser en angrep kun på yngre trær og helst nokså små trær. Angrep varierer mellom år.
Konklusjon
Furubarskålsrust Coleosporium tussilaginis er vurdert til Potensiell høy risiko PH. Dette skyldes stort invasjonspotensiale og ingen kjent økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (48 000 km²) og om 50 år (50 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2001 Kjent forekomstareal (km2): 140 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 140År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 924 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 924Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2001 til 2021 og et mørketall på 19 er ekspansjonshastigheten estimert til 2 282 m/år. med usikkerhet 2 028 m/år (mørketall på 15) – 2 511 m/år (mørketall på 23).
-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:lavskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):20-50 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:svak bærlyng-lågurtskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):10-20 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:bærlyng-lågurtskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:bærlyng-kalklågurtskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:lyngskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:svak lyng-lågurtskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:lyng-lågurtskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:lyng-kalklågurtskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:lavskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:svak lav-lågurtskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:lav-lågurtskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:lav-kalklågurtskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:litt tørkeutsatt høgstaudeskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:tørkeutsatt høgstaudeskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:flomskogsmarker på grus og stein tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:svært og temmelig kalkfattige myrkanter tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:litt kalkfattige og svakt intermediære myrkanter tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:kalkfattige og svakt intermediære myr- og sumpskogsmarker tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:ombrotrofe myrflater tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:ombrotrof myrkant tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:grøftet kalkfattig jordvannsmyr tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:grøftet kalkrik jordvannsmyr tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:grøftet nedbørsmyr tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:bærlyngskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):10-20 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterierØkologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagfuru
Pinus sylvestris L.LC - Livskraftig nei svak storskala parasittering - ikke valgt
hestehov
Tussilago farfara L.LC - Livskraftig nei svak storskala parasittering - ikke valgt
småmarimjelle
Melampyrum sylvaticum L.LC - Livskraftig nei svak storskala parasittering - ikke valgt
stormarimjelle
Melampyrum pratense L.LC - Livskraftig nei svak storskala parasittering - ikke valgt
Stedegen art: furu Pinus sylvestris L. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: hestehov Tussilago farfara L. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: småmarimjelle Melampyrum sylvaticum L. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: stormarimjelle Melampyrum pratense L. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagsvak bærlyng-lågurtskog nei svak storskala parasittering - ikke valgt
bærlyng-lågurtskog nei svak storskala parasittering - ikke valgt
bærlyng-kalklågurtskog nei svak storskala parasittering - ikke valgt
svak lyng-lågurtskog nei svak storskala parasittering - ikke valgt
lavskog nei svak storskala parasittering - ikke valgt
svak lav-lågurtskog nei svak storskala parasittering - ikke valgt
lav-lågurtskog nei svak storskala parasittering - ikke valgt
litt tørkeutsatt høgstaudeskog nei svak storskala parasittering - ikke valgt
tørkeutsatt høgstaudeskog nei svak storskala parasittering - ikke valgt
Påvirkede arter i: svak bærlyng-lågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: bærlyng-lågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: bærlyng-kalklågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: svak lyng-lågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: lavskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: svak lav-lågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: lav-lågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: litt tørkeutsatt høgstaudeskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: tørkeutsatt høgstaudeskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Soppen betyr lite for furu, men kan bety litt på små planter i år som har vært gunstig for soppen. For mellomvertene som hestehov og marimjelle som er de vanligste betyr den også lite. Soppen er funnet på mange andre mellomverter enn de som er nevnt her.
-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Soppen har nå vært i landet nær 200 år og soppen og verten (-ene) opptrer i et balansert forhold og det er liten skade hverken på hovedverten eller på mellomvertene (Roll-Hansen 1969).
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 2456 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 38400 km2 | Fremtidig (50 år): 30000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 48000 km2 | Fremtidig (50 år):50000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 57600 km2 | Fremtidig (50 år):70000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Soppen fins over hele landet der det er furu. Den går helst på ungskog. Den er også vanlig på mellomverter som kan være hestehov, marimjelle, klokker, svineblomst og dylleslekta (Roll-Hansen 1969). Den gjør liten skade på furu, heller ikke på mellomvertene. Så den forårsaker ikke sterkt endret natur.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:lavskog | kolonisert areal (%):20-50 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:svak bærlyng-lågurtskog | kolonisert areal (%):10-20 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:bærlyng-lågurtskog | kolonisert areal (%):2-5 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:bærlyng-kalklågurtskog | kolonisert areal (%):2-5 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:lyngskog | kolonisert areal (%):5-10 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:svak lyng-lågurtskog | kolonisert areal (%):2-5 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:lyng-lågurtskog | kolonisert areal (%):2-5 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:lyng-kalklågurtskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:lavskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:svak lav-lågurtskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:lav-lågurtskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:lav-kalklågurtskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:litt tørkeutsatt høgstaudeskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:tørkeutsatt høgstaudeskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:flomskogsmarker på grus og stein | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:svært og temmelig kalkfattige myrkanter | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:litt kalkfattige og svakt intermediære myrkanter | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:kalkfattige og svakt intermediære myr- og sumpskogsmarker | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:ombrotrofe myrflater | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:ombrotrof myrkant | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:grøftet kalkfattig jordvannsmyr | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:grøftet kalkrik jordvannsmyr | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:grøftet nedbørsmyr | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:bærlyngskog | kolonisert areal (%):10-20 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| Levende vedaktige planter | Pinus sylvestris L. furu | nå |
| tofrøbladete | Tussilago farfara L. hestehov | nå |
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
- Nordboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med mennesker og deres bagasje | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Soppen ble første gang registrert i Norge i 1831 i Rygge, Verne kloster, deretter i 1840 på furu i botanisk hage i Oslo. Den ble deretter funnet på mellomvert flere steder i Oslo, og senere er den som regel funnet på mellomvert, som hestehov (Tussilago farfara). Den er også funnet på andre mellomverter, særlig innen slektene marimjelle, klokker, svineblomst og dylle. Den er imidlertid kjent fra en rekke verter (https://nt.ars-grin.gov/fungaldatabases/fungushost/new_frameFungusHostReport.cfm).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Europa
Tunali et al. (2005) skriver at arten opprinnelig er europeisk. Hvor i Europa den kommer fra er vanskelig å vurdere. Det er trolig bare Norge som betrakter den som en fremmed art (NOBANIS). Kart hos GBIF (per 23.11 2017) tyder på at den er av europeisk opprinnelse, spredt utover hele Europa.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Europa
Tunali et al. (2005) skriver videre at den er kjent fra Japan. Kart hos GBIF (per 29. 06. 2022) tyder på at den er av europeisk opprinnelse, spredt utover hele Europa, deler av Asia inkludert Japan, Nord-Amerika (men ikke funnet i Sør-Amerika). Den er registret også fra New Zealand.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- https://nt.ars-grin.gov/fungaldatabases/fungushost/new_frameFungusHostReport.cfm.
- Jørstad I (1925). Norske skogsykdommer. I. Nåletresykdommer bevirket av rustsopper, ascomyceter og fungi imperfecti. Meddelser norske kogforsøksvesen 2: 19-186.
- Roll-Hansen, F. (1969). Soppsykdommer på skogtrær. 173 s.
- Tunali, B., Yildirim, A., Aime, M.C., Hernández, J. & Berner, D. (2005). First Report of the Rust Fungus Coleosporium tussilaginis on Tussilago farfara in Turkey. Plant disease 89(10): 1131.
Sitering
Børja I, Andreasen M, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS, Pettersson M og Talgø V (2023). Fungi: Vurdering av furubarskålrust Coleosporium tussilaginis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1073. Nedlastet 27.09.2024
