Vurdering av almesykesopp Ophiostoma novo-ulmi Brasier
Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Ophiostoma novo-ulmi er en liten sekksporesopp (opp til 1 mm høy) som er tilpasset spredning med insekter. Både sporer og konidier samler seg i klebrige masser på toppen av et langhalset fruktlegeme eller på toppen av en ukjønnet struktur, Pesotum-stadiet, hvor det dannes rikelig med ukjønnede sporer (konidier). Sporene/konidiene fester seg på kroppen til almesplintborere (hovedsakelig Scolytus-arter), og de gnis av under næringsgnag i grenvinkler som er rundt 1-2 cm tykke. På denne måten overføres sporene fra billene til trærne og sykdommen kan utvikle seg. Angrepne grener visner raskt (visnesyke). Sykdommen sprer seg raskt i almetrærne. Angrepne store trær kan dø i løpet av sesongen.
Utbredelse i Norge
Almesjukesoppen (Ophiostoma novo-ulmi) ble første gang funnet i Oslo i 1981, og i 1982 også i Drammen. Almesjukesoppen (Ophiostoma novo-ulmi) forårsaker skader og død på naturlige almebestander (og parktrær) (Roll-Hansen 1985; Venn 1986).
Etter det første funnet i Oslo var det liten utvikling fram til slutten av 1980-tallet da det nærmest eksploderte. Fram til og med 1993 var det en aktiv registrering og bekjempelse, så data om hvor mye trær som ble felt er tilgjengelige (Eriksen 1992, 1993). Deretter er det bare tilfeldige observasjoner, med unntak av angrep i Kristiansand (1996 og 2005) og Bergen (1997) hvor det har vært gjennomført en vellykket bekjempelse. I årene 2007-09 ble det gjort registreringer i Lier, Larvik, Porsgrunn og Skien (Solheim m.fl. 2011). Etter 2012 er det gjort få registreringer, men de få som er gjort har vært innenfor det området som fra før har almesjuke. Arten har utbredelse rundt Oslofjorden fra Østfold til Grenland, inkludert Akershus, Oslo, Buskerud og Vestfold (Solheim m.fl. 2011). I 2020 ble flere forekomst av O. novo-ulmi registret helt ned til Arendal.
Spredningsmåter
Almesjukesoppen (Ophiostoma novo-ulmi) spres ved insekter og Scolytus-arter er de viktigste i Europa (Stipes og Campana 1981). Det er mulig at soppen ble introdusert til Norge med mennesker og transport, for eksempel med kjøretøy som frakter smittet tømmervirke. Også almesplintborere med smitte på seg kan ha under sverming fløyet inn i skip/ferger (Danmark, Tyskland) og fløyet ut ved havn i Norge.
I tillegg kan soppen spres ved rotkontakter til nærstående trær (Stipes og Campana 1981). Spredningen av almesykesopp i Norge foregår nokså sakte, kanskje fordi vektoren, den lille almesplintboreren, er lite effektiv. Klimaendringer kan imidlertid endre dette. I Østfold har det på 2000-tallet blitt registrert spredning sørover til i hvert fall Fredrikstad, mens på vest siden av Oslofjorden ikke er registrert spredning sørover fra Arendal. I tillegg til de naturlige spredningsmåter har nok transport vha mennesker vært viktig for etableringen til nye områder, for eksempel New Zealand (Gadgil m.fl. 2000). Også innenlands transport av smittet tømmer/trevirke fra steder hvor almesyke finnes til nye steder kan spre soppen.
Invasjonspotensial
Ophiostoma novo-ulmi har et begrenset invasjonspotensiale. Soppen dreper store almetrær meget raskt etter infeksjon, men soppen sprer seg ikke så raskt. Den viktigste spredningen skjer ved hjelp av liten almesplintborer som ikke flyr så langt. I tillegg kan soppen spres via rotkontakter mellom nabotrærne. I Norge er ikke almesjuke så problematisk som i land lengre sør i Europa og på andre kontinenter. Årsaken kan være at vår almesplintborer, Scolytus laevis, ikke er så effektiv til å spre sjukdommen som andre barkbillearter er. Historisk har nok spredning med infisert tømmer (eller også ved) vært viktig og har gjort at sykdommen har spredd seg raskt.
Økologisk effekt
Almesykesopp har en middels økologisk effekt. Hvert år drepes almetrær, men sannsynligvis blir mindre enn 5 % av bestanden drept. Det er først og fremst de store trærne som blir angrepet. Det er imidlertid stor gjenvekst, og tilveksten sammen med gjenveksten gjør at det i dag ikke er mindre volum av alm i for eksempel Lier hvor registreringer ble gjort i 2007-2008 enn det var omtrent 15 år tidligere (Solheim m.fl 2011). Samtidig fører disse skadene til at det dannes svært lite grove, gamle almer som er viktig substrat for mange vedboende, spesialiserte rødlistearter. Alm er nå rødlistet delvis på grunn av O. novo-ulmi.
Konklusjon
Ophiostoma novo-ulmi er vurdert til å ha høy risiko HI fordi denne fremmede, invaderende art har både et begrenset invasjonspotensiale og en middels økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (6 000 km²) og om 50 år (7 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (6 000 km2) og om 50 år (7 000 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 70 m/år. Dette tilsvarer skår 2 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagalm
Ulmus glabra Huds.EN - Sterkt truet nei moderat begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: alm Ulmus glabra Huds. Kategori
Rødlista 2021EN - Sterkt truet nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Påvirkningen på alm lokalt er sterk og kan føre til fortrenging i noen tilfeller. Ellers er den gjerne moderat, og påvirkningen skjer bare i et lite område av landet.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:svak lågurtskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:lågurtskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:kalklågurtskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:høgstaudeskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:litt tørkeutsatt høgstaudeskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:tørkeutsatt høgstaudeskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagsvak lågurtskog nei moderat storskala parasittering - ikke valgt
lågurtskog nei moderat storskala parasittering - ikke valgt
kalklågurtskog nei moderat storskala parasittering - ikke valgt
høgstaudeskog nei moderat storskala parasittering - ikke valgt
Påvirkede arter i: svak lågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: lågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: kalklågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: høgstaudeskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Påvirkningen på alm lokalt er sterk og kan føre til fortrenging i noen tilfeller. Ellers er den gjerne moderat, og påvirkningen skjer bare i et lite område av landet.
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagsvak lågurtskog nå - tresjiktstruktur
0–2 - ikke valgt
lågurtskog nå - annen tilstandsendring
0–2 - ikke valgt
kalklågurtskog nå - annen tilstandsendring
0–2 - ikke valgt
høgstaudeskog nå - annen tilstandsendring
0–2 - ikke valgt
litt tørkeutsatt høgstaudeskog nå - annen tilstandsendring
0–2 - ikke valgt
tørkeutsatt høgstaudeskog nå - tresjiktstruktur
0–2 - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: De store almetrærne blir angrepet og forsvinner etter hvert. Det er imidlertid en betydelig gjenvekst så skoger med alm får ofte en spesiell aldersstruktur. Det er få av de eldre trærne, men på mange steder kommer det opp nye trær og de mellomstore trærne vokser slik at det volummessig ikke skjer særlig endringer med alm i skoger med alm som et viktig treslag (Solheim et al 2011).
-
Økologiske effekter etter kriterium F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 5000 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 5000 km2 | Fremtidig (50 år): 6000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 6000 km2 | Fremtidig (50 år):7000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 7000 km2 | Fremtidig (50 år):8000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Aust-Agder.
Antatt utbredelse
Buskerud, Telemark.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane.
Arealet hvor almesjuke er tilstede eller har vært tilstede dekker ca 6000 km2 . Almesjuke forårsaket av O. novo-ulmi er i aktivitet. De siste undersøkelser i 2006-08 viste at fra 1-4 % av de store trærne ble angrepet og drept. Det er imidlertid mye gjenvekst, og tilvekst, så volumet av alm er ikke gått ned fra ca 1990 og 15 år senere (Solheim et al. 2011).
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:svak lågurtskog | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:lågurtskog | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:kalklågurtskog | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:høgstaudeskog | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:litt tørkeutsatt høgstaudeskog | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:tørkeutsatt høgstaudeskog | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| bladverk og reproduktive deler av alm | Ulmus glabra Huds. alm | nå |
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
- Nordboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av trevirke og treprodukter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som annen forurensning av dyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av trevirke og treprodukter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Underart americana kom til Oslo og Drammen i 1981-1982. Senere kom også den andre underarten. Hvor de kom fra er ukjent. Det har vært importforbud av almevirke siden 1955. Danmark (1978) og Sør-Sverige (1979) fikk sjukdommen ett par år før Norge så den har trolig blitt transportert på ett eller annet vis fra disse landene til Norge. Det er godt mulig at den kom transpotert med ferger fra Danmark eller Nord-Tyskland. Når billene flyr på godværsdager kan den fly inn i ferger under ombordkjøring av biler, og de kan fly ut igjen når de ankommer Oslo eller andre fergehavner når lukene åpnes og biler kjører ut ( Hannunen & Marinova-Todorova 2016).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Det er stor usikkerhet omkring denne skadegjører. Den kan ha "utviklet" seg fra den mindre aggressive Ophiostoma ulmi. Den har trolig "oppstått" et sted i Sørøst-Europa (Ukraina-Svartehavsområdet (underart ulmi) og samtidig i USA (underart americana) (Brasier 1997). En må anta at dens naturlige utbredelse er både Europa og Nord-Amerika.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Arten har spredd seg både innen kontinenter og mellom kontinenter. Den første underarten som kom til Norge var den amerikanske underarten, ssp.americana (Brasier & Kirk 2001). Nokså snart etter ankom også ssp. ulmi.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Brasier C. (1991). Ophiostoma novo-ulmi sp. nov., causative agent of current Dutch elm disease pandemics. Mycopathologia 115: 151-161.
- Brasier, C. (1979). Dual origin of recent Dutch elm disease outbreaks in Europe. Nature 281: 78-79.
- Brasier, C.M. & Kirk, S.A. (2001). Designation of the EAN and NAN races of Ophiostoma novo-ulmi as subspecies. Mycological Research 105: 547-554.
- Eriksen R. (1994.). Rapport fra prosjekt almesyke 1993. NIJOS Rapport nr 2/94.
- Erksen R. (1993). Rapport fra prosjekt almesyke 1992. NIJOS Rapport 3/93.
- Gadgil, P.D., Bulman, L.S., Dick, M.A. & Bain, J. (2000). Dutch elm disease in New Zealand. In: The elms: Breeding, conservation and disease management; Ed. Dunne CP;. Kluwer Academic Publishers; Boston; MA; USA; s. 189-199.
- Hannunen S & Marinova-Todorova EM (2016). Pest Risk Assessment for Dutch elm disease. Evira Research Reports 1/2016 pp. 106.
- Menkis, A., Östbrant, I.L., Vågström, K. & Vasaitis, R. (2016). Dutch elm disease on the island of Gotland: monitoring disease vector and combat measures. Scandinavian Journal of Forest Research 31: 237-241.
- Solheim H, Eriksen R & Hietala AM. (2011). Dutch elm disease has currently a low incidence on wych elm in Norway. Forest PAthology 41: 182-188.
- Stipes RJ & Campana RJ (1981). Compendium of elm diseases. American Phytopathological Society, St. Paul, Minnesota USA, 96 s.
Sitering
Børja I, Andreasen M, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS, Pettersson M og Talgø V (2023). Fungi: Vurdering av almesykesopp Ophiostoma novo-ulmi for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1056. Nedlastet 23.11.2024
