Om Norsk rødliste for arter
Artene på Rødlista kjennetegnes ved at de minker kraftig i antall eller er fåtallige. De viktigste faktorene som påvirker artene negativt, er endringer i arealbruk, klima og innførsel av fremmede arter.
Rødlista viser hvilke arter som har risiko for å dø ut fra Norge. Den er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter, og bygger på omfattende vurderinger.
Ofte stilte spørsmål og svar
Hva betyr det å være rødlistet?
En art blir rødlistet når den vurderes til å ha en risiko for å dø ut i Norge. Det skjer gjennom en vitenskapelig vurdering med utgangspunkt i Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) sine kategorier, kriterier og retningslinjer.
Eksperter ser blant annet på hvor mange individer det finnes, hvordan bestanden utvikler seg over tid, og hvor stor utbredelse arten har.
Basert på vurderingene, er artene gruppert i ulike kategorier som representerer artenes risiko for å dø ut. Hvis arten oppfyller kravene til å være truet, plasseres den i en av kategoriene: kritisk truet CR, sterkt truet EN eller sårbar VU.
Hvem har laget Rødlista?
Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med 19 ekspertkomiteer fordelt på 30 ekspertkomiteer. Det er ekspertkomitéene som utfører rødlistevurderingene og foreslår rødlistekategori.
Artsdatabanken er ansvarlig for å fastsette den endelige kategorien, men har ingen myndighet til å fatte beslutninger eller å iverksette tiltak som berører arter. Dette er oppgaver som tilligger relevante forvaltningsmyndigheter på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå, og til private rettighetshavere.
Hvor mange arter er på rødlista?
Av de 23 405 vurderte artene er 4 957 (21,2 prosent) rødlistearter.
De resterende 18 448 (78,8 prosent) artene er vurdert som livskraftig LC, og står ikke på Rødlista.
Hvorfor lager vi rødlister?
Rødlista bidrar til en kunnskapsbasert forvaltning av artsmangfoldet, og er et viktig redskap for å avdekke kunnskapsmangler om arters bestandsutvikling, habitatkrav og faktorer som påvirker artenes rødlistekategori.
At en art får status som rødlistet er ikke alene grunnlag for forvaltningsprioritet eller vern. Behovet for tiltak inkluderer også en vurdering av faktorer som lovverk, kostnader, sannsynlighet for suksess, biologiske faktorer etc.
- Rødlista er relevant i forbindelse med Regjeringens overordnede mål om å stanse tapet av biologisk mangfold (stortingsmelding nr. 21 (2004–2005). ).
- Den er også relevant som grunnlag for Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) fra 2009.
Hvordan foregår arbeidet med Rødlista?
Hoveddelen av vurderingsarbeidet ble gjennomført i perioden januar 2020 til mars 2021.
Alle vurderinger og relevante kilder er registrert i en felles database opprettet av Artsdatabanken, Rødlistebasen. I denne databasen registreres også:
- rødlisteartenes fylkesforekomster, habitat og viktige påvirkningsfaktorer
- hvor stor andel av den europeiske og globale bestanden som oppholder seg i Norge (registrert for et stort antall arter)
Artsdatabanken har arrangert to til tre møter, med hver ekspertkomite, for bl.a. å sikre mest mulig standardisering og samordning av kriteriebruk.
Offentlig innsyn
Før de endelige resultater publiseres, gjennomføres et offentlig innsyn av de foreløpige resultatene. Her oppfordres alle som har ny og relevant kunnskap til å gi sine innspill. Innsynet offentliggjøres i Artsdatabankens kanaler.
Hvor ofte oppdateres Rødlista for arter?
Rødlista i Norge er utarbeidet etter Den Internasjonale naturvernunionen (IUCN) sine retningslinjer.
- Rødlista 2021 er gjeldende fra 24. november 2021.
- Den første ble publisert i 2006, revidert i 2010, 2015 og nå i 2021.
Den neste revideringen av Rødlista for arter kommer i 2027.
Kontaktperson
Norske arter på internasjonale rødlister
Mange av artene som er rødlistevurdert internasjonalt finnes også i Norge. Noen av disse er arter som er rødlistet i Norge, men ikke internasjonalt – og omvendt.