Vepser
Hymenoptera

• Innhold
• Kunnskapsgrunnlaget 
• Avgrensninger og definisjoner
• Antall rødlistearter 
• Årsak til rødlisting
• Endringer fra 2010 til 2015
• Ekspertkomité
• Referanser

Vepseordenen omfatter noen av de mest avanserte insektene og har stor økologisk betydning. Dette gjelder for eksempel humler og andre villbier som omfatter spesialiserte pollinatorer. Det sies at mer enn 80 % av Europas plantearter pollineres av insekter og 1/3 av maten vi spiser stammer fra planter som er insektpollinert. En annen viktig gruppe er maur som tilhører de mest suksessfulle insektene på jorda, og har en dominerende plass både i naturlige og menneskeskapte miljøer. Maur spiller en avgjørende rolle i regulering av jordas økosystemer, først og fremt i kraft av sitt enorme antall. De er viktige både i regulering av skadedyr, frøspredning av planter og omsetning av næringsstoffer, og utfører således svært viktige økosystemtjenester.

De fleste vepser danner ikke samfunn, men lever som rovdyr eller parasitter på andre insekter og edderkoppdyr, eller som galledannere på planter. Slik sett er de ekstremt viktige i bestandsregulering av andre insektarter og er med på å opprettholde balanse i naturen.

Larvene til plantevepsene spiser hovedsakelig blad eller nåler fra ulike planter. Noen minerer også blad og stengler. En stor gruppe er galledannere på vier, pil og selje Salix, mens enkelte arter borer også i tre. I alpine- og arktiske strøk utgjør plantevepser den mest artsrike gruppen herbivore insekter. Hos mange arter oppsøker de voksne insektene også blomster hvor de spiser pollen. De ulike artenes spredningsbiologi er trolig svært forskjellig, men lite er kjent omkring dette. En del arter, særlig blant broddvepser, er knyttet til naturtyper i primære suksesjonstilstander av kort varighet. Slike arter forventes således å ha relativt god spredningsevne.

Vepsene er svært viktige for mennesker og honningbien regnes som en av de økonomisk viktigste insektartene, og parasittiske arter benyttes stadig oftere til biologisk kontroll istedenfor kjemiske sprøytemidler.

Kunnskapsgrunnlaget 

Kunnskapsnivået for vepser i Norge er svært varierende. Når det gjelder broddvepser, har vi sett et enormt kunnskapsløft de siste årene som en følge av økt satsing og spesifikt fokus på pollinerende insekter (f.eks. Paukkunen mfl. 2014, Ødegaard mfl. 2015a, Ødegaard mfl. 2015b). En rekke inventeringer er utført, og store mengder museumsmateriale er artsbestemt og revidert de siste årene. Artskart (Artsdatabanken 2015) har vært en viktig kilde til kunnskap, men mange av opplysningene som ligger der er ikke publisert på annen måte og flere viktige funn har vært nødvendig å verifisere. Broddvepser er på mange måter enklere å kartlegge enn andre insektgrupper da de ofte er sterkt knyttet til bestemte naturtyper. Mange av artene er også relativt enkle å oppdage. Dette har medført at kunnskapen om broddvepser i Norge nå er på nivå med de best kjente insektgruppene ellers.

For enkelte grupper av plantevepser er artenes utbredelse etter hvert forholdsvis godt kjent. Dette skyldes økt fokus på innsamling og bestemmelse av materiale i museumssamlingene gjennom de siste ti årene. Allikevel er det store utfordringer innen enkelte grupper. Dette gjelder spesielt gruppen nematiner. Nematinene er en artsrik gruppe innenfor familien bladvepser (Tenthredinidae) med stor utbredelse i nordlige- og alpine strøk av Norden. Vi antar at det fortsatt finnes en rekke arter i Norge som ikke er funnet, og de taksonomiske utfordringene er svært store.

Når det gjelder parasittiske vepser har vi fremdeles store utfordringer knyttet til kunnskapsnivået. Dette skyldes først og fremst det enorme artsantallet, lav taksonomisk kunnskap, lite og vanskelig tilgjengelig bestemmelseslitteratur og gjennomgående lav interesse for ordenen både blant amatører og fagfolk. Vi har likevel sett en betydelig økt satsing og kunnskapsoppbygging på mange parasittiske vepsegrupper de siste årene. Dette har medført at vi nå i langt større grad kjenner til hvilke arter som finnes i Norge, enn ved forrige vurdering. Det gjenstår imidlertid mye taksonomisk arbeid og kartlegging før vi kan si noe om bestandsstatus og bestandsutvikling hos de enkelte artene i Norge. Parasittvepsene er derfor ikke revidert i denne Rødlista. 

Avgrensninger og definisjoner

For vepser omfatter vurderingene fastlandsdelen av Norge. I Rødlista 2015 er alle overfamiliene innen plantevepser behandlet, med unntak av noen slekter og artsgrupper innen bladvepser (Tenthredinidae) der kunnskapsnivået er for lavt. Alle broddvepsene (Aculeata) er behandlet, mens for parasittvepser (Parasitica) er ingen grupper revidert.

Totalt 954 arter av plantevepser og broddvepser er vurdert for Rødlista 2015. Vurderingene omfatter en revisjon av alle de 203 artene på Rødlista 2010, samt en førstegangsvurdering av de76 artene som er påvist nye for landet etter 2010. I tillegg ble artene i kategorien livskraftig LC fra 2010 gjennomgått på nytt. Blant disse ble det gjort en ny vurdering av arter som under tvil ikke ble rødlistet i 2010, arter med svært få nyere funn eller arter som vi antar utsettes for negative påvirkningsfaktorer. De resterende artene fikk kategori LC, ikke egnet NA eller ikke vurdert NE uten videre vurdering.

De vanskeligste og mest sensitive faktorene for utfallet av rødlistekategori ligger i vurderingene av mørketall, fragmenteringsgrad og tilbakegang. Her har vi så langt som mulig fulgt IUCN sine retningslinjer. Det viktigste kriteriet for fastsettelse av mørketallene omfatter en vurdering av hvor godt arten er ettersøkt i potensielle forekomstarealer. Her vil også artenes utbredelsespotensial i Norge være avgjørende. Mørketall er i hovedtrekk avrundet til runde tall (x5, x10, x20, x30, x50, eller x100).

Grunnregelen for bruk av underkriteriet kraftig fragmentering har vært at >50 % av individene finnes i små og isolerte delpopulasjoner der reetablering av utdødde delpopulasjoner er svært lite sannsynlig. Den kritiske avstanden mellom delpopulasjonene er avhengig av den enkelte arts sprednings- og etableringsevne og vurderes derfor individuelt, men et utgangspunkt har vært at delpopulasjoner adskilt med mer enn 50 km regnes som isolerte. Det har imidlertid vært svært nyttig å kunne bruke den nasjonale tilpasningen trolig kraftig fragmentert i tilfeller der det har vært vanskelig å vurdere om bestanden er fragmentert eller ikke.

Vi har vurdert tilbakegang gjennom å kombinere funnfrekvens med ettersøkingsgrad, og ved å bruke arealstatistikk for habitattyper der dette finnes. Vi har også sett på trender i naboland, særlig for arter der datagrunnlaget i naboland er bedre, og der påvirkningsfaktorene i stor grad er de samme som hos oss. Mange arter, særlig i de høyeste rødlistekategoriene, har svært få forekomster (ofte 1-10). Det kan være vanskelig å avgjøre trender i populasjonsutvikling i et så lite datamateriale. I disse tilfellene har derfor utviklingen av habitatene i utbredelsesområdet vært viktigere enn usikre endringer i funnfrekvens.

Vepser har vanligvis kort generasjonstid, og vurderingene er basert på et tidsintervall på 10 år ved bruk av A og C- kriteriet, etter IUCN sine retningslinjer. Denne tidsrammen oppfattes som relativt kort for å si noe om bestandssvingninger hos insekter. Datatilfanget på enkeltarter over en 10-års periode er ofte ganske lite, og i de fleste tilfeller alt for lite til å oppdage trender. Selv ved ekstrapolering av trender over lengre tidsperioder er datagrunnlaget svært tynt. A-kriteriet populasjonsreduksjon er derfor i svært liten grad brukt hos vepser bortsett fra arter knyttet til kulturlandskap i rask endring. C-kriteriet liten populasjon og pågående bestandsreduksjon krever kunnskap om individtallene i populasjonen, og er derfor lite egnet for insekter, men hos sosiale insekter kan kriteriene C og D1 antall reproduserende individ bli utslagsgivende siden antall individer er forholdsvis lavt hos f.eks. maur, humler og stikkevepser. Antall reproduserende individer hos sosiale insekter er beregnet som antall bol/tuer x 1,5. Den nåværende bruken av kategorien datamangel DD for vepser omfatter særlig arter med svært få nyere funn, kombinert med dårlig kunnskap om spesifikke habitatkrav, og negative påvirkningsfaktorer.

Totalt er 47 vepsearter ikke egnet for vurdering, kategori ikke egnet NA. Dette er i hovedsak introduserte arter eller arter som vi antar ikke har reprodusert i Norge i mer enn 10 år siden 1800. Totalt 125 plantevepser er satt til ikke vurdert NE fordi det er taksonomisk usikkert eller svært dårlig kunnskap om forekomst i Norge. 

Antall rødlistearter 

Totalt 954 arter, 372 plantevepser og 582 broddvepser, er rødlistevurdert. Av disse står 49 arter av plantevepser og 190 arter av broddvepser på Rødlista 2015.

Årsak til rødlisting

De aller fleste artene av vepser er rødlistet med basis i B-kriteriet, vanligvis begrenset forekomstareal B2 i kombinasjon med underkriteriet pågående reduksjon av kvalitet og/eller areal av artens habitat. For en del arter har det også vært aktuelt å bruke underkriteriet kraftig fragmentering, eller trolig kraftig fragmentering som gir en noe lavere kategori. Dette er først og fremst et uttrykk for at B-kriteriet fungerer best for å vurdere insekter, men det er også et utslag av at Norge har relativt begrensete og fragmenterte arealer som er potensielle leveområder for varmekjære arter. Slike arter er i første omgang geografisk begrenset til kystnære områder på Sør-Østlandet og i andre omgang til spesifikke naturtyper. Denne regionen tilhører de tettest befolkete områdene i Norge, noe som medfører at artenes leveområder utsettes for negative påvirkningsfaktorer.

I de tre tilfellene der A-kriterier populasjonsreduksjon har vært brukt, har vi basert dokumentasjonen av bestandsnedgang på antatt redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller habitatkvalitet i de forutgående 10 årene (A2).

D2-kriteriet begrenset forekomstareal eller antall lokaliteter har blitt vurdert for alle arter, men er eneste gjeldende kriterium for bare 5 arter. Dette skyldes at mange slike små populasjoner også er i tilbakegang, og dermed blir B-kriteriet overstyrende for hvilken rødlistekategori arten oppnår. C liten populasjon og pågående populasjonsreduksjon og D1 antall reproduserende individer kan lett slå inn på sosiale insekter siden antall reproduserende individer ofte blir påfallende lave.  Kriterium D1 er kun brukt som eneste gjeldende kriterium i ett tilfelle (geithams), mens C-kriteriet kun er gjeldende kriterium tre ganger på hhv. amasonemaur, kløverhumle og gresshumle.

En rekke faktorer kan påvirke populasjonsutviklingen hos vepser. For en del broddvepsarter skyldes tilbakegangen forandringer i jordbrukets kulturlandskap, med tap av egnete plasser til å legge reir (åpen soleksponert sandjord, hule trær, soleksponert død ved som tørrgadd eller ubehandlete trevegger, steinurer osv.). I tillegg er reduksjon i arealer av blomsterenger, bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel viktige årsaker til tilbakegang. De sistnevnte faktorene påvirker spesielt biene som i stor grad er spesialiserte pollinatorer. En rekke arter av broddvepser er også knyttet til åpne sandområder og varme jordskrenter, og påvirkes negativt av reduksjon av slike naturtyper.

Endringer fra 2010 til 2015

I Rødlista for 2010 ble gruppene plantevepser og broddvepser vurdert, samt 463 arter av parasittvepser. Denne revisjonen omfatter kun plantevepser og broddvepser.  Rødlista for 2015 inkluderer 239 arter av plantevepser og broddvepser til forskjell fra 203 arter i Rødlista for 2010. Av disse er 49 plantevepser og 190 broddvepser i 2015 mot 43 plantevepser og 160 broddvepser i 2010. Om vi tar hensyn til at denne rødlistevurderingen omfatter 38 nye broddvepsarter og 38 nye plantevepsarter, oppdaget i Norge etter 2010, er andelen rødlistearter så å si uforandret. Totalt 16 planteveps- og 20 broddvepsarter har gått ut av Rødlista siden 2010.

Det er relativt store endringer i hvilken kategori de ulike artene har blitt vurdert til, men det er sjelden at disse endringene utgjør mer enn ett trinn på kategoriskalaen. Hos broddvepser har flere arter blitt vurdert til kritisk truet CR, sterkt truet EN og sårbar VU, og færre arter har blitt vurdert til nær truet NT i 2015 enn i 2010. De fleste av NT-artene fra 2010 har nå blitt vurdert som livskraftige LC. To arter som ble vurdert til regionalt utdødd RE i 2010 er gjenfunnet i siste periode (Ancistrocerus gazella og Methocha articulata). Samtidig har en art i kategorien datamangel DD i 2010 blitt vurdert til RE (Stelis phaeoptera). Totalt 17 arter av broddvepser regnes nå som regionalt utdødd. Av disse er 12 bier, 4 murervepser og en graveveps.

Årsaken til endringene i kategori fra 2010 til 2015 skyldes i hovedsak økt kunnskap om utbredelse og habitatbruk gjennom omfattende kartleggingsvirksomhet de siste fem årene. For eksempel har kunnskapen om spesielt viktige vepsehabitat som tørre, åpne områder i lavlandet gitt mye ny kunnskap gjennom offentlig satsing. I tillegg har registreringer gjennom Artskart gitt mye nye data. Når det gjelder bruken av kriterier, er det små endringer.

Ekspertkomité

Ekspertkomiteen har bestått av leder Frode Ødegaard og Ole J. Lønnve. Utover dette har følgende bidratt med data eller kommentarer: Johan Abenius, Roald Bengtson, Øistein Berg, Kai Berggren, Anders Endrestøl, Arne Fjellberg, Lars Ove Hansen, Erik Heibo, Sven Hellqvist, Atle Mjelde, L. Anders Nilsson, Kjell Magne Olsen, Thor Jan Olsen, Juho Paukkunen og Arnstein Staverløkk. 

Referanser

Artsdatabanken (2015) Artskart 1.6

Paukkunen J, Rosa P, Soon V, Johansson N, Ødegaard F (2014) Faunistic review of the cuckoo wasps of Fennoscandia, Denmark and the Baltic countries (Hymenoptera: Chrysididae). Zootaxa 3864: 1-67

Ødegaard F, Staverløkk A, Gjershaug JO, Bengtson R, Mjelde A (2015a) Humler i Norge. Kjennetegn, utbredelse og levesett. Norsk institutt for naturforskning, Trondheim

Ødegaard F, Staverløkk A, Olsen KM, Gjershaug JO (2015) Towards a new era for the knowledge of ants (Hymenoptera, Formicidae) in Norway? Nine species new to the country. Norwegian Journal of Entomology 62: 80–99