Panagaeus bipustulatus
Panagaeus bipustulatus er ei middels stor løpebille med et karakteristisk fargemønster i rødt og svart. Arten har sin hovedutbredelse i sørligere deler av Europa, men har hos oss en helt isolert forekomst i indre Sogn, der den lever i varme tørrbakker.
- Innhold
- Kjennetegn
- Levesett
- Utbredelse
Kjennetegn
De to norske artene i løpebilleslekten Panagaeus karakteriseres ved at de har fire store røde flekker på dekkvingene som ellers er svarte. Framkroppen, bein og antenner er også svarte. Dette skiller dem fra alle andre norske løpebiller. Løpebilla Lebia cruxminor har imidlertid også fire røde flekker, men denne har gulrødt halsskjold. Panagaeus-artene er middels store løpebiller som er 6,5–9 mm lange, og som ellers karakteriseres ved nokså utstående øyne, rundt halsskjold og grov punktur på kroppen. Panagaeus bipustulatus (mindre enn 7,5 mm lang) skilles fra den nærstående Panagaeus cruxmajor (større enn 7,5 mm) ved at halskjoldet er nesten like langt som bredt, mens det hos Panagaeus cruxmajor er tydelig bredere enn langt. I tillegg når de bakerste røde flekkene ikke ut til sidekanten. De to artene har også vidt forskjellig levested. Panagaeus bipustulatus lever i varme tørrbakker, mens Panagaeus cruxmajor lever på fuktig mark.
Levesett
Arten er svært varmekrevende og lever på åpne, tørre marker på lettdrenert jord, gjerne på sand eller grusbunn. Den oppholder seg gjerne under steiner, i tørr mose eller i strøfall under einerbusker eller lignende. I Sverige forekommer arten blant annet på alvarmark. Den norske lokaliteten er en sørvestvendt tørrbakke ved Sogndal, der vegetasjonen holdes naturlig åpen ved snøskred og ras. Mikroklimaet på slike steder kan sammenlignes med det man finner på for eksempel Öland og Gotland. Arten forekommer trolig naturlig i lave populasjoner da man som regel finner den kun enkeltvis. Den overvintrer som voksen og påvises særlig på våren da forplantningen foregår.
Utbredelse
I Norge er Panagaeus bipustulatus kun kjent fra en isolert lokalitet i indre Sogn. Nærmeste forekomst ellers er i sørøstlige deler av Sverige og Danmark der den også forekommer svært spredt. Arten er ellers utbredt fra Vest-Europa til Kaukasus og til Estland.
Kilder
Andersen J og Hanssen O (1992). Løpebiller med isolert forekomst i Norge. Insekt-Nytt 17(2): 5-16
Bangsholt F (1983). Sandspringernes og løpebillernes udbredelse og forekomst i Danmark ca. 1830-1981. Danmark Faunistisk bibliotek, Bind 4. Scandinavian Science Press Ltd., København, 271s.
Bøthun SW (2003). Biologisk mangfold i Leikanger kommune. Aurland Naturverkstad BA. Rapport 3. 2003, 46s.
Freude H, Harde KW og Lohse GA (2004). Die Käfer Mitteleuropas. Band 2. Carabidae. 2. Auflage. G. Müller, Motzfeld, 521s.
Hansen V (1968). Biller XXIV. Sandspringere og løpebiller (Cicindellidae og Carabidae). 2. omarbeidede udgave. Danmarks Fauna 76. G.E.C. Gads Forlag, København, 353s.
Lindroth CH (1945). Die Fennoscandischen Carabidae 1. Spezieller Teil. Göteborgs K. Vetensk. Vitterh. Samh. Ser. B., 4: 1-709.
Lindroth CH (1986). The Carabidae (Coleoptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna Ent. Scand. Vol 15 (2). E.J. Brill/Scandinavian Science Press, Leiden, s 226-498.