Damfrosk Pelophylax lessonae (Camerano, 1882)

Kroppslengde: hunner vanligvis opptil 7 cm, hanner vanligvis opp til 6 cm. Kontinentale populasjoner blir noe større, opp til 9 cm.

Damfrosk er en middels stor, nokså kompakt frosk. Huden er relativt glatt. Langs hver side av ryggen løper en bred, utstående hudfold. Bakbeina er relativt korte og har godt utviklet svømmehud. Den innerste tåa har en stor, utstående, nokså symmetrisk halvsirkelformet fotrotsknute. Frambeina mangler svømmehud. Hannens tommel er noe fortykket. Hodet sett ovenfra er ganske spisst. Øynene sitter nokså tett sammen oppå hodet og ser skrått oppover, en tilpasning til å kunne se over vann mens resten av dyret er nedsenket. Hannens kinn kan blåses opp og brukes som lydorganer (kvekkeposer). Kroppsfargen varierer en hel del, fra overveiende grønn, til brun uten antydning til grønt. Kroppen har vanligvis mørke flekker, særlig i bakre del. Langs ryggen løper vanligvis en smal, lys ryggstripe. De utstående hudfoldene langs hver side av ryggen er vanligvis også lysere enn ryggen for øvrig, slik at frosken i praksis ofte har tre lyse lengdestriper som strekker seg bakover fra hoderegionen. Bakbeina har vanligvis mørke tverrbånd. Snuten har vanligvis lys farge som fortsetter bakover i et bånd under øyet til kroppssiden. Øyet har gyllen iris og horisontalt oval pupill. Hunnene har vanligvis mer framtredende mørke tegninger enn hannene. Hannens kvekkeposer er hvite.

I Norge finnes det både naturlige og innførte populasjoner av damfrosk. De to gruppene tilhører to ulike genetiske former («clader») og har svært forskjellig utseende. Populasjonene i Agder representerer en nordlig form av damfrosk som finnes naturlig her. Hos disse er hunnene rent brunmønstrete uten noe grønn innblanding, mens hannene har noe grønn farge på særlig den fremre delen av kroppen. Populasjonene på Finnøy i Rogaland stammer derimot fra utsatte, polske individer og representerer den kontinentale formen av damfrosk som dominerer i mesteparten av Europa. Disse individene er mer eller mindre helgrønne med et mønster av svarte flekker.

Egget er mellom 1,2 og 2,1 mm stort. Oversiden er brun, mens undersiden er hvitgul. Hvert egg er innkapslet i gjennomsiktig gelé, og eggene legges i klaser med vanligvis rundt 500 egg.

Rumpetrollet blir vanligvis 50 til 75 mm langt. Halen er vanligvis 1 til 1,5 ganger så lang som kroppen. Halefinnen er tydelig tilspisset bakerst. Kroppen varierer fra olivengrønn til brunlig eller nesten svart og har tallrike gylne og mørke flekker. Halefinnen har tallrike mellomstore, brunlige flekker. Buksiden er lys.

Damfrosk finnes i Mellom-Europa, enkelte deler av Nord- og Syd-Europa samt et lite stykke inn i Russland. I Nord-Europa finnes den i et lite område på østkysten av Sverige, et lite område lengst syd i Finland, samt i Norge. Arten er delt i en kontinental og en nordlig form. Den nordlige formen finnes i Storbritannia, Norge, Sverige, Finland og Estland. Bestanden i Storbritannia døde ut i 1999, men arten har i ettertid blitt gjeninnført dit fra Sverige. Den kontinentale formen omfatter resten av artens populasjoner i Europa og Russland.

Damfrosk er kjent fra noen få tjern i Aust-Agder, hvor den først ble oppdaget i 1986 og ble grundigere undersøkt fra 1996. Dette er en naturlig forekomst som tilhører den nordlige formen av arten. I 2003 ble polske individer av damfrosk og hybridfrosk satt ut på Finnøy i Rogaland. De to artene har etablert seg på Finnøy og finnes nå i mange ulike typer vann over hele øya. Disse damfroskene tilhører den kontinentale formen av arten.

Damfrosk lever både i skogsterreng, åpent heilandskap og kulturlandskap med små, grunne dammer, pytter og grøfter. På våre breddegrader benytter den først og fremst litt dypere, næringsfattige skogstjern. De naturlige populasjonene i Aust-Agder lever i slike næringsfattige skogstjern med åpne myrkanter rundt, mens de utsatte populasjonene i Rogaland har etablert seg i flere ulike typer terreng og ulike vannmiljøer.

Damfrosk er sterkt knyttet til vann og tilbringer mesteparten av tiden sin i vannet eller langs bredden. Den holder seg ikke nødvendigvis til gytedammen gjennom hele sesongen, men kan i stedet oppsøke litt mindre og grunnere dammer utenom gytetiden. Den er overveiende dagaktiv og solelskende, men kan også være ute om natten og lete etter mat i områdene rundt dammen. Menyen består av alt som får plass i munnen, fra ulike invertebrater til andre amfibier. Arten er også til dels kannibalistisk.

Arten er varmekjær og våkner fra dvalen og gyter senere enn de fleste andre norske amfibiene. Gytingen foregår fra midten av mai til slutten av juni, og skjer først etter at gytedammene har blitt godt oppvarmet. I Sverige starter eggleggingen først når vanntemperaturen er +16°C. Normalt skjer gytingen først rundt midten av juni.

Gytingen foregår primært om dagen, men kan også foregå om natta hvis det er varmt nok. Begge kjønn lager lyd, men bare hannen har kvekkeposer. Arten kan lage flere ulike lyder til ulike formål, blant annet revirlyder og protestlyder. Selve lokkelyden er en høy, vibrerende lyd med litt over ett sekunds varighet. Et stort kor kan høres på rundt en kilometers avstand.

Eggklasene legges vanligvis 10–20 cm under vannoverflaten på vannplanter. Hver hunn legger oftest 3–4 eggklaser. Rumpetrollene bruker et sted mellom to og fire måneder på utviklingen avhengig av vanntemperaturen. De spiser ulike typer dødt organisk materiale, bakterier og mikroorganismer. Rumpetrollene gjennomgår forvandlingen til frosker en gang mellom begynnelsen av august og slutten av september. I særlig kalde år hender det at rumpetrollene ikke rekker å gjennomføre utviklingen før vannet fryser, noe som kan medføre at hele kullet dør. De nyforvandlede froskene forlater dammen i løpet av få dager for å finne egnede overvintringsplasser på land. Både unge og eldre damfrosker overvintrer trolig i hovedsak på land nedgravd i bakken.