1. Arter på nett
  2. Flaggermus Chiroptera

Trollflaggermus Pipistrellus nathusii (Keyserling and Blasius, 1839)

Forrige Opp Neste

Trollflaggermus Pipistrellus nathusii er en middels stor flaggermus med variabel pelsfarge. Trollflaggermus migrerer årlig og kan trekke mer enn 2000 km mellom sommer og vintersted. Forekomsten i Norge er derfor svært sporadisk.

Trollflaggermus.
Creative Commons Attribution Share-alike | Evgeniy Yakhontov

Trollflaggermus er først og fremst kjent for å migrere gjennom Norge om høsten. Den har en ensfarget pels som kan varierere noe gjennom året. Den er noe større enn den nært beslektede dvergflaggermusen.

Kjennetegn

Trollflaggermus er middels stor med normalvekt 6 til 10 g og underarmslengde 32 til 37 mm. Den har variabel, dog ofte rødbrun pels. Pelsfargen kan endre seg noe gjennom året, med en mer rødbrun farge på sommeren, mørkebrun pels på sensommeren, samt mer grålige tupper utover høsten. Magen er svakt lysere. Ryggsiden av halemembranen er pelskledd til omtrent halvveis ned membranen.

Utbredelse

Det er per dags dato ikke påvist noen ynglekolonier eller hunndyr i Norge, men arten ser ut til å være til stede hele sommerhalvåret i Rogaland og Agder. Observasjoner i resten av Norge er mer sporadisk og forekommer primært i september. Dette er sannsynligvis individer som migrerer over Norge fra Russland til Storbritannia. Det er også flere observasjoner av trollflaggermus på norske oljeplattformer om høsten.

Arten forekommer ellers i store deler av Europa, men utbredelsen varierer gjennom året.

Levevis

Arten forekommer primært i forskjellige former for skog. Under trekket ser habitater i tilknytning til vann ut til å være spesielt viktig.

Nyere funn viser at den kan trekke mer enn 2000 km, som er svært langt for flaggermus. Under trekktiden er arten spesielt utsatt for kollisjon med vindmøller (Voigt m.fl. 2016).

Yngling foregår som oftest nordøst i Europa, mens overvintring foregår primært i sørvest. Overvintrende individer har nylig blitt påvist i Finland (Blomberg m.fl. 2021).

Forvekslingsarter

Trollflaggermus er større enn dvergflaggermus Pipistrellus pygmaeus. Underarmen hos trollflaggermus er oftest lenger enn 32 mm. Hos dvergflaggermus er den vanligvis kortere enn 32 mm. Hos trollflaggermus er den 5. fingeren oftest lenger enn 40 mm, mens den vanligvis er kortere enn 40 mm hos dvergflaggermus.

Trollflaggermus kan også forveksles med tusseflaggermus Pipistrellus pipistrellus, men det er ingen sikre funn av denne arten i Norge.

Dvergflaggermus.
Dvergflaggermus Pipistrellus pygmaeus (Leach, 1825)

Lyd

Trollflaggermus roper relativt korte (5–10 ms) og hyppige (5–10 per sekund) ekkolokaliseringsrop. Høyeste styrke i desibel i åpent habitat er oftest mellom 35–40 kHz. I tettere habitat er høyeste styrke i desibel noe høyere i frekvens (38–43 kHz).

Creative Commons Attribution | Rune Sørås

Et eksempelopptak som viser tre ekkolokaliseringsrop fra trollflaggermus, hvor y-aksen viser frekvensene ropet utgis på (kHz), mens x-aksen henspeiler tiden (i millisekunder). I det gitte eksempelet er det flere essensielle komponenter som kan analyseres: ropene starter på omtrent 80 kHz, har en høyest desibel ved omtrent  43 kHz, og avsluttes ved omtrent 39 kHz. Ropene varer i omtrent 8 ms og er etterfulgt av en pause på omtrent 100 ms. 

Kilder

Blomberg AS, Vasko V, Salonen S, Petersons G og Lilley TM (2021). First record of a Nathusius' pipistrelle (Pipistrellus nathusii) overwintering at a latitude above 60°N. Mammalia 85: 74–78. http://doi.org/10.1515/mammalia-2020-0019

Voigt CC, Lindecke O, Schönborn S, Kramer-Schadt S og Lehmann D (2016). Habitat use of migratory bats killed during autumn at wind turbines. Ecological Applications 26: 771–783. http://doi.org/10.1890/15-0671