Niland Alopochen aegyptiaca (Linnaeus, 1766)

Nilanda er på størrelse med kortnebbgåsa. Kroppslengden er 63–73 cm, og vekten 1800–2350 gram. Bortsett fra rustand, skiller den seg markant ut fra de andre endene og gjessene i utseende. Bryst og kroppssidene er gråaktige, ryggen brunlig. Den har en liten, brunaktig flekk på brystet, og gjerne en brunaktig ring på halsen. Stjerten er svart. Vingene har et stort, hvitt felt på fremre del, og er ellers i hovedsak svarte. Hodet er gråbrunt, og øyet er omkranset av en brunlig maske. Nebb og føtter er farget rosa, og øynene er oransje. Kjønnene er like i fjærdrakt, men hannen er litt større og har lengre hals.

Ungfuglene ligner de voksne, men er blassere i fargen, og mangler øyemaske samt den brune brystflekken.

Lyden består av en gåselignende, hes og utdratt kakling «kaaah-kaaah».

Arten forekommer i første rekke ved vann og vassdrag, men den kan påtreffes også i jordbrukslandskapet (enger og gressmarker).

Nilanda spiser hovedsakelig plantemateriale som for eksempel gress, urter og korn, men den kan også beite på vannplanter.

Arten er monogam, og paret holder gjerne sammen hele livet. Begge kjønn hekker som regel fra de er to år gamle. Nilanda hekker enkeltvis, og forsvarer hekketerritoriet aggressivt mot både artsfrender og andre arter. Reiret plasseres gjerne på bakken, men det kan også plasseres i trær. Det bygges som regel nært vann, gjerne på små øyer i ferskvann. Reiret bygges av gress og andre plantematerialer, og fores med dun. Eggleggingen i Europa skjer som regel i perioden mars-april. Den legger vanligvis 5–11 (1–22) kremhvite egg, som hunnen ruger alene i 28–30 dager før de klekkes. Hannen vokter og forsvarer reiret aggressivt under rugingen. Ungene forlater reiret straks etter at de er klekket. De passes av foreldrene, men finner maten selv, inntil de er flygedyktige etter 55–75 dager. De holder seg sammen med foreldrene gjennom den første vinteren.

Nilanda kommer opprinnelig fra tropiske og subtropiske områder i Afrika. Den ble innført til Storbritannia på 1600-tallet, og Nederland på 1960-tallet. Siden 1970-tallet har den spredt seg til flere land i vestlige og sentrale deler av Europa, inklusive Danmark. Det første individet i Norge ble observert i 2002. Siden den gang er 1–2 individer sett tilnærmet hvert år, men ingen hekkefunn er så langt (2022) dokumentert. De aller fleste observasjoner gjøres i perioden januar–mai, og i de sørligste delene av landet. Det nordligste funnet er fra Bodø, Nordland.

Nilanda hekker ikke i Norge.

Nilanda er umiskjennelig, og kan ikke forveksles med noen annen art som forekommer regelmessig i Norge. Den har imidlertid likheter med rustand. Dette er en art som observeres sporadisk i Norge.

Rustanda har en oransjebrun underside, ikke grålig som hos nilanda. I tillegg kan artene skilles på nebb- og fotfarge (rustand svart, niland rosa). Beina og halsen hos rustanda er kortere enn hos nilanda, og dessuten mangler førstnevnte den brunlige masken rundt øyet som er så iøynefallende hos nilanda. Rustanda har svarte øyne, mens nilanda sine øyne er oransje.