Evjeblomslekta Elatine L.

De fire hjemlige artene er ettårige med krypende, trinne, lyse stengler (med unntak, se trefelt evjeblom Elatine triandra) og motsatte, butte blad som står opp på oversiden av stenglene. Den femte, innførte arten, kransevjeblom Elatine alsinastrum, er ett- til flerårig og har kransstilte blad. Bladenes størrelse, form og bladskaft varierer med forholdene på voksestedet: vanndybde, strømforhold, blottlegging og substrat. Hvite røtter dannes ved bladfestene på stengelens underside. Stenglene er ofte grenet. Ofte vokser flere grenete individer sammen og danner rene matter.

Evjeblom-artene har så godt som alltid blomster og/eller frukter. Som hovedsakelig ettårige planter er det viktig med god frøproduksjon for å opprettholde bestander og for å spres, men de kan også formere og spre seg vegetativt. Ørsmå blomster utvikles i bladhjørnene; de er tre- eller firetallige, dvs. med henholdsvis tre eller fire begerblad og kronblad. Krysspollinering skjer med vann og er vanlig, men selvpollinering i kleistogame (lukkete) blomster er også vanlig. Fruktene er små, runde, eventuelt noe flattrykte kapsler som sprekker opp i tre eller fire fliker. Frøene er tallrike, langstrakte og litt til sterkt krummete med karakteristiske tverr-ribber. De er først gulbrune og blir brune etter hvert. Frøene spres med vann eller planten spres med løsrevne skuddbiter. Spredning i fjærdrakten og i mudder på benene til våtmarksfugl kan heller ikke utelukkes, selv om denne spredningsmåten ikke ser ut til å være lagt vekt på i litteraturen. Det er likevel den mest sannsynlige forklaringen på spredning mellom vassdrag.

Voksestedene til evjeblom-artene er grunne eller periodevis tørrlagte arealer i ferskvann eller av og til i brakkvann, alltid med finkornete sedimenter som leire, silt eller fin sand. Alle artene er konkurransesvake og faller ut dersom voksestedene inntas av mer grovvokste planter. Morfologiske trekk som stengellengde og bladform varierer en del avhengig av vanndybde, strømforhold og blottlegging. Langstrakte former er vanlige når plantene er helt neddykket, mens korte skudd og blad er karakteristisk for planter på strender som er blottlagt en større del av vekstsesongen. På svært grunt vann og på blottlagte strender ser en ofte bare toppen av bladene og de øverste blomstene stikke opp av mudderet.

Artene har en mer eller mindre sørlig utbredelse i Norge og finnes i lavlandet og dalførene nord til Nord-Trøndelag. I Nord-Norge er én eller to arter funnet et par steder på Senja i Lenvik (Troms) og én art i Pasvikdalen i Sør-Varanger (Finnmark). I Sør-Norge vokser ofte to eller tre evjeblom-arter sammen i blandete bestander.

Grunnkromosomtallene i slekta er x = 9 og 10, og artene er varierende polyploide.

Evjeblom-artene vokser i relativt artsfattige plantesamfunn og under nokså ensartete økologiske forhold. De kan lett forveksles. I tillegg kan to eller til og med tre av artene vokse i blandete bestander. Alle funn av evjeblom i Norge bør dokumenteres med forsiktig innsamling (som deponeres i ett av de offentlige herbariene) og verifisering av de viktigste morfologiske kjennetegnene. Karakterer som bør undersøkes, er om bladene er kortstilkete eller langstilkete, om blomstene er stilkete eller sittende, tre- eller firetallige (antall begerblad, kronblad og pollenbærere) og frøform.

Evjeblom-artene kan fort forveksles med en del andre arter, særlig når også de er dekket av bunnsedimenter og bare butte bladtupper stikker opp. Slike bør graves opp for videre undersøkelse. Mulige forvekslinger er f.eks. med vasshår-arter Callitriche, småvokste maure-arter Galium, vasskryp Lythrum portula, kildeurt Montia fontana, forglemmegei-arter Myosotis, evjesoleie Ranunculus reptans mfl.

Fremstad E. Evjeblomslekta Elatine L. ​https://www.artsdatabanken.no/Pages/338349. Lastet ned <dag.måned.år>