Naken – men ikke forsvarsløs
Nakensneglene har en av de mest fantastiske forsvarmekanismene blant dyr under vann. I 25 år har forskere og amatører kartlagt nakensnegler i Norge.
Innhold
– De har en av de mest fantastiske forsvarmekanismene blant dyr under vann, sier Christian Skauge. Han er en av initiativtakerne til en dykkerdugnad for å finne og kartlegge nakensnegler.
Folkeforskningen har vært svært viktig for tilfanget av observasjoner og bilder for å lære mer om nakensneglene. Det er særlig to artsprosjekt støttet aa Artsdatabanken som har vært viktig for å få mer kunnskap om nakensneglene.
- Artsprosjektet Nakensnegler i Sør-Norge.
- Artsprosjektet Nakensnegler i Finnmark - #Sneglebuss.
Skauge har vært fasinert av nakensnegler siden 2005:
– De er fargerike, vakre og litt unorske. I Norge er det mye som ikke har så sterke farger. Nakensneglene er nødt til å spise helt bestemte ting for å få det forsvaret de trenger. Det er det mest fantastiske av alle rare ting i dyreriket, mener han.
Nå kan du se og lese om alle de kartlagte sneglene på våre nettsider. Presentasjonene er utarbeidet av Torkild Bakken og Jussi Evertsen ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Folkelig dykkerdugnad
Nakensneglesafari er navnet på den årlige samlingen i Gulen der en rekke dykkere og amatørforskere møtes for å dykke etter nakensnegler. Gjennom denne samlingen, og entusiastiske observatører ellers, har det kommet inn masse nyttig materiale til nakensnegleprosjektet.
– Amatørfotografene som har vært med på dette har også blitt mye bedre på biologien, så det å engasjere både amatører og forskere har fungert godt. Amatørfotografer står for en viktig del av tilfanget på bilder, observasjoner og informasjon, sa førsteamanuensis og marinbiolog ved NTNU, Torkild Bakken da vi først skrev om nakensnegleprosjektet.
Christian Skauge er en av driverne bak denne folkeforskningsdugnaden, og forteller at det går litt sport i å observere og fotografere de nakensneglene det er få av eller som er vanskelig å få øye på.
– Når det er kort tid igjen av en samling og noen sier at vi gjerne skulle hatt bilde av en nakensnegle som er bitteliten og sjelden observert, da blir det litt rush for å få til det på de timene vi har igjen. Og flere ganger har det skjedd at vi har fått til nettopp det, ler Skauge.
Har fått oppkalt egen snegleart
En av artene Chistian Skauge har vært med på å finne, har blitt oppkalt etter ham.
– Det startet med at vi oppdaget en nakensnegle som så litt annerledes ut enn de andre.
Biologene mente at dette sannsynligvis var en art med et variabelt utseende, og Skauge slo seg nesten til ro med det. Et par år seinere oppdaget Skauge flere snegler som lignet, og la merke til at de oppførte seg på en annen måte enn andre. De sendte inn DNA-tester, og resultatet overrasket. Det var ikke bare én ny art, men tre!
– Den var ny fordi den ikke var beskrevet, ikke fordi den plutselig hadde oppstått. Den hadde alltid vært der, det var bare ingen som hadde sett det jeg så.
Artens navn ble Fjordia chriskaugei, oppkalt etter Christian Skauge.
– Det kommer til å stå i lærebøkene for evig. Dette er jeg utrolig stolt av, forteller Skauge.
Nå får flere greie på at disse dyrene finnes
Resultatene fra nakensnegleprosjektene er nå tilgjengelig på våre nettsider i form av tekst og bilder med åpen lisens. Dermed kan kunnskapen brukes fritt av alle, f.eks. til undervisning eller i oppslagsverk. Skauge mener slik formidling både er viktig for dykkere og de som ikke bruker tid å dukke under havoverflaten.
– Nå får i alle fall flere øynene opp for hva som finnes utenfor bryggekanten. Det betyr en god del. De fleste nordmenn vet nok ikke engang at det finnes nakensnegler her, mener Skauge.
Funnet av nye arter får oppmerksomhet som også kan føre til mer kunnskap blant dem som ikke i utgangspunktet er spesielt opptatt av disse artene, som for eksempel da Dendronotus yrjargul ble funnet på trøndelagskysten.