Maria fly fly gir minner om varme, lange sommerdager, med marihøna på fingeren og med et håp om at den vil fly slik at finværet fortsetter. Men visste du at de fine fargene varsler om vond smak, og at knærne kan skille ut gift?

Øyeflekket marihøne Anatis ocellata er en vakker marihøne som trives på nåletrær. Rund de svarte flekkene har den en hvit ring, noe som har gitt den navnet «øyeflekket».

Tekst: Karl Jørgen Marthinsen

Det er hele 56 arter marihøner som hører hjemme hos oss, og nå kan du lese om og se flotte bilder av alle på Artsdatabankens nettsider.

Mange marihøner i Norge

Det er Frode Ødegaard, førsteamanuensis ved NTNU Vitenskapsmuseet og Arnstein Staverløkk overingeniør ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) som har laget marihønesidene i Artsdatabankens tjeneste Arter på nett. 

 - I tillegg til de 56 artene som er naturlig hjemmehørende i Norge er to arter av fremmede arter også etablert. Det er den godt kjente harlekinmarihøna og i tillegg den bitte lille eføymarihøna forteller Frode Ødegaard.

Blant de fremmede marihønene er det altså etablerte arter hos oss, men også dørstokkarter og tilfeldig innførte arter.

- Flere arter blir jevnlig funnet som blindpassasjerer med planteimport eller sammen med frukt eller andre varer. De fleste av disse klarer seg ikke i klimaet i Norge, men noen kan tenkes å etablere seg her i framtida, hvis klimaet blir bedre og de blir importert jevnlig. Dette er såkalte dørstokkarter, forteller Ødegaard.

På grunn av endringer i klimaet, kan det også komme nye arter naturlig til Norge.

- Noen arter er på naturlig spredning i våre naboland, og med klimaendringene kan de klare å komme til Norge og etablere seg her. Vi har tatt med tre slike arter på marihønesidene. Det er lundmarihøne, hagemarihøne og bakkedvergmarihøne.

Frode Ødegaard jakter på den sjeldne sandmarihøna ved Kvitsanden på Røros.

Prikker, flekker, streker eller ensfarget

De fleste av oss tenker på marihøner som en art som er rød med svarte flekker, men det er altså 56 forskjellige hjemmehørende arter i Norge. Har så alle svarte prikker på rød bakgrunn?

 
- Det er nok de to artene sjuprikket og toprikket marihøne mange forbinder med marihøner. Disse er røde med henholdsvis sju og to svarte prikker, som navnene sier. Men artene ellers varierer mye i utseende. De fleste har ganske runde og trivelige former og har variasjoner av prikker, flekker og streker, ofte er de navngitt etter antall prikker eller flekker. Vi har for eksempel både to, fire, fem, sju, ti, elleve, tolv, tretten, fjorten, seksten, atten, nitten, tjueto og tjuefireprikket marihøne, så her gjelder det å telle riktig, sier Ødegaard. 

- Men ikke alle marihøner er store og fargerike med fine mønstre. Punktmarihøna kan for eksempel være så liten som 1,2 millimeter lang og er ensfarget svart, men med gul munn, antenner og legger, fortsetter Ødegaard.

Arnstein Staverløkk jobber med å ta bilde av arter både ute i naturen og inne i studio.

- Et artsbilde kan bestå av 50–60 bilder

Arnstein Staverløkk har tatt bildene av marihønene, både inne under kontrollerte former, men også av artene i naturen. Han fant harlekinmarihøna for første gang i Norge under arbeidet med mastergradsoppgaven ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og har hatt en forkjærlighet for marihøner siden det.

- Marihøner har fascinert meg med sin store variasjon i utseende og også levevis. Målet mitt siden studiedagene har vært å finne og å ta bilder av alle stormarihønene og larvene deres i naturen, forteller Staverløkk.

- Artsbildene på hvit bakgrunn er tatt ved hjelp av stacking-teknikk. Det vil si at man tar 50-60 bilder av marihøna i forskjellig fokusplan, og setter sammen til ett skarpt bilde til slutt, forklarer Staverløkk. 

- Belysningen er en utfordring når det er motiver med så reflekterende overflate. Kunsten er å prøve å gjøre refleksen så liten som mulig, samtidig som man beholder fargene og det naturlige skinnet i overflaten på artene. Marihønene som er fotografert i naturen er et resultat av flere år med feltarbeid på utkikk etter marihøner.

Spiser bladlus, sopp og planter

Marihøner er kjent for å spise bladlus, og det er kanskje en av grunnene til at de er så godt likt. Men ikke alle artene er bladlusspisere.

- De fleste marihønene lever av myke insekter, ofte bladlus og andre plantesugere, men tre arter hos oss spiser meldugg, altså sopp, og to av artene spiser planter. På verdensbasis finnes det over 6000 arter av marihøner, de fleste i tropene eller subtropiske strøk, og ca 1000 av disse er planteetere, forteller Frode Ødegaard

Rødlistete marihøner

Elleve av marihønene i Norge er oppført på Rødlista for arter. Tre av disse er truet og kategorisert som sårbar (VU), sju som nær truet (NT) og en har vi for lite kunnskap om til å gi mer presis kategori enn DD, datamangel.

- De fleste rødlistete marihøner er knyttet til tørre og varme habitater, som det nå er mangel på. Sandmarihøne for eksempel, finnes på Kvitsanda på Røros, Grimsmoen i Folldal og er nå også funnet i Karasjok. Tidligere kunne den finnes flere steder på Østlandet. Alle stedene er det åpne sandområder eller ugjødslete tørrenger der det blir svært varmt om sommeren. Slike steder har det blitt mindre av forteller Ødegaard

Giftige knær

Og så tilbake til det med giftige knær, hva er det for noe egentlig?

- Å være et lite insekt er forbundet med stor fare, svært mange lever av insekter. Marihønene har løst dette ved å produsere gift som de skiller ut fra knærne. De vakre fargene er varselfarger som gir beskjed til de som vil spise dem om at det ikke er lurt. Og det har jeg fått erfare, for jeg har nemlig ved et uhell fått en marihøne i munnen en gang. Da gikk jeg og spyttet i et par dager etterpå, for den smakte virkelig forferdelig vondt, avslutter Ødegaard.

Refleksblødning fra knærne hos harlekinmarihøne Harmonia axyridis